TorilssideiBolivia

fornying

2011-03-18T15:34:00.000-07:00

Da det gikk litt tid nå mellom innleggene benytta jeg muligheten til å forandre litt. Jeg har oppretta en ny blogg, adressa er: http://www.boliviadraaper.blogspot.com/ Der kan dere gå inn og se videre innlegg.
Velkommen!
Vennlig hilsen Toril

Den som har lite, har mye å miste!

2011-02-22T16:53:00.000-08:00

Nyhetssendingene er like fulle av vann for tida som elvene. I desember venta folk på regn for å redde avlingene. Mye tørka bort før det begynte å spire, da regnet normalt skulle kommet i november. Nå er det mye regn, for mye. Flere dager og netter på rad har det regna kraftig, og i fjella over oss regner det mer enn her nede i byen. Elvene fylles, jeg har aldri sett elvene så fulle, kloakksystemet kollapser, det er oversvømmelser nede i Cochabambadalen, folk evakuerer husa sine og prøver å redde så mye som mulig, avlingene renner bort i elvene som går langt over sine bredder eller i de elvene som skapes der det ikke er naturlig elv. I lavlandet i Cochabamba fylke er det enda verre. Vannet/regnet har tatt med seg hus, biler, busser, veier og folk. Nå snakker folk om at det blir lite mat dette året og derfor kommer prisene til å fortsette og stige. I tillegg er det streiker og protester for og mot økning av prisene på offentlig transportmidler. Det er store inngrep i folks husholdning i det som skjer i disse dager, folk som har lite fra før av. En psykolog sa en gang til meg at: "Den som har lite, har mye å miste". Jo flere mennesker jeg møter i livet mitt, jo mer ser jeg at dette er sant uansett hvilket område av livet det gjelder.

Julaften

2011-02-18T13:50:00.000-08:00

Tross streiker (se bloggen til Lene på sida), mangel på sukker, at en trenger advokat for å kjøpe sement og kraftig regnvær så hadde jeg julaften midt på dagen i dag. Julegavene fra Norge var kommet fram. Den fra Stokke var sendt den 4. november, den fra Etne den 18. november og den fra Hov i begynnelsen av desember og så landa de hos meg på den samme dagen. Lurer på hvilke runder de har tatt seg, hvor mange land de har vært innom eller hvor mange kontroller de har vært igjennom. Mange tanker dukker opp i en slik anledning. Men først og fremst en takknmlighetstanke til de som tenker på meg og sender meg gaver. Jeg ble både rørt og dypt takknemlig for de fine gavene og gode orda som jeg skal glede meg over leeeeeeeenge. Tusen takk til dere alle sammen.
En annen ting å glede seg over for tida er at nå er de nye bada/toalettene i bruk. Det mangler noen få malingstrøk, men ellers er alt klart og fint. Jeg er helt sikker på at det er de fineste toalettene i mils omkrets.
Til slutt kan jeg jo opplyse om at druene fra Tarija, altså de med steiner, er de beste druene i verden.

Skolestart

2011-02-06T11:27:00.000-08:00

Da var skolene i gang igjen og vi med dem. Jeg har fått meg noen nye erfaringer denne gangen. Jeg har både fått innblikk i hvordan innskrivingsprosessen på skolene foregår og det å stå i kø. Hvert år må elevene skrive seg inn på skolene, de som har gått året før har fortrinn og kommer som regel inn. Men av og til er det noen som flytter eller vil skifte skole av andre grunner. En familie vi har her ville skrive inn ungene sine på den nærmeste skolen dette året (tidligere gikk gutten på en annen skole litt lenger unna, fordi den var gratis, den nærmeste er privat og koster litt). Han skulle begynne i 2. klasse og søster i 1. klasse og så viste det seg at den yngre gutten skulle begynne i prekinder. Han er jo så liten så jeg hadde ikke tenkt på han, men han fyller fire år i juni så da er han innenfor grensa til å begynne - tre år gammel skal han begynne på en skole med litt over 900 elever. Jeg visste at det kunne bli vanskelig å få plass til ungene så jeg gikk på besøk til denne skolen før jul for å sette de på liste og dersom jeg gjorde det hadde det litt mer tyngde enn dersom mor gjorde det aleine. Da fikk jeg beskjed at den dagen innskrivingen skulle begynne måtte jeg komme sammen med mor tidlig for å stille meg i kø. Kø er noe de kan her i Bolivia, men det er forsåvidt et annet tema. Da dagen kom rusla jeg ut av huset kl. kvart på 5 på morgenen og da vi kom fram var vi omtrent nummer 40 i køen, noen kom visst veeeeeldig tidlig. Der stod vi da, eller satt, en liten gutt kom og satte seg ved siden av meg, han stod i kø sammen med mor si. Da vi etterhvert kom innenfor portene ble vi delt inn i grupper etter alder på ungene som skulle skrives inn, køen fra tidlig på morgenen viste seg ikke å ha noen ting for seg, men en erfaring rikere ble jeg. Raskt fant vi ut at det var fullt i 1. og 2. klasse, men gutten i prekinder var det plass til. Denne morgenen så jeg mange fortvilte foreldre som ikke fikk plass til ungene sine, "hva gjør jeg nå?" var spørsmålet jeg hørte mange ganger.
Her hos oss ville vi også at foreldrene kom for å skrive inn ungene på forhånd, noen gjorde det, mens andre kom den første dagen. Enda kommer det foreldre for å spørre eller skrive inn unger. Vi har nå skrevet inn 27 unger og det er mange den første uka, i tillegg har det kommet noen som enda ikke er skrevet inn. Vi har nå gitt tilbud tre dager i uka til noen av ungene, først til de som så vidt har klart å komme seg videre til neste klassetrinn. Med tid og stunder ønsker vi at alle skal få tilbud om tre dager, tror det vil hjelpe mye for mange. Vi har en fin gjeng med unger og voksne, håper og tror vi alle vil få et godt arbeids- og lekeår.

Det viktigste

2011-01-30T12:36:00.000-08:00

Ja, da var det viktigste på plass. En stor og en liten, her tenker vi på alle. Det mangler enda noen vegger mellom de to, men slik satt vi da, da jeg var liten, på en dobbeltseter med isopor på et kaldt og luftig sted.Men det er da fint også med utvikling.

Maling

2011-01-30T12:04:00.000-08:00

I dag kom en gruppe fra Rotaryungdommen til oss, de ville male. Så nå har de malt ferdig veggene ute med en sennepsgul farge. De kjøpte malingen så de fikk velge farge ut i fra ikke for mørk, ikke for lys og noe som ikke viser fingeravtrykk så godt. Da jeg så fargen, fikk jeg nesten litt bakoversveis, men så tenkte jeg at dette er til unger og fargen passer til de andre veggene på området. Til slutt ble den slett ikke verst og de gjorde en god jobb selv om det var første gang de hadde tatt på seg en slik jobb.

Her ser dere hele gjengen som kom i dag. De vil komme tilbake for å male inne på toalettene.

Til slutt måtte han opp på taket for å få den øverste kanten dekt og fin, han la seg ned og de andre dirigerte han hvor han måtte male litt til. Fikentreet fikk litt farge det også.

Fjelltur

2011-01-25T13:54:00.000-08:00

Det er mye fjell i dette landet, selv om 2/3 av landet består av lavland. I helga reiste jeg fra Cochabamba på 2600 m.o.h. til en landsby som ligger snaut 4000 m.o.h. Den heter Buena Vista, som betyr "God Utsikt". Og det var god utsikt og en nydelig beliggenhet på den landsbyen. Da jeg reiste derifra tenkte jeg at her kunne jeg bodd, langt fra lyskryss, bikkjer, tuting, køer, papirmøller, støy og forurensing. Jeg ville trengt et lite hus med kjøkken og bad (som ingen andre hus der hadde), jeg kunne jobba med familier, unger, tidlig stimulering, gått i fjella og hatt en liten kjøkkenhage med poteter, gulrøtter, løk og aba (hestebønne). Og innimellom ville jeg ønska meg besøk fra gamle kjente.

Da vi kom på kvelden møtte vi denne lille arbeidskaren. Han så at vannet tok en annen vei enn til plantene og det måtte ordnes opp i.

Her nede ligger landsbyen med åkerlapper i forgrunnen.

Kjøkkenet til husmor og bestemor.

Et nydelig og noe goldt landskap med abaåkeren i forgrunnen.

Bestemor

En sau ble slakta til ære for besøket, denne sauen blir melka av jenta på 9 år.

Til frokost før avreise dagen derpå måtte sauen spises. Den hadde ligget inne i en jordovn en drøy time.

ferietider

2011-01-13T08:02:00.000-08:00

Det er stille på bruket for tida. Ingen unger som kommer og går og gir lyd fra seg, ingen innkjøp av mat og materiell, ingen kø for å komme på do og kjøkkenet er ledig til en hver tid. Det er nå litt deilig også, en liten stund i alle fall, for om to og en halv uke så begynner vi på`n igjen. Noen punkter om det som har skjedd i det siste, inspirert av Lene som nå er kommet tilbake til "byen sin". Velkommen tilbake, Lene!

Etter jul har jeg hatt en downperiode, det hender man detter litt i hop etter en noe intens og travel tid.
Bygginga av bada har også hatt en stille periode, men flislegginga er ferdig. Nå er det småpuslerier som står igjen som dører, vinduer, insetting av toaletter, vasker og dusj, maling og litt elektrikerarbeid. Det mangler bitte litt på fasaden med sement, men sement har vært en stor mangelvare i hele landet i det siste. Dersom det har vært å oppdrive en sekk så har den kosta bortimot en halv gang mer enn vanlig. Jeg har sett på tv at mange har stått i kø i mange timer der de vet at det kommer levering.
Ja, jeg har kjøpt meg tv, første tv jeg har kjøpt i mitt liv. Det jeg hadde i Norge var avdanka etter mine foreldre som da kjøpte seg nytt. Tven jeg har kjøpt nå er en flatskjerm og den skal brukes til å informere meg om hva som foregår i landet og verden forøvrig, lære meg mer språk og til foreldre og unger til undervisning, foredrag og video.
Jeg har fått meg permanent oppholdstillatelse. I dag gjorde jeg siste finishen for å få meg nasjonalt identitetskort. Alle fingrene mine er brunsvarte etter sverten for å sette fingeravtrykk. Det har vært en lang prosess med erklæringer om at jeg er en hederlig person som ikke har noen onde hensikter, fra advokater, fra kriminalpolitiet, fra arbeidet mitt og at jeg kan gjøre opp for meg økonomisk. Alt må undersøkes, bevises og kopieres i mange eksemplarer.
Nå har jeg prøvd å begynne å jobbe litt igjen, med regnskap - alt må stemme, med kontrakter, planer for unger, foreldre og personale og andre ting.

Ønsker dere fortsatt en fin januar. Legg merke til etter hvert når fuglene begynner å synge.

Fram og tilbake er like langt.

2011-01-03T05:36:00.000-08:00

GODT NYTT ÅR ØNSKES DERE ALLE.

Da var vi tilbake til det gamle igjen. Evo gjorde retrett og tok tilbake alle prisøkninger. Nyttåraften kl 22.00 på kvelden viste han seg på tv og fortalte at prisene vil gå tilbake til der de var to dager tidligere. Da dekretet om prisøkninger kom ble det protester og opptøyer med en gang i de største byene, presidenten ville ta bort alle subsidier og erklærte en prisøkning på drivstoffer med opp mot 80 prosent. Tilgang på offentlige transportmidler er ganske viktig for folk her i landet, de er helt avhengig av det og den personlige økonomien påvirkes ganske kraftig av en slik prisøkning. På tv så jeg vold, steinkasting, stjeling, ødeleggelser og politi som sprang for livet. I slike situasjoner virker det som om folk mister kontrollen over seg selv, lovløsheten blomstrer og alt er tillat. Men politiet kom tilbake med tåregass og da måtte folket gi seg. Men det var planlag nye aksjoner fra i dag, mandag, av, så kanskje det var en av grunnene til at presidenten gjorde retrett, i tillegg til at han fikk mange av sine egne tilhengere mot seg og det var kanskje ikke venta etter de store valgseierne han har hatt.
I løpet av de to dagene klarte jeg å fylle opp bensintanken jeg da, ja, ja......

makt

2010-12-29T16:10:00.000-08:00

Her ser dere melkeposen før jul (den er av plast). Den var dekorert med julemotiv som den sikkert er i hele verden. Motivet fikk meg nesten i julestmning, men ikke helt. Her er det som kjent sommer på denne tida av året, men her på pakka vises det en helt annen årstid. Dette sier meg noe om hvem som har makt her i verden. På andre sida av kloden sitter de på penga og styringa, så får vi gjøre det vi kan for å nærme oss dem.

økonomi

2010-12-28T08:40:00.000-08:00

Det har vært stille og rolig i landet i lang tid, men i dag er det anderledes. På søndag kjørte jeg nedover til kirken, jeg var invitert av ei som jobber hos meg fordi sønnen hennes skulle konfirmeres. Da jeg runda et hjørne lenger ned så jeg en lang bilkø og skjønte ikke hvorfor den sto der. Etterpå fikk jeg høre at visepresidenten hadde varsla at bensinprisene skulle stige dagen etter (presidenten var i Venezuela). Ingen visste noe på forhånd, det var heller ingen spekulasjoner som gikk i den retningen. Seinere på dagen kjørte jeg samme veien og da var køen enda lenger, dvs. megalang. Prisene på de ulike drivstoffene økte i dag med opp mot 80 prosent og prisene på offentlig transportmiddel økte med 20 til 100 prosent avhengig av område og geografi. Slikt går da ikke stillferdig for seg og i dag er det store protester over hele landet. Bensinprisen har vært stabil de siste syv åra. Hele den politiske argumentasjon for denne prisøkningen har jeg ikke forstått enda, men det handler om drivstoffsmugling som de vil til livs og å nærme seg det internasjonale samfunnet. Smugling av ulike varer foregår over en lav sko og høye fjell her i landet. Det er jo heller ikke så lett å kontrollere når grensene mot andre land stort sett består av høye fjellområder eller dype jungelskoger. Det sies videre at denne prisøkningen vil føre til mer inflasjon og økte priser på andre varer. Det blir spennende å se hva som vil skje på denne fronten i den nærmeste framtid.

god jul

2010-12-24T13:53:00.001-08:00

God jul, feliz navidad, ønskes dere alle.

Juleavslutning 2. del

2010-12-19T10:58:00.000-08:00

På det forrige innlegget prøvde jeg å legge inn en videosnutt, den ble lasta ned, men siden så jeg den ikke på bloggen. Her kommer noen bilder fra festen vår på lørdag den 11 desember 2010. Det ble servert 82 middagstallerkener. Etter middagen var det klovnen som sto for det meste.

FØRJULSSTEMNING

2010-12-11T15:42:00.000-08:00

Det var bitende kaldt.
Sneen sto vannrett i luften.
Han gikk på gaten
og sang stille om Jesus.
En oppløpen gutt i Olabukser.

De mette, varme butikkvinduene
og de glorete pakkene
sluknet ved siden av ham
som bar gavenes gave
dypt i sitt eget sinn.

Ingrid Vibe-Muller

utflukt

2010-12-10T16:28:00.000-08:00

Med bussen full av viltre unger og bilen full av god mat, reiste vi på en utflukt til et grøntområde med basseng. Nøkkelordet ble: "storkose seg". Jeg lar bildene tale for seg selv

Rotary

2010-11-26T17:38:00.000-08:00

Vi begynner å bli kjent med Rotary i byen. Land Rotary i Norge har finansiert halvdelen av bada som vi bygger nå. De sa at vi kunne kontakte Rotary her i landet og det har vi gjort. I kveld hadde vi foreldremøte om tenner, tannhelse og forebygging. Dette er et viktig tema i et land hvor det selges godterier på og utenfor skolene. Det er mange som tjener penger på unger. I Rotary er det en del folk med utdannelse og en av de i ungdomsgruppa hadde temaet i dag. For to måneder siden hadde en annen av dem om temaet brannskader og barn og at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Veldig viktig tema da mange unger lager mat for foreldrene og med gasskomfyrer er sikkerheten noe anderledes enn med elektriske komfyrer.
For litt siden kom de også med noen poser med klær til oss som de hadde samla inn. Vi prøvde og vurderte og delte ut etter beste skjønn en ettermiddag. Mange gikk glade hjem med noen nytt, mens andre må vente til neste gang.

søndag morgen

2010-11-21T05:23:00.000-08:00

Det er søndag morgen, sola skinner fra skyklar himmel, fuglene synger, det er tørt og det er varmt. Vi får nok over 30 grader i dag også. Jeg lengter til sjøen, med en sval vind og et bad i saltvann, men dit er det langt.
Innspurten av skoleåret er i gang. Noen er ferdige med eksamen og vet at de kan avansere et klassetrinn fra neste år. Noen driver med ekstraundervisning i enkeltfag som de er litt svake i. Da må de forbedre seg for å kunne avansere. Noen begynner med eksamen denne uka og svaret får de da om en uke. Kanskje noen fler må ta noen ekstratimer for å kunne stå. Det er alltid noen i en klasse som stryker og må gå året om igjen. Det kan virke hardt og gammeldags med eksamen fra første klasse og dumping dersom en ikke er faglig god nok, men det virker som om det er innarbeida og en vane for alle. Foreløpig ser det bra ut for de ungene som kommer til oss, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det går med alle. Dersom noen må gå om igjen sier de at de har mista et år. På en måte er det sant, men likevel har de lært noe som de kan gå videre på i livet uansett om de ser det eller ikke.
Så bygger vi bad, tre stykker, et til jenter, et til gutter og et til voksne. De blir ikke ferdige dette skoleåret, men da vi begynner igjen i februar gleder jeg meg til å kunne gå på do i fred og ro uten at det står en hærskare av unger utenfor og tripper.
Ha en fortsatt fin søndag.

Byråkrati

2010-11-12T17:29:00.000-08:00

I et hvert land er det en viss form for byråkrati, og dette byråkratiet er gjerne forskjellig fra land til land. Så også Bolivia - Norge. Nå f.eks. føler jeg at jeg driver med papirinnsamling. Jeg må fornye oppholdstillatelsen min og det blir litt av en samling papirer jeg kommer til å levere inn. Jeg hadde jo forsåvidt en enda større bunke da jeg kjøpte tomta og skulle få den registrert i mitt navn. Men da er det godt å ha god hjelp. Denne damen på bildet har hjulpet meg, og mange med meg, med mange frustrasjoner og uforståeligheter. Hun er advokat og sitter på sitt lille, enkle kontor i Tiquipaya (en landsby utenfor Cochabamba) og gjør en god jobb med å hjelpe folk som ikke finner fram i denne jungelen. Hun bruker fremdeles en god skrivemaskin som tikker og lyder akkurat som en skrivemaskin skal lyde, hun har et par gamle respateksstoler til besøkende, en slitt sofa til ventende, en stor tv, noen aviser og blader og en stooooor, grønn bregne på kontoret sitt. Så har hun jo loven, den store, og en perm i hylla. Døra til kontoret hennes er som en garasjeport som må løftes opp. Her sitter hun fra tidlig om morgenen til seint på kvelden og vier sitt liv til å hjelpe folk med få ressurser til å få sin egen tomt. Det å ha sitt eget tar vel vi nordmenn som en selvfølge, men slik er det ikke over alt.

team-work 2010

2010-11-05T05:46:00.001-07:00

Lørdag ettermiddag for snart en uke siden ramla det inn porten en 7-8 unge menn klar til innsats. Det var tid for å bygge "losa". Er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men det er murlaget mellom etasjene i en bygning. Og for at det skal bli fint og jevnt må det legges raskt slik at ikke en del begynner å tørke før en annen del. Teamet som kom for å gjøre dette ble funnet i en rundkjøring ikke langt unn der vi bor. Der står alle de ledige håndverkerne som stadig trenger nytt arbeid. Jeg skjønte snart at dette teamet var godt vant til å jobbe sammen. Før alt var klart lå de på bakken og samla krefter, da startsignalet gikk fant alle sin plass og gjorde jobben sin raskt og effektivt. Kommentarene gikk mellom dem og latteren satt løst og jeg ble fortalt etterpå at språket var ikke av det fineste, men de orda her jeg ikke lært meg enda. Da de var ferdige rydda de opp, fikk sin lønn og gikk hjem. Mandagen etter var de nok på plass i rundkjøringa igjen klar for et nytt oppdrag.

foreldremøte

2010-10-29T15:39:00.000-07:00

Hver siste torsdag i måneden har vi foreldremøte. Da inviterer vi - egentlig er det obligatorisk, men - foreldrene til å komme å lære noe de også. Det å være foreldre er ikke like lett alltid. Vi tar opp ulike temaer som vi tenker de kan ha bruk for. I september f.eks. kom en fra Rotary og snakka om å brenne seg. De fleste ulykkene skjer jo som kjent i hjemmet og 80 prosent av forbrenningene skjer i hjemmet sa de. Og 80 prosent av de igjen skjer med varmt vann eller varm olje. Olje til steking brukes veldig mye i middagslaginga.
I går inviterte vi foreldrene til å delta i leken. Lek blir ofte sett på som tidsfordriv hos foreldrene for da gjør barna ikke noe nyttig. Klart ungene skal hjelpe til også, men de trenger leken til å utvikle seg og bli gode arbeidsfolk og ansvarlige familiemedlemmer.

Vi la opp til leker som fungerte både for barn og voksne og det virka som om de likte det. Ungene var selvfølgelig først i køen, men flere av foreldrene var med med hele seg. Innimellom prata vi litt om lekene og hva som skjedde med ungene, f.eks de som ikke fulgte reglene, diskusjoner som oppsto, samarbeid, bli enige, turtaking og hva ungene lærer av dette.
På bildet skal hver og en frakte en ert, kun ved hjelp av et sugerør, fra den ene til den andre sida av banen. Det laget som klarte flest erter vant. Før de gikk hjem var det premieutdeling - en pinneis til hver.

blomster

2010-10-24T15:53:00.001-07:00

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,

de som ingen holder af og ingen kan forstå.

Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,

de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,

der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.

De børn som voksne holder av og klipper pænt i form,

og som med ren samvittighed tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.

Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.

Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.

Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

Tove Ditlevsen.

Jenta på bilde er den yngste i flokken vår, ei nydelig jente som fylte året i juni.

back again

2010-10-17T10:55:00.000-07:00

Etter en tid med mye vind på ettermiddagen hvor sandstormen står inn gjennom sprekker under vinduer og dører (dere i Norge har ingen peiling på hva støv og støvtørking er for noe), noen regnbyger hvor også torden har vist seg, bokmesse hvor jeg gikk gjennom en vandring av skriveutviklingen der det begynte med en tegning fra helleristningene i Alta og avslutta med de siste forfatterne i verden, noen tannlegebesøk og en magesjau så er vi "back again" fra Bolivia. Apropos engelsk. Her en dag skulle jeg rette engelskleksa til en gutt i 8. klasse. Jeg begynte med å fortelle hva som var riktig og deretter hva som ikke var riktig. Da sa han til meg at det der hadde jo læreren skrevet, han hadde bare skrevet av tavla. Slik hadde læreren skrevet: "Last year playing soccer at my friends." Der playing var verbet i fortid. Preposisjoner er forsåvidt alltid vanskelig på et annet språk så det hoppa jeg over. Men så tenkte jeg: "hva gjør jeg nå for ikke å forvirra han mer enn nødvendig? Verba bør han jo skrive riktig." Jeg skreiv opp i kladdeboka hans den riktige ingformen av verba og ba han vise det til læreren. På tirsdag skal jeg spørre han om han har gjort det.

Men det jeg egentlig ville vise var at nå er vi i gang med bygging. Her skal det bli bad og toaletter til unger og voksne. Et til jenter, et til gutter og et til de voksne. Det skal bli godt. På det øverste bildet ser dere veggen der det bygges. Til høyre er det en åpning som viser den fremste delen av tomta og porten ut mot gata helt der nede. Til venstre ser dere et vindu der en gruppe av ungene 4. og 5. klasse holder til for tida. Der er det planer om å lage kjøkken når vi en gang har flere rom til ungene.

På det nederst bildet ser dere bygginga som er i gang og her er det murstein og sement det går i. Seinere skal de legge på flis inne på vegger og gulv. Det høres kanskje fint ut, men er det billigste og beste alternativet her i landet.

Så kommer jeg tilbake til den videre utviklinga av bygginga etter hvert. Nå går det for fullt mot avslutningen av skoleåret og da er det best å stå på for å få best mulig karakterer på den siste eksamen i slutten av november.

En droppe

2010-09-24T15:17:00.000-07:00

Det finnes krefter i verden, til å holde hverandre oppe og til å bryte hverandre ned. Dråpen har ingen kraft i seg selv, men likevel kan den hjelpe andre til å holde seg oppe. Tenk om det kunne gjelde oss mennesker også.

Et intervju

2010-09-18T15:49:00.000-07:00

Her sitter Erica til venstre og Cintia til høyre. De går i samme klasse, i 6C, på skolen som heter Toribio Claure. Skolen er oppkalt etter en fyr som har gjort et eller annet en gang i tida, eller kanskje det var han som bygde skolen (er ikke helt sikker). I alle fall kommer de til oss og gjør lekser. På torsdag gjorde jeg et lite intervju med dem, der de satt ute i skyggen og studerte sammen, i forbindelse med at den 21. denne måneden er dagen for studentene eller studentdagen. Akkurat som vi har morsdag, farsdag og noen andre dager, har Bolivia en gjeng med slike dager og nå er det tiden for studendagen. Her kommer spørsmåla og svara:
Hva er favorittfaget ditt på skolen?

Erica (heretter E): Gym og matte

Cintia (heretter C): Musikk og matte og alle andre fag.

Hva liker du med dette/disse faga?

E: Vi spiller fotball, basket og hopper. Og jeg liker prosentregning

C: Vi synger og læreren får oss til å le. Og vi gjør ganging, deling og potensregning.

Hva er karakteren din i dette faget?

Begge sier at de har 48 over 70 i matematikk.

Den 21. sept. er det studentdagen, hvorfor tror du vi har en slik dag?

E: For at vi skal feire studentene, for å ha det litt gøy den dagen på skolen. For å få oss til å forbedre oss.

C: For at lærerne skal gratulere oss.

Hva vil dere bli når dere bli store?

E: Advokat eller doktor.

C: Vet ikke, jeg vil bli alt jeg.

Hvordan vil dere oppnå dette?

E: Studere, forbedre karakterene, ikke gjøre feil på noe.

C: Ja, jeg vil studere.

Hvorfor vil dere bli noe/få et yrke?

E: Dersom vi ikke studerer har vi ingen ting til familien. Bli respektert av alle mennesker.

C: For å kunne jobbe bra.

Hva leser dere på nå?

Begge: Målenheter, meter, centimeter, lengde, kapasitet og masse.

Andre ting dere vil si:

E: Jeg vil kanskje bli lærer, f.eks. på landsbygda der de ikke har skoler for at de skal kunne gå på skolen og lære og kanskje bygge flere skoler.

Her studerer de to jentene videre og vi får håpe de får muligheten til å oppfylle noen av ønskene sine i livet.

día del peatón

2010-09-05T10:09:00.000-07:00

I dag er det fotgjengerdagen i Cochabamba. Hvert år første søndag i september er det bilfri dag i byen. Det er totalforbud for biler bortsett fra akutte tilfeller og politiet. Det er en vidundrlig deilig dag. Alle har god tid, hilser på hverandre og er blide. Gatene er fulle av folk som går eller sykler, unger som leker og voksne som er sammen med barna sine. Kommer det en bil i ny og ne er det fotgjengerne som har prioritet og det er en uhyre sjelden opplevelse for folk.
At absolutt alle har god tid denne dagen var en liten overdrivelse. Det er en gruppe som jobber fra tidlig på morgenen til seint på ettermiddagen, og det er sykkelreparatørene. Til vanlig ser vi få sykler ute i gatene, men denne dagen strutter de fram fra loft til kjeller og uteskur. Sykler som kunne trengt en overhaling for lenge siden, men denne dagen - ikke dagen før - kommer de fram og skal fikses. Sykler forurenser ikke så lufta kjennes rein og god ut, i alle fall etter et lite regnfall som kom i dag. Her oppefra ser vi byen mye klarer enn til vanlig. Jeg har rusla meg en tur ned til hovedveien og kjøpt en avis og litt frukt og resten av dagen skal jeg nyte stillheten. Den vidunderlige stillheten som oppstår når bilistene tar fri.

Vask for .....

2010-08-28T17:04:00.000-07:00

....hånd har fått et nytt begrep i dag. Vaskemaskin har jeg ikke og vaskehjelpa mi har vært svært opptatt i det siste og da hun reiste før jeg sto opp i dag og skittentøyet fyllte kurven og var superklar for vask måtte jeg bare trå til bokstavelig talt. Jeg fyllte vann i blekkbalja, helte oppi vaskepulver og la to sett sengetøy nedi. Sengetøy er ganske tungt å vaske for hånd så da tida var kommet for vask gjorde jeg som jeg har sett andre gjøre her, tok av meg sandalene og vaska for fot. Det gikk ganske bra, lettere enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte at jeg trenger bare litt tid og så kan jeg jo ta det som en trening for det er alltids noe jeg trenger. Sengetøyet ble vaska og hengt opp til tørk. Det er sol og vind for tida så etter drøyt to timer var det klart til å legges på
senga og brukes til hvile etter dagens økt.

Men før hvilen til kvelden måtte de 10 brøda stekes. Brøa hevde seg bra og er her klar til å settes inn i ovnen som ble tent med Nittedals hjelpestikker flybårne fra Norge via Venezuela. (takk skal du ha Hege, fyrstikkene blir kun brukt til dette formålet). Ovnen bruker gass og er vel så bra som stekeovnene i Norge.

Resultatet ble bra, så nå kan jeg spise ferskt brød med hjemmesylta jordbærsyltetøy til kvelds før jeg legger meg i det deilige reine sengetøyet.
Ha en god natt.

bursdagsfest

2010-08-26T17:06:00.000-07:00

Dette spiste vi da vi hadde en serebel feiring av oss selv torsdag den 26 august 2010, "pollo al horno" - kylling i ovn med tilbehør av potet, søtpotet, banan og grønnsaker. Nydelig godt på en festdag. Så ser dere at vi kun har fått utdelt en skje til å spise med. Her i Bolivia er det slik at det som ikke kan spises med skje, spises med henda. Kniv og gaffel er for de speiselle (hvem nå de måtte være).
Etter måltided gjorde vi litt lekser, men ikke så veldig mye. Vi måtte leke i dag. Aktiviteter i grupper gikk unna og svetten rant på flere. Innsatsen var upåklagelig når de først kom i gang (det tok litt tid å sleppe seg løs). Her er Carla i en av aktivitetene der det var om å gjøre å blåse opp så mange ballonger som mulig og etterpå få de til å sprekke uten å bruke hendene. Det var mange ulike å gjøre det på, men de fleste satte seg på dem. Og for å få alle til å delta hjalp de store de små med å løfte dem opp for å sette dem på ballongen.

Å forme tall med kroppen i gruppe kan være utfordring for noen og enhver. Alle ser at dette er tallet 9 i romertall. Her dukka det opp gode talenter for å organisere og lede andre, store som små - veldig interessant å se på.

Her skulle alle tegne sin del av noe som var typisk for et fylke her i landet. Da høyden over havet varierer mellom 200 m. og 6000 m. i dette landet er det ganske stor forskjell på flora, fauna og levemåte.

På slutten av dagen kom foreldrene for å delta sammen med ungene sine. De fikk kake og de fikk se bilder fra livet vårt her i prosjektet.

Så mange har vi aldri vært rundt dette bordet før.

Til slutt var det premier til alle. Det ble en fin dag, dog slitsomt for noen av de som jobba, spesielt de på kjøkkenet.

Så gikk de hjem fornøyde og slitne store som små og satser på at dette fungerer i mange år til.

Vann

2010-08-21T14:02:00.000-07:00

Livgivende vann, levende vann. Hva gjør vi den dagen vi ikke har vann. Klarer vi å forestille oss det? Vil vi sloss for oss selv og familien vår på bekostning av andre? Eller vil vi klare å dele?
I går gikk jeg oppover dalen en tur, der renner det vann hele året. Lenger ned er vannet i elva spist opp av en fabrikk som produserer øl til hele byen. Men i regntida er det vann lenger ned også og det er deilig å se en elv full av vann.
Det minker på vannet i tanken vår for tida, det kommer ikke inn så mye som før. Nå er den omtent halvfull og kanskje før regntida begynner må vi kjøpe vann slik vi gjorde hjemme da jeg var liten. Vi har vanntank nedgravd i jorda, men alle har ikke det. De som har en kran på gårdsplassen, har vann de dagene det kommer inn vann utenfra og det er noen få dager i uka en liten del av dagen. Av og til er det hver dråpe som teller.

Hva sier man da?

2010-08-13T16:39:00.000-07:00

I prosjektet har vi en familie med fem unger hvor fire er skoleunger. To av de går på skolen på formiddagen og to av de går på ettermiddagen (noe som er helt vanlig). De to som går på skolen på ettermiddagen kommer til oss de dagene det ikke er skole, som kursdag for lærerne o.l. På tirsdag kom en av disse to ungene og jeg spurte hva han gjør her, for det var ikke fridag. Da fortalte han meg at det var fordi han hadde i lekse å kjøpe noe som han måtte ta med den dagen.
Denne familien har lite å rutte med og mange unger som trenger mat og utstyr. Denne gutten hadde ikke fått kjøpt det som læreren krevde. Han sa at dersom jeg ikke har med det som kreves, vil læreren min straffe meg og sette meg til å vaske toalettene på skolen resten av dagen. Dermed fant han ut at det var bedre ikke å gå, så han kom til oss i stedet med foreldrenes samtykke. Hva sier man da?

Frihet

2010-08-06T16:22:00.000-07:00

Flagget ble heist i dag tidlig, på en noe improvisorisk flaggstang (den bøyde seg litt i vinden), men dog heist. Det er 6. august og nasjonaldag i Bolivia. Tankene går til frihet fra spanjolene som de fikk i 1825, men også en annen type frihet. Å være fri, hva betyr det? For et land? For hver enkelt innbygger? Et fritt land, et fritt menneske, er det det samme? Er landet fritt når det har stor gjeld til andre land, er mennesket fritt når det hver dag må tenke på hva det skal spise i morgen? Frihet betyr det å kunne velge fritt ut i fra den en er som menneske uavhengig av andre? Er det penger som bestemmer om et menneske føler seg fri eller ikke?

På El Alto, utenfor La Paz, bor det mange mennesker. Der er det alltid kaldt og grått, støv og vind. Der bor en enslig mann på rundt 50 år som har fått meg til å tenke på hva det er å være fri. Tidligere jobba han med å være en slags vaktmester i en kontorbygning i La Paz. Han måtte være der hele tida, dag og natt, for å passe på så ingen skulle bryte seg inn. Sjelden kunne han ta seg en tur ut dersom han ikke ble for lenge borte eller om han fikk en annen til å være der en stund. Han bodde i et rom i kjelleren i bygningen, der var det kaldt og mørkt - sola kom aldri til. Han følte seg ikke fri, men han hadde jobb og en sikker inntekt om enn den ikke var stor. Han eier ikke mye denne mannen, men han eier et stort hjerte og mye kunnskap som han har tilegna seg gjennom bøker han har kjøpt brukt opp gjennom årene. Nå har han slutta i jobben fordi han ville være fri. Fri til å kunne reise dersom han vil det og fri til ikke å jobbe en dag dersom han vil det. Nå bor han på et rom i huset til mor si og finner jobb fra dag til dag. Har han penger en dag gjør han noe han har lyst til, har han ikke penger så leiter han etter en jobb.

Så tenker jeg på meg selv som må kjenne på tryggheten i det å ha penger i banken i tilfelle.... Til å kunne kjøpe meg det jeg trenger. Jeg har trygghet i forsikring og jeg er medlem av folketrygda. Jeg har bil, pc og mye annet som gjør at jeg er redd for at noen skal gjøre innbrudd hos meg. Tenk om jeg mister noe?

Frihet - følelse av frihet.

Vinterferien som kom tilbake

2010-07-23T16:32:00.000-07:00

Siste uka har vært kald. Snøen i fjella kom forrige helg og den har enda ikke smelta - det er uvanlig. Av den grunn kom vinterferien tilbake.

Først var det vinterferie i to uker. Så begynte alle på skolen igjen og så ble det vinterferie en gang til - den har nå vart en uke. Saken er at når vinterferien begynte uka etter St.Hans så var den i utgangspunktet på to uker, men med mulighet for forlengelse. Ingen vet hvor lenge en vinterferie varer her i landet og det som avgjør er kulda. Alle skolene er murbygninger, det kan være kaldt inne i murbygninger der sola ikke kommer til og der det ikke fins noen oppvarming, men heller trekkfulle vinduer og dører. Påkledning kan også være mangelfull for mange unger. Slitte klær og lite klær til å sitte inne i kulda med. Varslingssystemet for utvidelse eller ikke er via nyheter på tv og radio. Til oss kommer ungene på ettermiddagen og da står sola på og gjør det rett og slett varmt for oss. Det er den gyldne middelvei som mangler her også. Men det er godt at sola kommer slik at vi kan gå ut for å varme oss.

Livet om dagen

2010-07-13T16:25:00.000-07:00

Matlaging i grua og Victoria er sulten

Mor og datter

Puslespill

Leksekaos

Brødre

Racerbilbane tegna opp på sementen.

På sommerjobb

2010-07-10T13:19:00.000-07:00

Ja, Roxana er i Norge. Hun jobber på Vøringfoss kafe. De som har tid og stunder må gjerne svippe innom for å ta en prat med henne. Hun har sommerjobb i Norge for å finansiere studiene sine. Vøringfossen ligger som kjent i Eidfjord kommune på toppen av Måbødalen på veien mellom Oslo og Bergen. Det er faktisk verdt en tur å se Vøringfossen, den er flott. Roxana er også verdt å møte, ei flott jente og hun snakker norsk, så bare spør etter henne den som er i traktene. Hun blir der til rundt den 15. august.
Roxana har jobbet hos oss siden begynnelsen for snart to år siden. Hun har ansvaret for 4. og 5. klasse og gjør en god jobb og det beste av alt, hun et til å stole på.

Bøker

2010-07-04T17:09:00.000-07:00

Da jeg var i Norge fikk jeg noen kroner opp i handa av ei venninne. "Kjøp noe til unga dine som de kan ha glede av," sa hun. Da jeg kom tilbake hit kjøpte jeg noen bøker. Jeg leita etter Emil og Pippi, men fant de ikke. Ei dame i en bokhandel anbefalte meg noen andre bøker som er blitt bra populære.

Nedi denne hengekøya ligger ei jente og leser en av bøkene. I den gjengen av unger vi har her er det de færreste som har bøker hjemme. Bøker blir sett på som noe dyrt og uoppnåelig av de fleste. Vi har flere mødre som ikke leser og rundt i området er det lite tekst å se. I tillegg er alt på fjernsynet døbba. Da er det mange som ikke ser nytten eller opplever gleden i det å kunne lese. I Norge blir vi jo bombardert med tekster i alle situasjoner og på alle steder. Jeg merker at noen av ungene finner glede i å lese og setter seg ned med en bok ved enhver anledning.

Midtsommer....

2010-06-28T18:03:00.000-07:00

nei, midtvinter er det her nå. Sola har gått ned, det er mørkt ute. Ullsokkene er på, det samme er leggvarmerene, ulltrøya, vesten og ullgenseren. Det å sitte og skrive slik som nå kan bli litt kaldt på hendene og etter hvert på tærna, men en liten stund går det bra. Etterpå går jeg på kjøkkenet som er et noe varmere rom og lager meg noe godt og varmt å drikke. Det er rart det der med jordkloden vår. Her sitter jeg på andre sida av jorda og mye er opp ned av det jeg er vant til. Det vinter i juni, inne er det kaldt og ute er det varmt, nymånen står andre veien - nå gjelder ikke regelen om den sterkeste knyttneve lenger, sola står i nord midt på dagen, karlsvogna står på hodet og jeg drikker kokate som er ulovlig å innføre til Norge. Likevel er sola den samme, månen den samme og noen av stjernene. Det er godt å kjenne at en har noe felles her i verden, en føler seg ikke så aleine da med det ukjente.

Én ro
Det er én ro
og dén beror på
at du er tro
mod det du tror på.
Piet Hien

matematikk

2010-06-19T14:00:00.000-07:00

For noen dager siden fikk vi besøk av ei dame som elsker matematikk - det sa hun i alle fall. Hun heter Alejandrina og har laget ulike spill og leker med matematikk: "Alejandrinas verden." Hun samla de eldste ungene og fikk de til å legge sammen, gange og potense (hva heter det?) i lange baner. Matematikkundervisning her i landet er ofte foksusert på gode resultater og ikke hvordan en kommer fram til disse resultatene. Det er mange som kan gangetabellen bedre enn å legge sammen. Det virker som om det er høyere status for lærerne at elevene kan gangetabellen enn at de kan legge sammen. Jeg har prøvd å få de til å automatisere det å legge sammen før og argumentert med at de ikke må la seg lure når de handler på markedet, men i undervisningen på skolene blir det lite fokus på den praktiske nytten matematikk har i hverdagen og da er det ofte vanskelig å nå fram med de få timene vi har her.

Alejandrina hadde mange av de samme tankene som jeg har i forhold til den grunnleggende matematikken. Så da tenker jeg det er bare å stå på videre med det vi har som er bra fra Norge. Alejandrina skal komme igjen en dag i slutten av juli for å lære oss flere av spillene og høre hvordan det går. Så nå er det bare å sette i gang med spill og lek til det sitter som spikra.

Simon Bolivar

2010-06-15T18:02:00.000-07:00

I begynnelsen av mai tok jeg en tur til Caracas i Venezuela for å besøkte kusina mi, Hege og familien hennes. Et trivelig besøk med mange småturer og en litt større til havet og bading i bølgene i Det Karibiske Hav. Hege jobber i Statoil og mannen hennes er hjemmeværende, så det ble han og jeg som reiste rundt og besøkte ulike steder i Caracas. En dag ba jeg om å komme til hovedplazaen og museet etter frigjøringshelten Simon Bolivar. Vi tok metroen ned til sentrum og fikk se presidentpalasset, museet og plazaen hvor det står en stor statue av helten. Bolivia har navn etter han. Pengeenheten i Venezuela heter Bolivaros og i Bolivia heter den Bolivianos. Han er en av Sør Amerikas største frigjøringshelter og har virkelig satt sine spor. Det sies at han frigjorde Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia, hvor Venezuela fikk frihet først i 1810 og til sist Bolivia i 1825. Han hadde en drøm om å gjøre en stat av alle disse landene etter mønster fra USA, men slik gikk det ikke som vi vet. Mer om han kan dere les på Wikipedia. Utsikt fra rommet mitt i femte etasje.

Caracas, en stor by med omtrent 6 mill innbyggere. Med overraskende fint klima da den ligger litt fra sjøen og omtrent 1000 m.o.h.

Der fikk jeg min deby som golfspiller, det var vanskelig.

Så besøkte vi plazaen og frigjøringshelten Simon Bolivar på sin hest. Under ser dere en av mange plakater i sentrum av byen som viser at det er 200 år siden frigjøringen.

Simon Bolivar er født i Venezuela, men døde i Colombia i 1830. Etter hvert ble lemningene hans flyttet til Caracas og her inne i Panteon står kista hans.

Så er vi på tur mot havet. Siste bit foregikk i båt, gjennom et sumpområde.

Olivia og Linnea koser seg i hengekøya etter en lang dag på sandstranda og i bølgene. Takk for at jeg fikk være med dere til dette deilige stedet.

Cristian

2010-06-10T17:34:00.000-07:00

Dette er Cristian, han fylte nettopp fem år. Han er lillebror av ei jente som er med i leksehjelpa. Han er en blid gutt med glimt i øyet. Leker med alle og er glad i det meste, men han elsker biler.Søster fortalte meg at dersom han finner en skrue eller noe lignende på bakken så tar han det med seg for å "reparere bilen sin" som han skrur og mekker på. Han skal bli bilmekaniker når han blir stor.

Dette bildet har dere sett før, men det er her Cristian stort sett holder seg for tida, i sandhaugen med en park av biler. Av og til kan han komme til bordet for å legge puslespill, leke med plastelina, leke med byggeklosser eller annet, men bilene står nok høyest i kurs.

tid

2010-06-08T06:59:00.000-07:00

VÆRETID

Sommerferietiden
er en hviletid og rastetid.

Lad oss gøre den tillige til
en såret tiltrængt læretid

i at ikke gøre tiden
til en ventetid og hastetid

men til det den var
ved skabelsens begyndelse:

en væretid.

Piet Hein

2010-05-30T17:43:00.001-07:00

Dette treet heter: Mollemolle. Det har vokst veldig siden vi kom til stedet og nå er det et flott klatretre, vi har hengt opp ei huske (et tau) og det gir deilig skygge når sola står på som verst midt på dagen.
Huska, dissa eller hva den nå heter rundt i det langstrakte land, er i bruk hele tida. Svinge seg er noe unger gjør alle steder. Den gjør litt vondt av og til sier de, men da blir det jo lettere å gi den fra seg til andre som også vil bruke den. Turtaking er viktig å lære seg, og å gi fra seg er da bedre enn å ta fra.

Til salg

2010-05-30T17:19:00.001-07:00

Denne lappen lyste i mot meg en dag da jeg kom tilbake til en liten bygd etter en tur langt ut på landet. Den sto i vinduet til en traktor og den er enda ikke solgt for det jeg vet så bare ta kontakt dersom noen er interessert.

Traktoren har nok vært i en bedre forfatning en gang i tida, men den skal ha det at den står litt skjeft. Veiene er heller ikke rette her i landet så da trenger den jo fleksibitet i flere retninger. Både traktorer og lastebiler blir importert brukte til landet og mange kommer fra de nordiske landa. De kommer med båt til Chile og blir derfra frakta med bil til Bolivia. Mange ganger har jeg sett skilt og flagg fra Norge.

Falta de conocimiento

2010-05-23T12:41:00.000-07:00

Falta: feil, mangel, fravær, uteblivelse
Conocimiento: kjennskap, viten, erfaring, kunnskap, innsikt, bevissthet, forstand, fornuft, bekjentskap, sans. (Kilde; Spansk blå ordbok, Kunnskapsforlaget).

For drøyt to år siden tok jeg teoriprøven til førerkortet her i landet. Det ble en del lesing av ord, uttrykk og begreper, men jeg fikk hjelp av et tre kvelders kurs som jeg måtte ha på forhånd. Det var bare det at helt ferske sjåfører også var på det tre kvelders kurset som ble avslutta med en eksamen den fjerde kvelden. Dersom de sto den var de utlærte på teorien. En av foreleserne en av kveldene hadde vært i utlandet og sett på trafikken der det er mer orden, system og hvor de aller fleste kan reglene og følger dem. Her i landet er det ofte kaos og den sterkestes rett som gjelder. Forklaringen denne foreleseren brukte var at her i landet er det: "falta de conocimiento", d.v.s. mangel på kjennskap, viten, erfaring, kunnskap....

Dette uttrykket har jeg tenkt på mange ganger siden og i mange andre sammenhenger. Når ungene etter en stund ikke kommer til oss lenger og foreldrene forklarer det med at de har ikke lyst mer. Da er det "falta de conocimiento" for barnas behov hos foreldrene. Når ungene får penger til søtsaker for å ha på skolen eller skoleveien (godteri er fryktlig billig); når en av de som jobber på kjøkkenet vårt vil gi ungene gele i stedet for frukt og sier at det ikke inneholder sukker, men at det bare er et pulver; når foreldrene lyver for ungene sine og kjefter på de når de lyver for oss dersom de sier at de ikke har lekser; foreldre som sier: "de sier at jeg ikke skal slå ungen min, men hva skal jeg gjøre da?"; mødre som forlater sine små og reiser til utlandet for å tjene bedre; når foreldre drikker seg fulle sammen med ungene sine; når ungene får bestemme alt for mye som de ikke har forutsetninger for... Da er det "falta de conocimiento" og enda mer.

Et annet område er tro og overtro. De fleste bolivianere sier at de er katolikker, men det er ofte i en fin blanding med den gamle natrurreligionen der de har ritualer og velsignelser for at ting skal gå bra. Det er f.eks alltid kvinnen som sår, mens mannen forbereder jorda. Det har med kvinnen som føder unger og gir liv å gjøre. Dette er jo i grunnen en fin tanke, men når de har kjøpt noe nytt gjelder det å velsigne slik at det går godt, som at en nyinnkjøpt bil blir velsigna for å unngå ulykker er det noe annet. Dersom bilen likevel kommer opp i ulykke er det fordi den ikke er blitt velsigna godt nok og ikke "falta de conocimiento". Tankegangen om at det jeg gjør eller sier får konsekvenser av et eller annet slag virker ofte fraværende.

Landet Bolivia har en vei å gå. Utfordringene står i kø og frustrasjonene er der også. Dersom vi får lurt inn litt "conocimiento" i foreldrene og litt mer i de små som kommer hit skal jeg være fornøyd. Torsdag til uka har vi foreldremøte. Vi har invitert en psykolog som var her i februar og prata om hvordan foreldre som drikker, påvirker barna sine. Tror vi kan ta det samme temaet en gang til og enda en gang....

Sandkasse

2010-05-18T09:12:00.000-07:00

Da var sandkassa på plass, i alle fall en stor sandhaug der hvor sandkassa skal være. Første dagen var den full av unger og voksne og enda fler. Alle ungene var opptatt her både de små og de store. Det var veldig mye god lek og mange skitne unger til slutt. Håper foreldrene klarer å se de litt skitne, men glade ungene når de kommer hjem. En hel gjeng sammen i sanda.

Kristian som lager tunnell.
Og enda flere tunneller. Alder er ingen hindring for å leke med sand, bøtter og spann.

De yngste

2010-05-02T08:51:00.000-07:00

Legger ut noen bilder av de minste ungene vi har her. I fjor var det noen på leksehjelpa som av og til måtte være hjemme i stedet for å komme til oss fordi de måtte passe småsøsken. Dette var gjerne i de familiene som hadde størst behov for hjelp. Da vi evaluerte forrige år fant vi ut av vi ville gi et tilbud til unger av personale og av disse yngre søsknene.

Da jeg var i Norge fikk jeg biler, lego og puslespill av gode venner i tillegg til at jeg kjøpte noen bøtter, spader og biler. Dette leker de minste med nå og de koser seg. Vi har en sandhaug som egentlig skal brukes til bygging etter hvert, men der de yngste har lekt mye i det siste. Vi er også i gang med å lage en egen sandkasse til dem.

Det å leke sammen er noe de yngste gjør forholdsvis lite av virker det som. De trenger hjelp og stimulering i samhandling, vente på tur, dele med seg, ta hensyn til andre og se at andre kan ha samme ønske som de selv.

Det vi også merker er at når de større ungene er ferdig med leksene sine, kommer de for å leke med biler, lego eller å huske som vi i utgangspunktet har laget til de yngste. Det virker som om de rett og slett er underernærte på god lek som stimulerer fantasi, samhandling og kreatividad, men du verden som de liker det når de får muligheten.

Mer nasjonalpark

2010-04-18T15:08:00.000-07:00

Nasjonalparken Torotoro har også andre ting enn Condor, selv om det var det største for meg denne gangen. Vi reiste på steinete veier i omtrent 6 timer for å komme fram. Veier der hver eneste stein var lagt ned en etter en med hånd og meisel - et møysommelig arbeid i sol som steiker fra klar himmel og av og til i regn. Når arbeidet da først er gjort er steinlage veier omtrent vedlikeholdsfrie i 100 år.
Da vi kom fram utpå ettermiddagen heiv vi oss rundt og fikk med oss en guid til å ledsage oss en tur inn i en dryppsteinsgrotte. Uten ledsager hadde vi gått oss bort i løpet av de første fem minuttene. Vi brukte

omtrent to timer på en runde med åling, klatring, firing, ballansering, hopping og noen ganger gikk vi vanlig. Grotta heter Umajalanta. Det er et ord på aymara og betyr fuktighet som går inn. Poenget er at en liten elv renner inn i åpningen på hula, men ingen har sett hvor den kommer ut igjen - den blir borte nede i fjellet. Utenfor inngangen til grotta så vi de første dinosaurussporene. I dette området er det funnet og bekrefta mange ulike dinosaurus som gikk omkring for omtrent 60 mill år siden. Noen hadde store føtter, andre hadde små, noen gikk på to bein og andre gikk på fire og de fleste hadde lang avstand mellom føttene sine. Dengang dinosaurene gikk i dette området var havet i nærheten - vi så en stein som var full av avtrykk fra rur og skjell.

Dagen etter hadde vi hyra den samme guiden til å ta oss med på en vandring til en canyon. Det ble en vandring på noen timer og noen høydemetre. Bildene viser det meste av den enorme canyon både ovenfra og nedenfra. Da turen var over sa guiden at han måtte ha litt mer penger for vi hadde gått en liten runde til. Helt typisk å si i fra om dette etter at turen er over. Informasjon på forhånd er stadig et tilbakevendende tema. Men turen var utrolig fin og lønninger er jo forsåvidt ikke av de største her i landet.

El Condor Pasa

2010-04-09T10:43:00.000-07:00

Jeg har hatt besøk fra Norge og vi har vært på tur. Første turen gikk til nasjonalparken Torotoro. Det ligger 5 - 6 timers kjøring, på steinete veier som dere ser under, fra Cochabamba. Min desidert største opplevelse der var å få se Condor, den andinske Condor. Jeg kan tru at jeg har sett det før her i Bolivia, men nå er jeg helt sikker. Først sa guiden vår at det var Condor og etterpå så jeg det selv i kikkerten. Jeg så helt tydelig den hvite nakken og svevet var fantastisk. Her er vi på hjemvei og utenfor denne skrenten og over dalen fikk vi øye på flere Condorer som svevde over og rundt oss. Jeg hadde ikke godt nok kamera til å få bilde av den, så bildene under er litt juks.

Condoren er en gribbfugl som lever av døde dyr. Den bygger reiret sitt i fjellsider som er helt ufremkommelig for andre og som ligger mellom 3000 og 5000 m.o.h.

Condore kan bli opptil 50 år gammel og den legger 1 - 2 egg i året. Den blir opptil 142 cm høy når den sitter og blir mellom 270 og 330 cm. mellom vingene. Bolivia har condoren i skjoldet i nasjonalsymbolet sitt og den er omspunnet med mange myter, danser og sagn.

Det har vært en drøm lenge å få se Condor og jeg har tenkt at jeg må reise til Colcadalen i Peru for å se den, men nå sparer jeg både tid og penger på ikke å reise.

Resyme

2010-03-24T07:31:00.000-07:00

Da jeg var i Norge ble det gjort en del praktisk arbeid her. Over og under ser dere malingsarbeid på gang. Det ble veldig fint. Da jeg så resultatet fikk jeg for første gang en følelse av ordna boforhold her på bruket. På bildet over ser dere unggutten Emil som bor i nabolaget.

Cintia har jeg i det siste enten sett bøyd over bøkene sine eller oppe i fikentreet. Der tror jeg hun har det fint. Under sere dere noen flere som liker fiken.

Her ser dere kokka vår med ny kjele - endelig. En 50 liters suppekjele i rustfritt stål. Nå koker ikke peanuttsuppa over lenger.

Hjemme igjen

2010-03-07T17:20:00.000-08:00

Da var jula over, NM på ski er over, OL i Vancouver er over og for meg er nå også snøstormene og skiturene over for denne gang. Jeg er tilbake i Bolivia etter en deilig og innholdsrik Norgestur. Takk for sist til alle dere jeg traff, det var veldig koselig å treffe så mange av dere. Også veldig koselig at så mange stiller opp og tar meg i mot med overnatting, kjøring og ikke minst: gode opplevelser. Jeg tror at verdien av gode opplevelser er noe som er undervurdert i samfunnet vårt. Ta vare på opplevelsene og gi så mange som mulig til alle du kjenner både store og små, da vil du få mye tilbake.

Her i Bolivia har et nytt skoleår begynt. De fleste ungene er kommet tilbake sammen med noen nye. Vi har nå 32 unger på lista vår i tillegg til fire småsøsken under skolealder. Hensikten med det er at da kan storesøster eller storebror komme til oss og gjøre lekser i stedet for å være hjemme for å passe på småsøsken. I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å ha barn under skolealder her, men av og til dukker det opp nye behov som vi rett og slett ikke har kunnet forutse. Da hender det at det blir litt forandring i planene.

Mer info og bilder kommer etter hvert.

NM ski 2010

2010-01-27T10:36:00.000-08:00

I Stokke!
Etter fem søknader fikk Stokke endelig arrangere NM på ski. De var da både godt motiverte og godt forberedt og alt gikk prikkfritt for seg. Tenkte jeg kunne melde meg som frivillig da jeg kom hjem, men da de hadde venteliste på frivillige som ønsket å jobbe la jeg det fra meg og stilte kun opp som publikum.
Meg, klar til årets begivenhet.

Dagens åpningsdistanse, sprint.

Marit Bjørgen, hun vant.

Sprint herrer.

Publikum i skogen.

Stafett herrer.

Kultur: Votter

Verdens lengste ski bygget av et stykke tre.

Vinter og snø

2010-01-23T03:04:00.000-08:00

Noen bilder fra vinterlandet Vestfold og et fra Randsfjorden.

Jeg elsker og jeg elsker dette landet. I alle fall naturen og den gode vinteren. Mange andre ting som skjer her i landet kan jeg forsåvidt klare meg uten.

Ekte fest

2009-12-30T10:31:00.000-08:00

Da ble det endelig hvit jul på meg igjen. Det er seks år siden sist nå så den var kjærkommen. Men før jeg dro fra Bolivia måtte jeg få med meg den siste festen før jul der vi inviterer ungene i gata vår. I år kom det rundt 35 unger. Vi spiste "pollo al horno" som er en rette med kylling, poteter og grønnsaker hvor alt tilberedes i stekeovnen.
Vi dekte langbordet og ungene spiste og nøyt maten til fulle, det er nesten garantert at alle liker denne retten. I tillegg lager vi en salat med masse grønnsaker. Det gjelder å få i de så mange vitaminger som mulig. Her kommer noen bilder fra det som skjedde etter måltidet.

Glade unga, leik og song.

Etter to timer på lekeplassen hadde vi glade, fornøyde unga og....

.... en sliten klovn.

Nå er jeg hjemme i Norge og vil bli her i to måneder til. Det betyr at det kan bli litt tilfeldig hvor mye jeg får oppdatert bloggen min, men i stedet regner jeg med å få treft mange av dere. Ønsker dere alle et godt nytt år.

Presidentvalg og lukking av døra.

2009-12-14T17:09:00.000-08:00

Søndag for en uke siden var det presidentvalg i landet. Det gikk stille og rolig for seg selv om jeg hørte om kaos og laaaange køer utenfor stemmelokalene. Den sittende presidenten, Evo Morales, fikk reint flertall med 63 % av stemmene. For fire år siden fikk han omtrent 53 % av stemmene, så han har økt sin popularitet. Grunnen til det kan forsåvidt også være at opposisjonen er noe svak og vaklevoren, men det er ingen tvil om at presidenten har flertall i befolkningen.

Så har jeg vært en tur i La Paz. På hjemveien stoppa vi på Altiplano og tok med oss et ektepar på rundt 90 år. De har bodd på pampaen hele livet med dyrking av poteter og gjeting av sauene, men nå sa helsa stopp til å bo slik aleine, så vi tok de med til familien her i byen.

Bestemor

Da var døra lukket og låst, kanskje vi aldri kommer tilbake igjen.

Må i alle fall rydde gårdsplassen før vi drar.

To liv levd.

Lekser

2009-11-25T15:57:00.000-08:00

Dette var leksa til a Carla i dag, en dokke laget av jern. Hun var egentlig veldig fornøyd med den selv om det kanskje ikke ser helt slik ut. Det er nemlig ikke så vanlig å smile på bildene her i landet. Men dokka blei fin den, hun fikk litt hjelp til sveisinga og bøyinga av jernstanga, ellers hadde hun ideene selv. Tidligere lagde hun en buss av en plastkanne hvor det hadde vært matolje på. Den ble også veldig fin og hun fikk topp karakter, men hun trenger mye hjelp til disse leksene. Den mannlige læreren vår, Secundino, er medhjelperen i slike lekser. "Min pappa hadde ikke klart å lage en slik," sa hun etterpå. Jeg spurte henne hva de andre elevene gjør og da sa hun at de fleste lager dokka av spiker.

Så nærmer det seg jul og her lages det juletre av 2.klassingene.

Til slutt har vi Noemi som har laget ferdig julekrybba. Denne ble riktig fin og Noemi er fornøyd med det hun har gjort, for dette har hun gjort selv.

Det er mange rare lekser her synes jeg, mange praktiske oppgaver som elevene må få mye hjelp til. Det virker som om det ofte er viktigere med et fint resultat enn at elevene har gjort det selv. Men slik som med Carla så stimulerer det fantasien i alle fall og det er jo bra. Og at de får en bra karakter er jo også fint, så får de gjøre en større egeninnsats i de andre faga.

Incachaca

2009-11-19T14:55:00.000-08:00

Jeg har vært på tur, en deilig tur. Vi kjørte ut av byen på veien mot Santa Cruz. Etter en time med oppkjøring til over 4000 m.o.h. litt nedover, så litt flatt og forbi noen vann så begynte nedkjøringa mot jungelen. Først gjennom en kløft og da var jungelen der helt plutselig. Så kjørte vi litt lenger ned, spiste ørret på en restaurant - jeg satt på en stol som hadde tre lange og et kort bein - og tok av fra hovedveien. Etter en liten stund med mange svinger og mange steiner i veien begynte vi å gå en sti og kom først til Incachaca som betyr Inkabrua, her var det nemlig fossefall - mange og kraftige - og orkideer langs stien, men de var ikke i blomst enda så det får bli til en annen gang. Fossefalla var stor nok opplevelse denne dagen. Her kommer noen bilder. Hvis noen kan tipse meg på hvordan en lager en lysbildeserie skal jeg gjøre det neste gang - det ble kanskje litt mange det her. På vei ut av kløfta og ned i jungelen.

Utenfor restauranten fant vi denne bilen. Bolivia har mange lastebiler importert brukte fra de nordiske landa.

Så bærer det nedover stien,

mot inkabrua og elva. Det var ganske langt ned selv om det ikke ser slik ut i først omgang på grunn av all buskbasket.

Vann - terrenget her var bratt, fossefalla ble høye og kraftige da det også var smalt mange steder.

Vi gikk en liten og bratt sti med mye grass og fine blomster.

Så kom vi til neste fossefall som delvis gikk inne i fjellet.

Et kikkehull for å se elvas indre liv.

Her nede ligger en gammel kraftstasjon.

Så bærer det opp igjen med oppfordring om å ta vare på naturen og miljøet.

Hjemveien så slik ut før vi kom til hovedveien som heldigvis hadde asfalt.

Uteskole

2009-11-13T15:14:00.000-08:00

Vi har også uteskole. Nå foregår det meste her med åpne dører og frisk luft, men selve undervisningen og lekselesinga foregår inne.

Her ser dere likevel et lite eksempel på praktisk læring av sirkel, radius, diameter og omkrets. Forståelsen blir så anderledes ved å gjøre det på denne måten i forhold til å sitte inne med papir og blyant.

Disse gutta tok gymtimen i treet. Treet har i grunnen fått ganske har medfart. Det har vokst veldig fort på de halvannet åra jeg har sett det. Av den grunn er greinene nokså svake, likevel brekker de ikke selv om de bøyer seg. Nå er det slik her at unger ikke skal skitne seg til, ødelegge klærne eller risikere å falle ned fra noe tre så det er mange unger som ikke får lov til å klatre i trær slik som disse gutta gjør. Jeg har tenkt mye på den biten og hva de frarøver unga sine ved at de ikke får utfolde seg fysisk, men når en har lite penger, en vasker klærne for hånd, har en skokk med unger, det er støvete og unger blir fort skitten, lege og sykehus og medisiner koster mer enn en har råd til og en vil se litt fin ut i klærne for ikke å se fattig ut - hva ville dere ha sagt til ungene deres?

Stein på enda flere måter.

2009-11-13T14:43:00.000-08:00

"Først kom et lass med lisser, et lass med lakrislisser." Nei, det kom verken lakrislisser eller sjokoladenisser, men det kom et lass med stein til gata vår, ja, ikke bare et lass, men mange. Her skulle det rett og slett steinlegges. Noen lass med sand kom også for å tette igjen hulla mellom steinene.Dette er rett utenfor porten vår. I omtrent to uker var bilen innestengt, vi kunne så vidt gå mellom haugene og arbeiderne.

Her ser dere to av de som jobba jevnt og trutt i over en uke i solsteik og varme. Alt arbeidet var manuelt - ingen maskiner - kjøring av stein og sand med trillebård, plassering av steinene og feste de litt nedi med en sånn liten tjukk hammer av jern som jeg ikke helt husker hva heter. Jeg hadde vondt av dem for de gjorde en flott jobb og bak dem ser dere resultatet. Nå er det en slett vei, som omtrent blir vedlikeholdsfri de neste hundre år.

kveldsrituale

2009-11-05T16:41:00.000-08:00

Dette er kveldsritualet her i gården og sikkert mange andre gårder i nærheten: Fotvask. Etter en dag i sandaler på støvete landeveier, eller i tette sko i varmen er det kun dusjen som hjelper. Men det hjelper ikke alltid bare med dusjen. Børsten til å vaske klær med brukes flittig og dersom den ikke hjelper godt nok tar en i bruk stein. På landsbygda der en ikke har så mye såpe er det vanlig å bruke stein til å vaske seg rein. Og på landsbygda der en ikke har så mye toalettpapir bruker en også stein til...... Bare som en opplysning til neste gang du sitter der og synes papiret er litt hardt.

verdens beste land!

2009-10-26T05:53:00.000-07:00

Jeg hørte at Norge var kåret til verdens beste land å bo i en gang til. Ikke vet jeg hvilke kriterier de går etter, kanskje de norske fjordene!? Men en ting er nå sikkert; det kan i alle fall ikke være frukta. Det finnes nok god frukt i Norge også, men det kaller jeg hederlige unntak og man blir ikke verdens beste land å bo i ved unntak. På lørdag var jeg på markedet og handla og her ser dere en av fruktbodene der det bugner av nydelig frukt i alle farger, former, fasonger og smaker.Så kom jeg hjem og oppdaga at jeg hadde fått varer i denne posen. Det er sjeldent det er noe interessant utenpå posene her i landet så jeg la ikke merke til det før jeg var hjemme. Den 6. desember er det valg på ny president i Bolivia og kampanjene har begynt. På posen ser dere et bilde av den sittende presidenten, Evo Morales, som ønsker gjenvalg.

Teksten på posen sier øverst; "Evo de nuEvo." Dette betyr Evo på nytt. Litt lenger ned står det: "Bolivia Avanza, Evo no se Cansa." Dette betyr: Bolivia avanserer, Evo blir ikke sliten. Helt nederst står årstallet for neste presidentperiode. Teksten øverst er skrevet i fargene til det Bolivianske flagget og de tre stripene på langs er fargene til partiet til presidenten. Så da får vi bare vente å se hva som skjer den 6. desember og om han blir sliten etter hvert eller ikke. Det er i alle fall et tøfft land å lede med mange etniske grupper i tillegg til de økonomiske forskjellene og interessene.

Do you speak english?

2009-10-21T16:48:00.000-07:00

Vi har begynt med engelsk. Jeg har hele tida tenkt å gjøre engelsk med de på slutten av de dagene de er her, men det har jeg gitt opp. Det er aldri tid og når det går mot slutten av dagen blir jeg hanka inn av en eller annen lærer for å hjelpe unger som henger etter og strever for å bli ferdig samtidig med de andre. Da bestemte jeg at vi tar onsdagen. Jeg gav tilbudet til de fra 3. klasse og oppover av de som allerede kommer tirsdag og torsdag. Første gangen kom det mange, men nå har det dabba noe av. I dag kom det seks stykker, men de har til gjengjeld kommet hver gang (siden midten av september) og det virker som om de har lært noe.

Det første disse jenten gjorde i dag var å sette i gang og lappe sammen blomsterpotta som gikk i stykker i går i en eller annen lek. De fant brei teip og satte i gang og gav seg ikke før den satt fast og de hadde vanna denne og alle de andre blomstene vi har.Her ser dere resultatet, ser dere godt etter har blomsterpotta teip rundt magen. Selve blomsten ble litt pjuskete etter fallet i går, men er på god vei til å reise seg igjen.Så var det engelsken, Diego følger godt med og har skrevet opp alt jevnt og trutt hele tida. Så da vi hadde hangman på slutten av dagen var det bare å bla opp alle orda vi har lært for å gjette seg til hva vi skulle fram til - men det ble litt vanskelig likevel.
Jentene sitter på første rad og følger godt med. Tavla er full av hilsningsord i dag, og vi hilste mange ganger på hverandre på forskjellige måter.

Engelsk er vanskelig for spansktalende, bl.a. fordi spansk er et lydrett språk, d.v.s de uttaler alle bokstavene lydrett i ordet, mens engelsk slett ikke er noe lydrett språk, der sveiser de sammen bokstaver og lager nye lyder eller hopper over bokstaver som man skulle tro ville være med i ordet. Vi jobber mye med uttale nettopp for å lære å snakke. Det er mange lærere her som har dårlig uttale og da blir det vanskelig å lære slik at andre forstår deg.

dataalderen i Bolivia

2009-10-15T16:34:00.000-07:00

Dette er Melissa, ei flott jente som går i 3. medio, som tilsvarer 11. klassetrinn allmenn i Norge. Hun er 16 år og om et år er hun ferdig med grunnskolen og videregående og da kan hun begynne på universitetet. Hun har mye lekser og oppgaver og mye av det må hun finne på internett. Men det er ikke bar hun som har lekser på internett, elever helt ned i 4. klasse kan ha det inni mellom.De skal undersøke og finne ulike temaer og det gjelder i alle fag, og mange ganger er det mye. Noen ganger har de også temaer som vi ikke finner i de bøkene vi har kjøpt og da internett i grunnen har det meste er vi rustet til de fleste oppgaver. Til nå har de sittet inne hos meg, men til slutt synes jeg det ble litt mye så da sa jeg at nå kjøper vi en til å ha for ungene i rommet deres. Jeg fikk tak i en grei lærer på skolen her oppe som hjalp meg med å kjøpe og installere. Han har også installert spill og informasjon som de trenger på skolen, så nå er det bare å ta vare på den og bruke den til å lære enda mer.

Litt av vår hverdag

2009-10-13T17:16:00.000-07:00

I dag ble det ris, poteter og en gryterett med linser, grønnsaker og kjøttdeig til middag. Juana øser opp og gjør klar rundt 40 tallerkner.

Ungene slutter kl. 12.30 på skolen og kommer direkte til oss. Noen er raske, mens andre siger inn mens vi spiser. Noen ganger tar det tid for ungene å komme seg ut av klasserommet. Alle må gjøre seg ferdige før de går og læreren må kontrollere at de har gjort det bra. Det hender at noen kan sitte i klasserommet opp til en halv time etter at det har ringt. Da er det fint at det ikke er noen skolebusser som venter. De eldste har av og til lengre skoledager og kommer når de er feridge.

Her ved utekrana foregår håndvasken før vi spiser. Håndvask lærte vi en dag av sykepleier Wilma da svineinnfluensaen sto på som verst.

Etter måltidet er det noen som står i dokø - eller sitter. Det hender køen er lang, men alle får gjort sitt fornødne uten de store klagene eller ulykkene. Boilivianere er i grunnen generelt flinke til å stå i kø dersom de ikke tilfeldigvis er sjåfør av en bil.

Og noen bruker pauseminuttene til å leke, eller som her, spille fotball.

Vi har en kjerne på rundt 30 unger som kommer fast. Vi har sagt ja til flere, men som nå ikke kommer mer av ulike grunner. Noen utskiftninger tror jeg vi bare må regne med i en sammenheng som dette.

et lite innblikk

2009-10-08T17:00:00.000-07:00

Her kommer en liten videosnutt av noen av ungene. Det er her de minste holder til, førskole til 2. klasse med sine to medhjelpere. Tolv barn med ulik bakgrunn og ulike behov.

Tinnbaronens hytte

2009-09-26T12:02:00.000-07:00

I dag har jeg vært på tur i det fine været. Vi besøkte "casa del campo", hytta på landet, til tinnbaronen Simon Patinjo. Han bygde huset på 1920-tallet og da var han blitt ganske rik på utvinning av mineralet tinn. Dette huset bodde han aldri i, men hans kone og barn bodde her i mange år. Nå er det oldebarna hans som bor i Sveits som driver huset som en stiftelse. Stedet ligger en halv times kjøretur utenfor Cochabamba.
Jeg reiste sammen med Nilda, Secundino, Roxana, Wilma og lille Victoria.

Huset var enormt og det var hagen med trær og blomster også. Her kommer noen flere bilder fra den store hagen.

Jeg likte godt denne palma som stakk seg ut, alle skal ikke gå samme vei her i livet.

Til slutt var det lille Victoria på ett år som smelta mitt hjerte.

Cochabamba by night

2009-09-12T17:41:00.000-07:00

Et bilde fra byen på kvelden. Det er ikke tatt fra mitt sted, men fra en blokk i 7. etasje nærmere byen. På høyden i sentrum av bildet ser dere Kristusstatuen som er byens stolthet. Dit går det an å ta en taubane, jeg har enten gått trappene der dere ser en lyssti oppover eller kjørt bil. Statuen er like mange meter høy som han ble gammel og det betyr at den er tre meter høyere enn den berømte statuen i Rio de Janeiro.

Så ville jeg bare opplyse om at jeg har innstallert Skype på min pc. Der går det an å ringe gratis i tilfelle noen fikk akutt lyst til å prate litt med meg - det hadde jo i grunnen vært litt koselig. For at det skal være gratis må det ringes via skype på begge sider av havet. Det er bare til å laste ned skype.no og deretter ringe til et navn som også har lasta det ned. For sikkerhets skyld kan jeg si at en trenger øreklokker og mikrofon.
Ha en god høst, er det fler enn mor mi som har funnet mer enn 15 bøtter blåbær??? Jeg kommer hjem til jul og gleder meg både til julefeiring, blåbærsyltetøy og NM på ski i Stokke.

Rein luft over byen

2009-09-06T17:30:00.000-07:00

I dag gikk jeg oppover dalen et stykke og der har jeg god utsikt over hele byen, og aldri før har jeg sett lufta så rein og klar som i dag, til og med nede i gryta. Det var en fornøyelse å se. For i dag var dagen da bilene måtte holde seg hjemme til fordel for fotgjengerne. For 11 år siden innførte de denne dagen for å spare miljøet, til forlystelse for folk, til idrett og for å være sammen i familien - dette sier avisa Los Tiempos i dag. Alle er ute og går i gatene i hele byen, sykler er lov og sykkelverkstedene har laaaaange køer denne dagen - å være føre var er ikke bolivianernes styrke. Det er stille og rolig over alt og jeg kjenner stemningen selv om jeg er hjemme hos meg selv. Kanskje en slik dag er noe for Norge - en søndag i året da ingen får kjøre bil før utpå kvelden.Jeg gikk meg en lang tur i dag jeg også, ikke i gatene, men oppover dalen fra der jeg bor. Jeg kom meg lenger enn på lenge og det var deilig. Her er noen bilder fra tidligere turer der jeg gikk sammen med barna fra barnehjemmet. Det er et nydelig terreng og jeg får fjellfølese selv om jeg aldri kommer meg til toppen. Tror jeg må gå i to dager dersom jeg skal komme til noen topp.
Så leste jeg også i avisa at Tuto har trekt seg som presidentkandidat til valget 6. desember. Nå gjenstår det fire kandidater og en av dem er den sittende presidenten Evo Morales. For litt siden så jeg på nyhetene at han hadde bortimot 57% støtte i befolkningen. Det skal skje et under dersom han ikke blir gjenvalgt.

Sitter i mitt lille rom....

2009-09-02T16:25:00.000-07:00

"Sitter i mitt lille rom hører regnet slår." Den sangen tenkte jeg på da regnskura kom i dag. Det går mot vår her og regntida står for døra. Det er nok litt tidlig enda, men en regnskur frisker opp og fester støvet som ellers svever rundt og sniker seg inn over alt. Sangen passer i grunnen godt da jeg har et lite rom på omtrent 5x5m og som brukes som oppholdsrom, soverom, kontor og lager. Og hver gang det regner ønsker jeg meg tak fram til kjøkken og bad som ligger ca. 20 m. lenger fram, spesielt dersom jeg må ut på natta. Men dersom det er klarvær er det en fin tur på natta, da kikker jeg på stjernene og konstaterer at det blir fint vær i morgen også. Jeg bor enkelt, men lider ingen nød. Ønsker meg bare et lite hus med litt mer privatliv snart, det ville vært fint.

Bursdagsfeiring

2009-08-28T06:44:00.000-07:00

Denne uka fylte vi ett år. I den anledning ba vi ungene inn til fest og lek i stedet for lekser.
Første leken gikk ut på å danne grupper. Her ser dere de ulike dyra som prøver å finne hverandre.

Så var det mat, og ved festlige anledninger er det nesten blitt en tradisjon på å lage wathia. Dette er mat som kokes nede i jorda. Først brennes et bål i en time som er full av steiner. Etterpå brukes disse steinene og glørne til å koke maten som er i kjelen og potetene som ligger rett nede i jorda/aska. Det blir knallgod mat og er min favoritt her i landet.

Så dekte vi langbordet.

Og da alle var gode og mette og fulle i magene, begynte lekene. Første lek var venstre fot frem. Araceli, Ana Laura og Harold hjelper hverandre så godt de kan.

Her fant vi det nye skuespillertalentet. Jhon mimer og alle skjønte at dette var en fugl med pil og bue.

Agostin og Javier spiller bingo. Oppgavene var pluss, minus og ganging.
Cintia følger kongens befalinger med tunga på rette sted.

Her spilles det yatzie importert fra Norge.

Til slutt var det utdeling av premier. Hver gruppe fikk en pose hvor de skulle dele ut innholdet rettferdig til alle i gruppa. Dette var mønstergruppa der alt gikk rett, riktig og smertefritt for seg. De andre gruppene kommer vi tilbake til ved en annen anledning.

Kokkene, Maria og Juana, hviler ut etter endt dyst.

Innslag fra Norge

2009-08-26T14:40:00.000-07:00

Dette er Lene. Hun har vært i byen nesten to måneder nå og er i dette øyeblikket på vei til Norge. Lene har gode kunnskaper om Bolivia, hun har bodd her i fem år, der det siste året hennes var første året mitt. Nå var hun på besøk før hun om ca tre uker setter kursen mot Madagaskar. Egentlig har hun mest lyst til å bo her i Bolivia og gjøre nytte for seg, men da det ikke har lagt seg til rette enda, tar hun noen måneder på Madagaskar i stedet. Hun er med i styret for "Dråpen" i Norge og hun har vært til god hjelp for meg denne tiden. Vi har diskutert mange ting som er vanskelige å ta stilling til her for meg alene, så takk for hjelpa Lene, vi sees nok snart igjen.

Vi har gjort litt andre ting sammen også, som f.eks. reise til Acasio, en landsby som jeg har nenvt før.

Der debuterte vi som elektrikere - tro om dette hadde gått gjennom i Norge?? Men gøy var det å få til koblingene og se at kjøleskapet virka etterpå.

Her er noen flere bilder fra landsbyen:

Landsbygda, fra disse stedene kommer mange av de familiene vi har. Flere og flere ønsker å reise fra landsbygda og inn til byene der de (tror de) kan finne bedre betalt arbeid og bedre muligheter for utdanning til ungene deres.

Her er noen av barna.

2009-08-16T18:48:00.000-07:00

Her ser dere 12 av for tiden 33 flotte barn som kommer hver tirsdag og torsdag for å få middag og hjelp til lekser. De kommer fra 19 ulike familier og alle bor i området. Det er et områder hvor det er mange innflyttere fra landsbygda og med få ressurser i familiene. Vi har foreldremøte hver siste torsdag i måneden. Der tar vi opp ulike temaer som er aktuelle for foreldrene. På siste møtet hadde vi om førstehjelp og hygiene. Andre temaer går på relasjoner, kommunikasjon o.l. Nå har vi en periode hvor vi går på besøk til hver enkelt familie. Dette for å bli bedre kjent med dem og for å prate mer spesielt om hvert enkelt barn.

"Landsbyen min"

2009-08-13T18:13:00.000-07:00

I helga var jeg i Tinguipaya - "landsbyen min". Der bodde jeg første året mitt i Bolivia og derfor er den litt spesiell for meg. (Bildet over tok jeg da jeg bodde der). Der feria vi nasjonaldag og spilte turnering i fotball, basket og fotsal. Bilder fra dette må komme senere for jeg har mista det lille kameraet mitt, så nå tar jeg bilder med god gammeldags film, da må jeg ta alle bildene i filmen og fremkalle den etterpå og det tar litt tid. Når jeg kommer til Tinguipaya kjenner jeg stillheten og roen med en gang. Ingen biler som tuter, nesten ingen bikkjer som bjeffer - bare noen griser som grynter. Jeg spilte ikke, men tok meg en liten fjelltur i stedet. Da vi reiste hjem kjørte vi innom byen Oruro. Den ligger på høysletta og er en gruveby som jeg synes ser noe trist ut. Men der kjøpte vi appelsiner, vi var tre personer i bilen og tilsammen kjøpte vi 100 stykker appelsiner. For det betalte vi nesten 16,- n.kr. I går lagde jeg appeslinmarmelade for første gang i mitt liv, den ble god. Spørsmålet nå er: Hva mer kan jeg lage av appelsinene før de blir dårlige?

Reint vann

2009-07-30T16:40:00.000-07:00

Endelig har vi klart å skaffe oss vannfilter. Lars Olav og noen til har hjulpet oss med det. Lars Olav bor på Notoddon og på 8 årsdagen sin i fjor samla han inn penger til rent vann til oss. Dette betyr at vi kan drikke vannet rett fra krana vi også. Ingen mere koking av vannet og venting til det er blitt kaldt dersom vi er tørste, alltid vann tilgjengelig dersom vi har glemt å koke eller vi ikke har kokt nok til ungene. I tillegg sier de at vannet er reinere med filteret enn om vi bare koker det. Vannet går fra krana via en slange til en beholder. Der stiger det først opp for så å passere gjennom filtrene. Reint vann kommer da ut av den krana som vises på bildet. Maria stiller som vanlig opp som modell. Hun er blitt litt uklar, men filteret ser dere tydelig.

Gratulere Ragnhild

2009-07-27T06:56:00.000-07:00

Dette bildet er fra innvielsesfesten av tomta. Jeg hadde ikke stoler til alle og ikke tallerkner så folk tok med seg det de trengte og ordna seg med bl.a. piknikk i det grønne. Her sitter noen som dette året jobba som frivillige med unger på forskjellige steder i området. Som nr. to fra venstre sitter Ragnhild som gifta seg med sin Bjørnar på lørdag. Hun kommer fra Namnsvatn i Nord Trøndelag som ligger ved foten av Børgefjell, det fjellområdet har jeg drømt lenge om å besøke. Ragnhild er student, men likevel støtter hun oss jevnlig - godt gjort Ragnhild.
Gratulere med bryllupet, Ragnhild og lykke til videre. Må Gud velsigne dere rikelig.

Kolibri

2009-07-16T16:49:00.000-07:00

I dag satt jeg ved skrivepulten min. For det meste ser jeg ned i papirer eller inn i maskinen når jeg sitter der, men av og til ser jeg opp og ut vinduet. I dag da jeg så opp en liten stund kom en kolibri med alle sine farger og stoppa opp rett utenfor vinduet mitt. Der hang den i vingene sine noen sekunder før den fløy videre. En koslieg visitt, jeg jobba videre med et smil om munnen.

Da det er vanskelig å ta bilde av kolibri, noe som jeg har fryktelig lyst til, fant jeg fram et arkivbilde som ble tatt da jeg var i en fuglepark i Brasil for snart tre år siden. Som dere ser er blomsten kunstig og bakgrunnen noe urolig, men morsomme fugler er det. Jeg drømmer videre om å ta blinkskuddet av en kolibri i en naturlig blomst.

2009-07-05T17:12:00.000-07:00

En liten oppdatering selv om det skjer lite for tida. Det er vinterferie, stille og kaldt om morgenen og om kvelden. Skolene venter en stund til med å begynne etter ferien, men jeg hadde egentlig tenkt å begynne uka som kommer. Nå er det slik at svineinfluensaen er kommet hit til landet og til byen også. Av den grunn har jeg bestemt at vi venter med å begynne til skolene begynner. Dersom smitte blir påvist her kan jeg få problemer med myndighetene eller at vi må betale alt av omkostninger med behandling. Det har jeg ikke lyst til, så vi får bare avvente situasjonen. Det virker som om de takler influensaen og behandlingen bra, det er opplysninger på tv stadig vekk og det er innført regler for de som jobber på offentlige steder med bl.a. å bruke munnbind.
Jeg bruker dagene bla. til å sy gardiner i tillegg til at jeg har gjort opp halvårsregnskap.

Så er vi også blitt registrert i Brønnøysundregisteret. Det betyr at vi har alt i orden med myndigheten i Norge og at dere kan gå i banken og ordne avtale om trekk uten at det koster noe. Men skattefradrag er visst ikke mulig, for at det skal skje må organisasjonen være landsdekkende.

Legger ved et bilde av sauene som går her. Den med mest hvitt på er min, den andre er makker`n dens. Det begynner å minke på grasset her nå, og det som er igjen er helt tørt, så det ymtes frampå om å slakte de snart, da blir det i så fall får-i-kål.

Takk til dere som bidrar og hjelper til økonomisk,

St. Hans

2009-06-24T07:21:00.000-07:00

Ja, da går det mot lysere og varmere tider folkens. Nå er det midvinters, det er kaldt og grått over alt. I dag er det i tillegg ekstra grått uten en eneste solstråle. Grunnen til det er St. Hans som ble feira over hele byen i går. De feirer med bål her også, bare at hver enkel husstand lager bål og da blir det mange og uten et eneste vindkast blir røyken hengende igjen i hele Cochabambadalen i lang tid. Noen dager før St. Hans har det pågått en kampanje på TV om ikke å lage så mange bål med hensyn til miljøet, så av den grunn sa jeg at jeg ikke ønsket å lage bål denne dagen. Saken var at kona i familien som bor her sa at det bringer lykke å lage bål denne dagen. Sønnen som er en del mer opplyst sa også at vi ikke skal lage bål og dette hørte hun. Men så oppdaga jeg seint i går kveld at kona hadde lagd et lite bål utenfor der de bor (kanskje litt i hemmelighet). Og jeg tenkte at de tok nok ikke sjansen på å la vær, for dersom det hadde skjedd noe etterpå kunne de da si at det var fordi vi ikke tente bål denne kvelden. Slik tro lever i beste velgående her i landet, og dette er også en grunn til at det trengs opplysning og utdanning av folket. Og skal vi redde kloden må vi ha alle med oss, både Kristin Halvorsen, Evo Morales og alle andre.
Bildet er fra landsbygda med det bolivianske flagget innfelt.

vinterferie

2009-06-18T15:58:00.000-07:00

Nå er det vinterferie for skoleunger i Bolivia, eller rettere sagt, siste dagen er i morgen. Det har vært litt uenighet om når denne ferien skulle begynne, men nå ser det ut som om de har blitt enige om det. Når den slutter er enda et åpent spørsmål. Det kommer an på hvor kaldt det blir og om kulda holder seg. På morgenen er det ned mot null grader, mange unger har lite klær, klasseromma er av mur, sola kommer ikke inn i klasseromma og de har ingen oppvarming. Da må det bare bli kaldt å sitte stille inne og konsentrere seg. Dersom ferien varer mer enn to uker har vi lyst til å begynne igjen, for her hos oss er det varmt på ettermiddagen og mange unger trenger å forbedre karakterene sine for å komme seg gjennom året.

I den forbindelse har jeg en stund nå hatt lyst til å begynne en dag til i uka. To dager er litt hjelp, tre dager hadde hjulpet ganske mye mer. Men dette kommer kun an på økonomien som så mye annet. Den største utgiften til dette er lønninger til de som jobber her. Vet ikke om dere er mottakelig for dette nå på sommeren, men dersom flere hadde gitt litt hver i måneden tror jeg ikke det hadde merkes for dere, men det hadde blitt en stor forskjell her. For det vi får inn i dag går det helt fint å hjelpe de to dager i uka.
Det er nydelige unger med fart og humør selv om de plundrer på skolen. Noe annet vi jobber med er å få opp selvbildet deres. Mange sier at de ikke klarer og jeg tror de får høre mye negativt hjemme. For det er slik med oss alle at å gi barn positive tilbakemeldinger krever mer bevissthet enn å gi de negative tilbakemeldinger. Og her er nok foreldrene enda mindre bevisst på dette enn vi er i Norge. Her er det enda vanlig med straff og slåing.

Vi lever i samme verden folkens og selv om det er langt til Bolivia er barna helt like og like forskjellig som barna i Norge. Så nå venter jeg spent på om det blir mulig å begynne en dag til i uka før jul eller ikke.

Vinter i Bolivia

2009-06-13T15:42:00.001-07:00

"Mørkt og kaldt og lite sol, soleis er det fram mot jol." Slik begynte en sang jeg lærte da jeg tok førskolelærerutdannelsen i Volda en gang i tida. Har aldri sunget den siden, men den første setningen har jeg aldri glemt. Og slik føler jeg at det er her for tida. Av og til om morgenen er det klart og kaldt og tørre løv på trærne som detter dovent ned av et lite vindpust. Jeg bare venter på at snøen skal begynne å dale sakte ned fra himmelen, men det gjør den ikke. Seinere på dagen blir det varmere, i alle fall i sola. Rommet jeg bor i får ikke besøk av sola på denne tida av året så det er som om å gå gjennom en vegg da jeg går inn i rommet. Da jeg hadde eksamen kjøpte jeg meg en varmovn med et lysrør. Den ble plassert under skrivepulten min og begynner å varme opp beina for så å fortsette oppover kroppen. Den forandra mitt liv. Der ungene holder til står sola på hele ettermiddagen så der blir det veldig varmt. Mellomtingen finnes visst ikke i dette landet heller.

Legger ved tre bilder som viser noe av tomta. På de to øverste bildene står jeg på taket av rommet mitt. Det øverste bildet viser romma som ungene holder til i og noe av ballbanen. Det neste bildet viser noe av ballbanen og gjennomgangen til den største delen av tomta. Her foregår fruktutdelingen før ungene skal gå hjem. Og på det siste bildet står jeg på taket ved siden av den svarte vanntanken dere ser på det andre bildet. Denne forreste delen av tomta er størst. Her har vi gjort veldig lite foreløpig så her har vi hatt plass til å dyrke poteter, mais og hestbønner og la de to sauene våre gå og beite.

2009-06-10T15:43:00.000-07:00

I dag har jeg avslutta eksamen min og skal begynne å leve igjen. Da jeg hadde sendt den tenkte jeg: "aldri mer eksamen" helt til jeg kom på han jeg hørte om eller leste om på drøyt 90 år og som hadde begynt å studere historie. Han fikk spørsmål fra unger, barnebarn og alle andre rundt seg om hvorfor han hadde begynt med det nå i den alderen. Da kikka han på dem og sa: "Jo, det skal jeg si dere at det er nå eller aldri." Så jeg får vente litt til med å si aldri mer.

Dia de la madre.

2009-05-27T17:07:00.000-07:00

I dag har det skjedd to ting i min tilværelse. Det har vært morsdag i Bolivia og jeg er blitt saueeier.
Morsdagen først: Den er stor her i landet, mye større enn i Norge. Ungene sa i går at på skolen i dag skulle de lage mat, danse og andre ting for mor. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor den er så stor, men nå har jeg fått med meg at de også feirer kvinnene som var med å kjempe i frihetskampen mot spanjolene. På begynnelsen av 1800 tallet var det ikke mange menn igjen her i landet p.g. a. spanjolenes herjinger, så da måtte kvinnene ta opp kampen og dette blir de hedra for. I dag så jeg på tv at presidenten hadde oppretta den første gryende barnetrygden. Kvinner som blir gravide og til ungen er et år skal få snaut 150 kr. i måneden. Disse pengene ville han skulle brukes på helse og ernæring for mor og barn. Hensikten er å minske barnedødeligheten, gjøre kvinnene sterkere til å føde og hindre underernæring. "Vi vil ha sterke og sunne barn" sa visepresidenten. Presidenten sa etterpå at dere kvinner må verne om denne trygden slik at fedrene ikke får tak i den og drikker den opp på alkohol - menn med for mye alkohol innabors har jeg sett mye av. Denne trygden er oppkalt etter ei dame som rett før frigjøringa fra spanjolene gikk i spissen for en hær av damer og barn og vant et avgjørende slag. Hun hadde mista mannen sin for spanjolene og hun hette Juana Asurduy. Bolivia ble fri fra spanjolene i 1825. Så er det å håpe at kvinnene kan slippe vold og undertrykkelse og bli respektert og hedra for det de er og gjør resten av året også, ikke bare i dag.

Så sauen: Jeg har aldri eid en sau før i hele mitt liv. Da jeg var liten hadde vi en gris som vi lekte med på plenen, men nå har jeg en sau, for den er leken denne også. Den klør sikkert i horna og den er ganske ung og yr enda. Jenta på tre år er redd den da den plutselig kan finne på å stange. Jeg fikk den av mine hyggelige medbeboere som ville gi meg den i dag på morsdagen. Det er omtenksomme mennesker som ikke har for mye å rutte med. De har flere sauer på landsbygda der de kommer fra, men det minker der også. Har noe forslag til hva jeg skal gjøre med den, slakte den eller bruke den som avl (det er en macho) eller andre ting. Eller har noen forslag til navn tar jeg gjerne i mot.

Så litt informasjon: Det er lov å gi lyd fra seg og tilbakemeldinger på det jeg skriver, hadde i grunnen vært ganske hyggelig.

Fjelltur

2009-05-24T15:09:00.000-07:00

Acacio ligger midt inne i Andesfjella I helga har jeg vært på tur. Fjelltur. Vi kjørte bil inn til en landsby, men det var fjell på alle kanter hele veien, så da blir det jo fjelltur. Landsbyen heter Acacio og ligger 15 mil og 5 timer unna. Ut av Cochabamba og inn i Andesfjella, der er det flott, stille, rolig, deilig fjelluft, avslappende, hyggelige folk, ingen bikkjer og nydelige poteter. Nå var potethøsten ferdig for i år så vi fikk ikke kjøpt sekken som vi hadde håpa på. NLM har hatt prosjekt her inne. De har bl.a. bygt sykehus som fungerer i beste velgående, bygd kirke som fungerer litt labert for tida og hatt utviklingsprosjekt med bl.a. produksjon av grønnsaker. Her kommer noen bilder fra veien og landsbyen og noen vi traff her og der. Jeg reiste med Enriqueta og Secundino som dere ser i treet.

Her er jeg oppe i treet som står midt på Plazaen og som ingen vet hvor gammelt er.

En mann vi møtte på veien, han fikk en appelsin for bildene i tillegg til at han fikk se dem. Han smilte fornøyd og ei dame satt oppe i lia og lo av hele opptrinnet.

Noe av veien ned til Rio Caine der jeg litt seinere dupper tærne mine.

En vanlig måte å reise på i Bolivia.

Hjem fra Sætra med budskapen.

oppskriften

2009-05-21T08:48:00.000-07:00

Her kommer oppskriften på "Sopa de maní" til fire personer

Ingredienser:
- en buljongterning
- noen biter kjøtt (sau, kylling, storfe)
- to tenner hvitløk
- en nepe
- en neve erter
- en neve hestebønner
- en gulrot hakket
- to til tre never ris eller pasta
- halv kopp med peanøtter, rensa og malte
- fire poteter

Kok kjøtter i buljongen, tilsett nepe og hvitløk.
Tilsett malte peanøtter erter, bønner og gulrot. La det koke med lokket halveis på.
Kok ris eller pasta som vist på pakka.
Kok poteter.
Ha alt oppi kjelen, kok på svak varme til alt er passe ferdig.
Rør stadig til det er ferdig.

17. mai

2009-05-21T06:11:00.000-07:00

Vi har 17. mai i Bolivia også. En nydelig dag med blide nordmenn og masse is, sol fra klar himmel og drøyt 20 gradere. Før dagen innviteres alle mulige mennesker med en eller annen tilknytning til Norge. I år ble vi hele 31 stykker.

Vi går i tog rundt bassenget og mellom sitrontrærne. Korpsmusikk har vi også, som er importert fra Norge. Her ser dere et bilde at hele korpset med 17. mai sløyfe. Korpset gikk helt bakerst i toget, men her hvor toget tar en sløyfe rundt bassenget har det en liten pause.

På neste bilde ser dere hele toget med de fem elevene fra den norske skolen i spissen. Her tar de også en liten pause ved basssengkanten, til ære for fotografen.

Etterpå hadde vi leker som seg hør og bør, det kommer kanskje bilder av det seinere. Vi hadde en nydelig dag og dersom noen har lyst til å være med på feiringa til neste år er det bare å komme. Her har vi god plass til mange fler.

Barnehjemmet Villa Porvenir (fremtid)

2009-05-15T16:45:00.000-07:00

Det virker som om jeg har noen pauser fra det å skrive for tida. Jeg glemmer å ta bilder når ungene er her for da skjer det noe hele tida. Vi ønsker oss en lærer til for at jeg skal bli litt mer frigjort. Nå har jeg hendene fulle med å hjelpe unger. Vi har satt inn annonse i avisa fredag, lørdag og søndag denne uka så får vi se hva det bærer med seg.
Men jeg kan i alle fall fortelle at fredag for en uke siden hadde jeg besøk av noen av barna på barnehjemmet der jeg bodde og jobba før. Her ser dere gjengen som kom gåendes utpå ettermiddagen. Vi lagde langbord og spiste is og kjeks og da var alle fornøyde. Barnehjemmet de bor på har nå to avdelinger og til sammen er de nesten 35 barn. Nest neders til høyre ser dere Theodora som er "mor" på den nyeste delen. De hvithuda er frivillige fra Norge som tar et år for å hjelpe til med ungene.
Ønsker dere alle en fin 17. mai.

natt i Bolivia

2009-05-05T17:07:00.000-07:00

Nå er tiden inne til å si takk for i dag. Det er natt i Bolivia, noen sover, men mange er enda våkne. Over meg er en stjernehimmel som aldri slutter å fasinere meg. Den er helt enorm. Første gang jeg så en stjernehimmel rett og slett "full" av stjerner var i Kenya. Strømmen hadde gått på den norske misjonsstasjonen og da var det så mørkt at det ble sant det ordtaket som sier at en ikke ser hånda for seg, for det gjorde jeg ikke. Jeg satte hånda rett foran nesa mi, men jeg så den ikke. Slik har det vært her også noen ganger, da jeg har vært på landsbygda der det ikke fins elektrisk lys. Når jeg er på landsbygda her er jeg på ca. 4000 m.o.h., på pampaen der det er flatt så langt øyet kan se. Horisonten ligger foran meg og jeg føler meg liten under stjernehimmelen, men også priviligert som får stå her og være en del av dette skaperverket. Jeg ser på stjernebildene, de få jeg kan, Orion danser, Karlsvogna står på hodet og er sikkert tre ganger så stor som i Norge, sydkorset har jeg lært meg og Melkeveien er en sky av små stjerner. Takk for storheten i det å få være så uendelig liten.

fellesbrev

2009-05-05T16:56:00.000-07:00

I går sendte jeg et fellesbrev til mange av dere. De som ikke fikk det har jeg enten ikke adressa til eller det kom i retur av en eller annen grunn. Brevet inneholder en oppsummering av det som er skjedd siden nyttår; unger, personalet, møter, noe om økonomien, noen bilder og litt til. Dersom du vil ha brevet må du sende meg adressa di enten ved å svare på denne hendvendelsen eller på mailen min.
Legger ved et bilde av Carla og Bismar i treet. Bismar er stamgjest i treet, men jenter er ikke så ofte å se der. De skal helst oppføre seg som "jenter", ikke skitne seg til eller gjøre noe som kan skade dem. Jeg klarer ikke la være å nesten dytte de opp i treet dersom de viser en liten interesse.

Etter påske, besøk og regn.

2009-04-19T16:04:00.000-07:00

Da var påsken over, besøket har reist hjem til Norge, jeg har vært i La Paz og innom pampaen for å hente to sauer som skal bo her og hverdagen har begynt. Det er godt å være hjemme igjen selv om det bare er et rom jeg har. Nå er regnet over også og det er fint, for da kan jeg gå tørrskodd både til badet og kjøkkenet igjen. I La Paz kjøpte vi kokeplater av gass. Det er en ramme av jern med tre store kraftige gassbluss. Størrelsen er 1,60 m lang og 0,70 m brei. Litt etter litt øker utstyret og mulighetene til å kunne ta inn flere unger. I dag har jeg sittet på den fremste delen av tomta, lest interkulturell kommunikasjon og sett utover terrenget og fjella. Bildet viser noe av tomta og utsikten.
Jeg har fått nytt mobiltelefonnummer, nå vil jeg ha bedre dekning også her på den bakerste delen av tomta. Nummeret er: + 76407027

Påske

2009-04-05T16:57:00.000-07:00

Det er visst påske; men hvor er snøen som smelter, kvikklunchen, appelsinene og klisteret. Nei, her i Bolivia må vi nok klare oss på annen måte, men jeg har fått besøk fra Norge og de tok med seg påskeegget og gjendekjeksen. Da kunne jeg bare lukke øynene så var jeg høyt til fjells (jeg er forsåvidt høyere nå) både med Gjøvik og Toten Turlag (de har forresten mange fine turer hele året for de som bor i nærheten) og på Finnmarksvidda. Det går fort å reise i tankene og når en har vært på mange turer før tar det ikke lange tiden før en er tilbake både i indre bilder og følelser. Jeg savner nok snøen og skiturene og med så mye snø det har vært på mine kanter i Norge denne vinteren er det bare å sende et sukk og håpe dere utnytter mulighetene dere har.

Mandag den 13 april litt etter kl. 17 norsk tid, blir jeg ringt opp av Østafjells NRK P1 for de som bor i de tre fylkene Buskerud, Vestfold eller Telemark.

Ha en fortsatt god påske.

Education

2009-04-05T07:43:00.000-07:00

Dette er Daniela. Jeg har skrevet om henne tidligere til noen av dere

før jeg begynte med bloggen. Nå er hun ferdig førskolelærer etter tre år.

Her er hun etter å ha forsvart oppgava si som alle må skrive helt til slutt.

På oppgava og framføringa fikk hun 83 poeng av 100 mulige og hun takker alle som har bidratt til at hun kunne gjennomføre dette. Hun jobber her i prosjektet og jeg merker på henne i jobben at hun har tatt utdannelse.

Det er ofte økonomisk vanskelig for mange å ta utdannelse i dette landet, spesielt for de som ikke har rike foreldre. Statens lånekasse har de ikke funnet opp enda, men studiene er lagt opp slik at de kan studere en del av dagen og jobbe resten av dagen. Men så er det det at lønningene heller ikke strekker til til alt de krever av månedsrater på høyskolen/universitetet, bøker, skrivesaker, reiser til og fra, annet materiell og det en trenger for å leve. Vi er flere som har hjulpet Daniela økonomisk gjennom studiet og jeg har innimellom gitt henne fra prosjektets midler. I tillegg har hun jobba og bidratt mye selv.

Nå har vi to andre som jobber her og som studerer ved siden av. Disse to har heller ikke foreldre som har mulighet til å hjelpe dem. Men med midler fra prosjektet så støtter vi de av og til og oppmuntrer de med orda til Nelson Mandela: "Education is the most powerful weapon wich you can use to change the world."

Sopa de maní

2009-03-27T10:42:00.001-07:00

Dette er en suppe, ikke fiskesuppe, ikke soppsuppe, ikke asparges suppe, ikke tomatsuppe, ikke ertesuppe, ikke ...., men peanøttsuppe. Den er knallgod og ungene sluker den og ber om påfyll flere ganger. Et fast spørsmål fra nordmenn som spiser den for første gangen er: "Hvor er peanøttenen?" Og Bolivianerne begynner å le med en gang av vår uvitenhet. For uvitne er vi i mange sammenhenger. Men peanøttene er malte så vi ser de ikke. Ellers inneholder den fideo, kylling, poteter og ulike grønnsaker.

Farsdag

2009-03-20T15:24:00.000-07:00

I Bolivia virker det som om de har det samme mottoet som Berit i Oslo; feire det som feires kan. Her er det fest og feiring til enhver anledning. I går var det farsdag og da var det kun fest på skolene. Noen private skoler som er mer internasjonale gjorde litt fornuftige ting også. Men de aller fleste kom til oss og sa at ikke hadde de gjort noe skolearbeid på skolen og ikke hadde de lekser. Da ble det en del hoderegning og litt andre ting før de fikk leke, og leken i går gikk i å slenge tau og hoppe strikk. På bildet ser dere noen som slenger tau og det er et stort og tungt tau som er kjøpt inn til annet formål, men ungene lekte og koste seg. Dette er den lille banen vi har laget og dere kan kanskje se at vi har fått opp gjerde over muren som hindrer ballen i å lande i hagen til naboen med fire rottwailere.

Så var det strikkhopping, og her er vår alles maskot en ivrig deltaker. Hun er snart tre år, heter "gordita", "beba", "chica" og Maria og bor på bruket. Hun er alle steder til alle tider, ordner opp og kommanderer små som store dersom det ikke er slik hun vil (og det er det støtt og stadig). Hun er en ivrig arbeider og hjelper gjerne til med å bære murstein i trillebåra, og frukt og grønnsaker fra bilen og inn i huset. Hennes faste uttrykk når hun kommer inn på kjøkkenet er : "Jeg vil ha."

Dersom noen ikke har planlagt sommerferien enda har jeg tenkt å være her og ta i mot besøk. Billige billetter finner dere på: www.gotogate.no

Når det kommer en båt med bananer

2009-03-14T16:24:00.000-07:00

var det en sang som hette dag jeg var liten. Her i Bolivia kommer det ikke båter, men store lastebiler fulle at frukt og grønnsaker. I dag sto jeg opp i mørket kl. 5 og reiste til canchaen - et enormt stort market her i Cochabamba. Der skulle vi handle inn i stort til ungene og det første vi kjøpte var en kasse druer som dyrkes i Tarija sør i landet. Beklager dårlig kvalitet på bildet, men det viser kasser på kasser med druer.
Ferskentid er en bra tid. God og søt og nok i massevis.

Banantid er det hele året. Jeg kjøpte 25 bananer for 5,- nkr.

Så kom vi til salatavdelinga.

Litt trafikkaos blir det alltid, men ikke så gæli.

En interessant morgen ble det. Og kl 8 var jeg hjemme og klar for resten av dagen.

Incarracay

2009-03-11T13:45:00.001-07:00

Cochabamba er en by med omtrent 800.000 innbyggere. Jeg bor utenfor byen i et landlig område. Byen ligger i en dal på 2600 m.o.h. med fjell rundt på alle kanter. For litt siden var jeg på en liten utflukt til noen inkaruiner. Det var en times tid å kjøre. Først ut av byen, så gjennom Quillaqollo, som er en type forstad og hvor det alltid er kaos i trafikken, så ut til Sipe Sipe (dobbelt navn er helt vanlig, men firer Mattis som de har i Finnmark har jeg ikke funnet). Derfra kjørte vi oppover dalsida. Der traff vi et par unger som gjette kuer og de ville tydeligvis også ri på dem. Det ble ikke helt vellykka så vi kjørte videre til vi kom til ruinene Incarracay. Dette stedet var sannsynligvis et administrativt sete for produksjonen av mais som foregikk nede i dalen. Her oppe fra hadde de god utsikt over hele dalen og fjella rundt. De hadde utkikk med maisområdene og om det eventuelt kom inntrengere. På ulike steder i fylket Cochabamba finnes flere slike ruiner og alle viser murer fra boliger, administrativt sete og grønne sletter som ble brukt som offerplass.

Fikentid

2009-03-10T18:31:00.000-07:00

Dette er et fikentre. Vi har to av dem på området der ungene holder til. Et med svarte fikener og et med hvite.

Dette er en svart fikenfrukt. Disse er det mange av for tida. Her sier de at de renser magen så det er bare å spise. Treet er i tillegg fullt av fugler som spiser.

Dette er fikenen slik den er inni.

Fiken er min favoritt til jul.

2009-03-07T11:59:00.000-08:00

I går fikk jeg besøk av to foreldre som ville skrive inn barna sine. Først kom en far som fortalte at han hadde tre barn og var enkemann. Han jobber som TRUFI - sjåfør og har arbeidsdager på opp til 15 timer. TRUFI står for Taxi Ruta Fija - det betyr at han kjører en taxibil som har fast rute. De er mye raskere enn en buss og de er mye billigere enn en vanlig taxi. Etterpå kom ei mor som har en sønn. Hun jobber på skofabrikk og har laaaaange dager og far jobber i minene i Potosí som ligger en dagsreise unna. Han er hjemme noen dager innimellom. Så da blir det til at gutten sitter hjemme aleine og ser tv på ettermiddagen. Når mor kommer hjem ligger han som regel og sover.

Tar vi inn disse pluss et par til vi har snakka med, har vi fullt og vel så det. Men behovet er stort og det er vanskelig å si nei når de er så oppriktige og vil gjerne gjøre noe for barna sine. Lønningene er ikke store her i landet. En mann jeg traff i elva en dag sa at her i Bolivia rekker lønningene til mat i magen for dagen i dag(så klappa han seg på magen) og ikke til noe mer. Derfor må foreldre jobbe hele dagen og mange unger blir overlatt til seg selv. De ferreste er i alle fall vant til at noen voksne leker med dem.

Bursdagsfeiring

2009-02-24T16:54:00.000-08:00

Siden sist jeg skreiv har jeg fylt år og nå vil jeg fortelle hva som skjedde siste dagen med ungene før bursdagen min. Personalet og ungene overraska meg med en fest. Jeg måtte forlate området en stund for at de skulle gjøre i stand og siden det har vært karneval også i disse dager var jeg forberedt på at de skulle dynke meg i vann, som er en vanlig måte å feire karneval på. Men slik ble det ikke. Først sang og dansa de for meg.

Så hadde de bakt kake og her er det tradisjon å ta en real bit av kaka, og da er det Sara som står bak og dupper ansiktet mitt ned i kremen (helt etter forskriftene).

Til slutt åpner jeg gaver fra personalet; flotte spill til ungene.

Nå er vi godt i gang.

2009-02-20T05:17:00.000-08:00

I går kom det 22 flotte barn med ulike forutsetninger. Noen er stille og sier lite, noen prater hele tida (nesten), noen er urolige i kroppen, noen er seine til å jobbe og ser mest på de andre og noen trenger mye hjelp til det faglige. Noen setter seg ned og jobber med en gang, noen trenger mer at en voksen sitter ved siden av nesten hele tida og noen kan jobbe og konsentrere seg selv om verden raser ned rundt dem.

Det er en del nye barn dette året. En del av de som var her i fjor har ikke kommet for å skrive inn barna deres selv om de har fått flere påminnelser. Samtidig tror jeg at de familiene som er her nå har større behov enn en del av de som var her i fjor. Vi har gått grundigere til verks for å finne ut av behovet som familien har og jeg tror det har gitt resultater. I tillegg har vi ei bestemor i nabolaget som har anbefalt oss til noen familier som virkelig har det smått og vanskelig. Så litt etter litt har det økt siden skolestart i begynnelsen av februar og enda kommer det til å øke noe.

Neste uke er det fri mandag og tirsdag da det skal det feires karneval i landet. Og selv om det ikke er så stort som i Rio så er det bra stor feiring her også.

Ha en fin fastelavenshelg.

2009-02-14T15:14:00.000-08:00

I dag har det regna hele dagen. Det er i grunnen sjelden at det regner så jevn og trutt en hel dag, som regel er det en kraftig byge eller to og ferdig med det. Skulle hatt besøk av ei dame i dag da det er lenge siden hun har vært her, men da jeg prata med ho tidlig i dag sa ho at det regnte og da måtte jeg jo skjønne at en gjør minst mulig. Det meste av livet stopper opp her i landet dersom det regner en stund; jobb, handling, reiser og annet uteliv. Her ser dere en regnbyge som kom for omtrent et år siden. Det var en kraftig byge som kom rett etter innvielsesfesten for tomta vår. Noen var da på vei hjem - gående - og noen venta under taket før de reiste. Så dere skjønner at det er regntid for tida, men det betyr også at det er blomstertid. Disse gule blomstene har vi planta på ulike steder på tomta og de lyser opp lang vei.

2009-02-06T06:39:00.000-08:00

Nytt skoleår er begynt og vi er også i gang. Vi begynte på tirsdag med 6 unger og fortsatte på torsdag med 12 unger. Det er mange som har spurt og som vil inn, men først må de som var her i fjor få muligheten til å skrive seg inn. Lørdag som kommer er fristen for dem, har ikke foreldrene kommet da gir vi åpning for flere nye. Samtidig er det noen som var her i fjor som kanskje trenger flere oppfordringer til å komme. Det gjelder spesielt unger som vi ser trenger denne hjelpa og der foreldrene har vansker med å ta ansvar og forstå hva ungene deres trenger. I tillegg tar ting litt tid her i Bolivia og en frist er ikke alltid en frist. Jeg har prata med mange nå som enten bare vil spørre om hva dette dreier seg om eller som virkelig ønsker å skrive inn ungene sine. Noen foreldre har vi gått til uten at de har spurt og noen har kommet flere ganger for å være sikker på at vi tar inn deres unger. En jeg prata med før vi satte i gang sa at de som virkelig trenger hjelp er ikke de som spør først, men kanskje de vi må finne og bruke tid på å vinne tillit fra og enda litt tillit før de må spørres en gang til. Disse er det vanskelig å fange opp og hver gang jeg prater med foreldre har jeg det i bakhodet om disse er av de som trenger det aller mest.
Jeg og en til er i gang med å prate med en familie i gata vår. Det er ei dame som er aleine med syv gutter og selv kan hun ikke lese og dermed er det vanskelig å få jobb. Hun sa til oss at hun ville at den eldste, som går i 6. klasse, skal begynne på skolen på kvelden slik at han kan jobbe på dagtid. Da vi prata med henne første gang var hun litt brysk og sa at hun ikke hadde tid til å prate nå. Men da vi fikk fortalt litt hvem vi var og hva vi ville tinte hun opp og sa hun ville sende de fire eldste guttene. De har ikke kommet enda så vi må nok ta en runde til til denne familien

Vi har ikke plass til alle som vil inn eller til alle som ville ha nytte av denne hjelpa, og jeg kjenner mange ganger at det er fryktelig vanskelig å si at det dessverre ikke er plass til fler. Det er også noen foreldre som ønsker at vi gjør det flere dager i uka og det ser jeg at mange kunne ha nytte av. Dette er ting som jeg tenker mye på for tida og det er flere muligheter for å kunne ta inn flere unger. Men alt koster penger, også her i Bolivia og ting henger sammen. Tar vi inn flere unger, gjør vi det flere dager i uka eller lager vi en gruppe på formiddagen, trenger vi flere rom, flere møbler og flere lærere, det går mer mat og mer materiell og mer til lønninger. Og dermed trenger vi flere som støtter oss i Norge. Så nå er det også opp til dere hva som vil skje videre. Takk til dere som gir fast og ikke fast, det er stort å få være med på dette selv om det er mange historier som får tankene til å gå ekstra raskt av og til. Så får vi se hvor veien går videre og stole på at ting legger seg til rette. Takk også til dere som husker på oss i bønn og tanker, det blir mange møter med mennesker og mange avgjørelser som er vanskelig å ta, så det er godt å vite at vi ikke er aleine.
Ha det godt alle sammen.
Mange hilsener fraToril

Evo Morales

2009-01-25T15:43:00.000-08:00

heter presidenten her i landet. I disse dager har han sittet som presiden i tre år. Morales er den første presidenten av indiansk opprinnelse og han gjør store omveltninger i landet i forhold til de tidligere presidentene. Han sier han er president for de svake gruppene som tidligere har vært diskriminert og undertrykt av det rike mindretallet i landet. Bror min var på innsettelsen hans på det historiske stedet Tiwanaku utenfor La Paz den 22. januar 2006. Dette stedet viser kulturen før spanjolene kom til landet og før inkariket ekspanderte og la under seg enorme områder i Sør Amerika. Å velge et slikt sted viste helt fra starten noe av det den nye presidenten sto for; å finne tilbake til det opprinnelige Bolivia før spanjolene kom.
I august i fjor gjennomførte han folkeavstemning om han og fylkesordførerne fortsatt hadde flertall i befolkningen (det hadde da vært en del uroligheter og misnøye med det han gjorde). Presidenten satt trygt, men det forsvant noen fylkesordførere. I dag har det vært ny folkeavstemning hvor resultatet ble ja til ny grunnlov. Den største og viktigste forskjellen i den nye grunnloven er at den indianske befolkningen har fått større makt og innflytelse på det som skjer i landet. Offisielt har Bolivia 36 etniske grupper med sitt eget språk, kultur og sine egne indre, uskrevne lover. Disse gruppene skal nå få sine representanter i styrer og utvalg av ulike slag i landet slik som lovforsamlinger og sosiale tjenester.
En annen forandring er at staten Bolivia ikke lenger er offisielt katolsk. Den nye grunnloven sier at ingen religion skal være offisiell, men landet skal ha religionsfrihet. Den katolske kirka har tidligere hatt stor innflytelse og makt også i politiske saker, men det er det slutt på nå.
USA har kjempa en stor kamp mot kokadyrkerne her i landet. Presidenten har tidligere kasta ut både ambassadøren fra USA og det selskapet som jobber mot kokadyrking (han er ganske anti-USA og står på side med Chaves i Venezuela og Castro på Cuba). Nå vil de klare dette selv. Den nye grunnloven sier at de fortsatt skal kjempe mot kokainproduksjon, men han vil skjerme kokaplanten som forfedrenes kultur og som en naturressurs.
I tillegg har den nye grunnloven et utvidet kapittel om rettigheter, både for barn, familier, funksjonshemma og andre. En stor forskjell nå er at hele befolkningen har fått være med på å bestemme, tidligere var det de store som regjerte som lagde grunnloven.
Tidligere i uka prata jeg med ei dame som var i stor tvil om hva hun skulle stemme. Hun sa at mye i den nye grunnloven var veldig bra, men noe var helt bak mål og da blir det vanskelig. Det som er midt inntrykk er at slike som henne er i fåtall. På TV har de vist kampanjer for og i mot grunnloven, men ingen har sagt hva som er bra og hva som er dårlig med den. Politiske saker er så ofte svart eller hvitt her. Det virker som om de som er for presidenten har stemt ja og de som er mot presidenten har stemt nei. Dette tenker jeg er mangel på innsikt og forståelse og kanskje på utdannelse. Så om en uke begynner skolene etter ferien og da setter vi i gang her på bruket også og kanskje vi kan bidra til at det politiske bildet blir litt mer nyansert en gang i framtida.

En liten "dråpe" i et stort hav av mennesker

2009-01-18T17:43:00.000-08:00

Hei alle sammen!

Nå har jeg en oppfordring til dere! Vi trenger en logo, hvem kan lage en til oss? Navnet vårt er "Dråpen" på spansk er det "La Gotita", direkte oversatt betyr det: "Den lille Dråpen". Noe av filosofien bak er:
En dråpe er som regel av vann - gjerne etter regnvær. Vann er det viktigste vi har på jorda. Regnet består av dråper, de vanner jorda som gir oss grøde, de gir oss vann til å drikke, vaske og lage mat. Regnet lager store elver som fører til havet. Havet består av dråper sier vi i Norge. Mange små gjør en stor Å. Dråper, en eller flere, kan gjøre store ting for mennesker i livet. Av og til trenger de bare en dråpe for å komme over en kneik, bitte litt hjelp for å forstå et mattestykke og som gjør at mennesker kommer seg videre. Av og til trengs det flere dråper, men de må komme en av gangen og litt etter litt lærer vi mer og mer. For mange dråper av gangen kan bli feil for oss, da kan det bli oversvømmelser og gjøre skade.
Kan vi her i prosjektet gi hjelp til en dråpe mennesker som bor i denne verden slik at de kommer seg litt lenger fram enn foreldrene sine, vil jeg være fornøyd.

Hvem kan lage en logo - tegning eller fotografi eller begge deler. Jeg gir dere en uke til å tenke ut noe. Dersom noen har idèer og trenger mer tid skal dere få det.

Lykke til!