søndag 30. mai 2010

Dette treet heter: Mollemolle. Det har vokst veldig siden vi kom til stedet og nå er det et flott klatretre, vi har hengt opp ei huske (et tau) og det gir deilig skygge når sola står på som verst midt på dagen.
Huska, dissa eller hva den nå heter rundt i det langstrakte land, er i bruk hele tida. Svinge seg er noe unger gjør alle steder. Den gjør litt vondt av og til sier de, men da blir det jo lettere å gi den fra seg til andre som også vil bruke den. Turtaking er viktig å lære seg, og å gi fra seg er da bedre enn å ta fra.

Til salg

Denne lappen lyste i mot meg en dag da jeg kom tilbake til en liten bygd etter en tur langt ut på landet. Den sto i vinduet til en traktor og den er enda ikke solgt for det jeg vet så bare ta kontakt dersom noen er interessert.

Traktoren har nok vært i en bedre forfatning en gang i tida, men den skal ha det at den står litt skjeft. Veiene er heller ikke rette her i landet så da trenger den jo fleksibitet i flere retninger. Både traktorer og lastebiler blir importert brukte til landet og mange kommer fra de nordiske landa. De kommer med båt til Chile og blir derfra frakta med bil til Bolivia. Mange ganger har jeg sett skilt og flagg fra Norge.

søndag 23. mai 2010

Falta de conocimiento

Falta: feil, mangel, fravær, uteblivelse
Conocimiento: kjennskap, viten, erfaring, kunnskap, innsikt, bevissthet, forstand, fornuft, bekjentskap, sans. (Kilde; Spansk blå ordbok, Kunnskapsforlaget).

For drøyt to år siden tok jeg teoriprøven til førerkortet her i landet. Det ble en del lesing av ord, uttrykk og begreper, men jeg fikk hjelp av et tre kvelders kurs som jeg måtte ha på forhånd. Det var bare det at helt ferske sjåfører også var på det tre kvelders kurset som ble avslutta med en eksamen den fjerde kvelden. Dersom de sto den var de utlærte på teorien. En av foreleserne en av kveldene hadde vært i utlandet og sett på trafikken der det er mer orden, system og hvor de aller fleste kan reglene og følger dem. Her i landet er det ofte kaos og den sterkestes rett som gjelder. Forklaringen denne foreleseren brukte var at her i landet er det: "falta de conocimiento", d.v.s. mangel på kjennskap, viten, erfaring, kunnskap....

Dette uttrykket har jeg tenkt på mange ganger siden og i mange andre sammenhenger. Når ungene etter en stund ikke kommer til oss lenger og foreldrene forklarer det med at de har ikke lyst mer. Da er det "falta de conocimiento" for barnas behov hos foreldrene. Når ungene får penger til søtsaker for å ha på skolen eller skoleveien (godteri er fryktlig billig); når en av de som jobber på kjøkkenet vårt vil gi ungene gele i stedet for frukt og sier at det ikke inneholder sukker, men at det bare er et pulver; når foreldrene lyver for ungene sine og kjefter på de når de lyver for oss dersom de sier at de ikke har lekser; foreldre som sier: "de sier at jeg ikke skal slå ungen min, men hva skal jeg gjøre da?"; mødre som forlater sine små og reiser til utlandet for å tjene bedre; når foreldre drikker seg fulle sammen med ungene sine; når ungene får bestemme alt for mye som de ikke har forutsetninger for... Da er det "falta de conocimiento" og enda mer.

Et annet område er tro og overtro. De fleste bolivianere sier at de er katolikker, men det er ofte i en fin blanding med den gamle natrurreligionen der de har ritualer og velsignelser for at ting skal gå bra. Det er f.eks alltid kvinnen som sår, mens mannen forbereder jorda. Det har med kvinnen som føder unger og gir liv å gjøre. Dette er jo i grunnen en fin tanke, men når de har kjøpt noe nytt gjelder det å velsigne slik at det går godt, som at en nyinnkjøpt bil blir velsigna for å unngå ulykker er det noe annet. Dersom bilen likevel kommer opp i ulykke er det fordi den ikke er blitt velsigna godt nok og ikke "falta de conocimiento". Tankegangen om at det jeg gjør eller sier får konsekvenser av et eller annet slag virker ofte fraværende.

Landet Bolivia har en vei å gå. Utfordringene står i kø og frustrasjonene er der også. Dersom vi får lurt inn litt "conocimiento" i foreldrene og litt mer i de små som kommer hit skal jeg være fornøyd. Torsdag til uka har vi foreldremøte. Vi har invitert en psykolog som var her i februar og prata om hvordan foreldre som drikker, påvirker barna sine. Tror vi kan ta det samme temaet en gang til og enda en gang....

tirsdag 18. mai 2010

Sandkasse

Da var sandkassa på plass, i alle fall en stor sandhaug der hvor sandkassa skal være. Første dagen var den full av unger og voksne og enda fler. Alle ungene var opptatt her både de små og de store. Det var veldig mye god lek og mange skitne unger til slutt. Håper foreldrene klarer å se de litt skitne, men glade ungene når de kommer hjem. En hel gjeng sammen i sanda.
Kristian som lager tunnell.
Og enda flere tunneller. Alder er ingen hindring for å leke med sand, bøtter og spann.

søndag 2. mai 2010

De yngste

Legger ut noen bilder av de minste ungene vi har her. I fjor var det noen på leksehjelpa som av og til måtte være hjemme i stedet for å komme til oss fordi de måtte passe småsøsken. Dette var gjerne i de familiene som hadde størst behov for hjelp. Da vi evaluerte forrige år fant vi ut av vi ville gi et tilbud til unger av personale og av disse yngre søsknene.
Da jeg var i Norge fikk jeg biler, lego og puslespill av gode venner i tillegg til at jeg kjøpte noen bøtter, spader og biler. Dette leker de minste med nå og de koser seg. Vi har en sandhaug som egentlig skal brukes til bygging etter hvert, men der de yngste har lekt mye i det siste. Vi er også i gang med å lage en egen sandkasse til dem.
Det å leke sammen er noe de yngste gjør forholdsvis lite av virker det som. De trenger hjelp og stimulering i samhandling, vente på tur, dele med seg, ta hensyn til andre og se at andre kan ha samme ønske som de selv.
Det vi også merker er at når de større ungene er ferdig med leksene sine, kommer de for å leke med biler, lego eller å huske som vi i utgangspunktet har laget til de yngste. Det virker som om de rett og slett er underernærte på god lek som stimulerer fantasi, samhandling og kreatividad, men du verden som de liker det når de får muligheten.