mandag 28. juni 2010

Midtsommer....

nei, midtvinter er det her nå. Sola har gått ned, det er mørkt ute. Ullsokkene er på, det samme er leggvarmerene, ulltrøya, vesten og ullgenseren. Det å sitte og skrive slik som nå kan bli litt kaldt på hendene og etter hvert på tærna, men en liten stund går det bra. Etterpå går jeg på kjøkkenet som er et noe varmere rom og lager meg noe godt og varmt å drikke. Det er rart det der med jordkloden vår. Her sitter jeg på andre sida av jorda og mye er opp ned av det jeg er vant til. Det vinter i juni, inne er det kaldt og ute er det varmt, nymånen står andre veien - nå gjelder ikke regelen om den sterkeste knyttneve lenger, sola står i nord midt på dagen, karlsvogna står på hodet og jeg drikker kokate som er ulovlig å innføre til Norge. Likevel er sola den samme, månen den samme og noen av stjernene. Det er godt å kjenne at en har noe felles her i verden, en føler seg ikke så aleine da med det ukjente.

Én ro
Det er én ro
og dén beror på
at du er tro
mod det du tror på.
Piet Hien

lørdag 19. juni 2010

matematikk

For noen dager siden fikk vi besøk av ei dame som elsker matematikk - det sa hun i alle fall. Hun heter Alejandrina og har laget ulike spill og leker med matematikk: "Alejandrinas verden." Hun samla de eldste ungene og fikk de til å legge sammen, gange og potense (hva heter det?) i lange baner. Matematikkundervisning her i landet er ofte foksusert på gode resultater og ikke hvordan en kommer fram til disse resultatene. Det er mange som kan gangetabellen bedre enn å legge sammen. Det virker som om det er høyere status for lærerne at elevene kan gangetabellen enn at de kan legge sammen. Jeg har prøvd å få de til å automatisere det å legge sammen før og argumentert med at de ikke må la seg lure når de handler på markedet, men i undervisningen på skolene blir det lite fokus på den praktiske nytten matematikk har i hverdagen og da er det ofte vanskelig å nå fram med de få timene vi har her.
Alejandrina hadde mange av de samme tankene som jeg har i forhold til den grunnleggende matematikken. Så da tenker jeg det er bare å stå på videre med det vi har som er bra fra Norge. Alejandrina skal komme igjen en dag i slutten av juli for å lære oss flere av spillene og høre hvordan det går. Så nå er det bare å sette i gang med spill og lek til det sitter som spikra.

tirsdag 15. juni 2010

Simon Bolivar

I begynnelsen av mai tok jeg en tur til Caracas i Venezuela for å besøkte kusina mi, Hege og familien hennes. Et trivelig besøk med mange småturer og en litt større til havet og bading i bølgene i Det Karibiske Hav. Hege jobber i Statoil og mannen hennes er hjemmeværende, så det ble han og jeg som reiste rundt og besøkte ulike steder i Caracas. En dag ba jeg om å komme til hovedplazaen og museet etter frigjøringshelten Simon Bolivar. Vi tok metroen ned til sentrum og fikk se presidentpalasset, museet og plazaen hvor det står en stor statue av helten. Bolivia har navn etter han. Pengeenheten i Venezuela heter Bolivaros og i Bolivia heter den Bolivianos. Han er en av Sør Amerikas største frigjøringshelter og har virkelig satt sine spor. Det sies at han frigjorde Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia, hvor Venezuela fikk frihet først i 1810 og til sist Bolivia i 1825. Han hadde en drøm om å gjøre en stat av alle disse landene etter mønster fra USA, men slik gikk det ikke som vi vet. Mer om han kan dere les på Wikipedia. Utsikt fra rommet mitt i femte etasje.

Caracas, en stor by med omtrent 6 mill innbyggere. Med overraskende fint klima da den ligger litt fra sjøen og omtrent 1000 m.o.h.

Der fikk jeg min deby som golfspiller, det var vanskelig.

Så besøkte vi plazaen og frigjøringshelten Simon Bolivar på sin hest. Under ser dere en av mange plakater i sentrum av byen som viser at det er 200 år siden frigjøringen.

Simon Bolivar er født i Venezuela, men døde i Colombia i 1830. Etter hvert ble lemningene hans flyttet til Caracas og her inne i Panteon står kista hans.

Så er vi på tur mot havet. Siste bit foregikk i båt, gjennom et sumpområde.

Olivia og Linnea koser seg i hengekøya etter en lang dag på sandstranda og i bølgene. Takk for at jeg fikk være med dere til dette deilige stedet.

torsdag 10. juni 2010

Cristian

Dette er Cristian, han fylte nettopp fem år. Han er lillebror av ei jente som er med i leksehjelpa. Han er en blid gutt med glimt i øyet. Leker med alle og er glad i det meste, men han elsker biler.Søster fortalte meg at dersom han finner en skrue eller noe lignende på bakken så tar han det med seg for å "reparere bilen sin" som han skrur og mekker på. Han skal bli bilmekaniker når han blir stor.
Dette bildet har dere sett før, men det er her Cristian stort sett holder seg for tida, i sandhaugen med en park av biler. Av og til kan han komme til bordet for å legge puslespill, leke med plastelina, leke med byggeklosser eller annet, men bilene står nok høyest i kurs.

tirsdag 8. juni 2010

tid

VÆRETID

Sommerferietiden
er en hviletid og rastetid.

Lad oss gøre den tillige til
en såret tiltrængt læretid

i at ikke gøre tiden
til en ventetid og hastetid

men til det den var
ved skabelsens begyndelse:

en væretid.

Piet Hein