fredag 24. september 2010

En droppe


Det finnes krefter i verden, til å holde hverandre oppe og til å bryte hverandre ned. Dråpen har ingen kraft i seg selv, men likevel kan den hjelpe andre til å holde seg oppe. Tenk om det kunne gjelde oss mennesker også.

lørdag 18. september 2010

Et intervju

Her sitter Erica til venstre og Cintia til høyre. De går i samme klasse, i 6C, på skolen som heter Toribio Claure. Skolen er oppkalt etter en fyr som har gjort et eller annet en gang i tida, eller kanskje det var han som bygde skolen (er ikke helt sikker). I alle fall kommer de til oss og gjør lekser. På torsdag gjorde jeg et lite intervju med dem, der de satt ute i skyggen og studerte sammen, i forbindelse med at den 21. denne måneden er dagen for studentene eller studentdagen. Akkurat som vi har morsdag, farsdag og noen andre dager, har Bolivia en gjeng med slike dager og nå er det tiden for studendagen. Her kommer spørsmåla og svara:
Hva er favorittfaget ditt på skolen?
Erica (heretter E): Gym og matte
Cintia (heretter C): Musikk og matte og alle andre fag.
Hva liker du med dette/disse faga?
E: Vi spiller fotball, basket og hopper. Og jeg liker prosentregning
C: Vi synger og læreren får oss til å le. Og vi gjør ganging, deling og potensregning.
Hva er karakteren din i dette faget?
Begge sier at de har 48 over 70 i matematikk.
Den 21. sept. er det studentdagen, hvorfor tror du vi har en slik dag?
E: For at vi skal feire studentene, for å ha det litt gøy den dagen på skolen. For å få oss til å forbedre oss.
C: For at lærerne skal gratulere oss.
Hva vil dere bli når dere bli store?
E: Advokat eller doktor.
C: Vet ikke, jeg vil bli alt jeg.
Hvordan vil dere oppnå dette?
E: Studere, forbedre karakterene, ikke gjøre feil på noe.
C: Ja, jeg vil studere.
Hvorfor vil dere bli noe/få et yrke?
E: Dersom vi ikke studerer har vi ingen ting til familien. Bli respektert av alle mennesker.
C: For å kunne jobbe bra.
Hva leser dere på nå?
Begge: Målenheter, meter, centimeter, lengde, kapasitet og masse.
Andre ting dere vil si:
E: Jeg vil kanskje bli lærer, f.eks. på landsbygda der de ikke har skoler for at de skal kunne gå på skolen og lære og kanskje bygge flere skoler.
Her studerer de to jentene videre og vi får håpe de får muligheten til å oppfylle noen av ønskene sine i livet.

søndag 5. september 2010

día del peatón

I dag er det fotgjengerdagen i Cochabamba. Hvert år første søndag i september er det bilfri dag i byen. Det er totalforbud for biler bortsett fra akutte tilfeller og politiet. Det er en vidundrlig deilig dag. Alle har god tid, hilser på hverandre og er blide. Gatene er fulle av folk som går eller sykler, unger som leker og voksne som er sammen med barna sine. Kommer det en bil i ny og ne er det fotgjengerne som har prioritet og det er en uhyre sjelden opplevelse for folk.
At absolutt alle har god tid denne dagen var en liten overdrivelse. Det er en gruppe som jobber fra tidlig på morgenen til seint på ettermiddagen, og det er sykkelreparatørene. Til vanlig ser vi få sykler ute i gatene, men denne dagen strutter de fram fra loft til kjeller og uteskur. Sykler som kunne trengt en overhaling for lenge siden, men denne dagen - ikke dagen før - kommer de fram og skal fikses. Sykler forurenser ikke så lufta kjennes rein og god ut, i alle fall etter et lite regnfall som kom i dag. Her oppefra ser vi byen mye klarer enn til vanlig. Jeg har rusla meg en tur ned til hovedveien og kjøpt en avis og litt frukt og resten av dagen skal jeg nyte stillheten. Den vidunderlige stillheten som oppstår når bilistene tar fri.