I dag har det regna hele dagen. Det er i grunnen sjelden at det regner så jevn og trutt en hel dag, som regel er det en kraftig byge eller to og ferdig med det. Skulle hatt besøk av ei dame i dag da det er lenge siden hun har vært her, men da jeg prata med ho tidlig i dag sa ho at det regnte og da måtte jeg jo skjønne at en gjør minst mulig. Det meste av livet stopper opp her i landet dersom det regner en stund; jobb, handling, reiser og annet uteliv. Her ser dere en regnbyge som kom for omtrent et år siden. Det var en kraftig byge som kom rett etter innvielsesfesten for tomta vår. Noen var da på vei hjem - gående - og noen venta under taket før de reiste. Så dere skjønner at det er regntid for tida, men det betyr også at det er blomstertid. Disse gule blomstene har vi planta på ulike steder på tomta og de lyser opp lang vei.

Nytt skoleår er begynt og vi er også i gang. Vi begynte på tirsdag med 6 unger og fortsatte på torsdag med 12 unger. Det er mange som har spurt og som vil inn, men først må de som var her i fjor få muligheten til å skrive seg inn. Lørdag som kommer er fristen for dem, har ikke foreldrene kommet da gir vi åpning for flere nye. Samtidig er det noen som var her i fjor som kanskje trenger flere oppfordringer til å komme. Det gjelder spesielt unger som vi ser trenger denne hjelpa og der foreldrene har vansker med å ta ansvar og forstå hva ungene deres trenger. I tillegg tar ting litt tid her i Bolivia og en frist er ikke alltid en frist. Jeg har prata med mange nå som enten bare vil spørre om hva dette dreier seg om eller som virkelig ønsker å skrive inn ungene sine. Noen foreldre har vi gått til uten at de har spurt og noen har kommet flere ganger for å være sikker på at vi tar inn deres unger. En jeg prata med før vi satte i gang sa at de som virkelig trenger hjelp er ikke de som spør først, men kanskje de vi må finne og bruke tid på å vinne tillit fra og enda litt tillit før de må spørres en gang til. Disse er det vanskelig å fange opp og hver gang jeg prater med foreldre har jeg det i bakhodet om disse er av de som trenger det aller mest.
Jeg og en til er i gang med å prate med en familie i gata vår. Det er ei dame som er aleine med syv gutter og selv kan hun ikke lese og dermed er det vanskelig å få jobb. Hun sa til oss at hun ville at den eldste, som går i 6. klasse, skal begynne på skolen på kvelden slik at han kan jobbe på dagtid. Da vi prata med henne første gang var hun litt brysk og sa at hun ikke hadde tid til å prate nå. Men da vi fikk fortalt litt hvem vi var og hva vi ville tinte hun opp og sa hun ville sende de fire eldste guttene. De har ikke kommet enda så vi må nok ta en runde til til denne familien

Vi har ikke plass til alle som vil inn eller til alle som ville ha nytte av denne hjelpa, og jeg kjenner mange ganger at det er fryktelig vanskelig å si at det dessverre ikke er plass til fler. Det er også noen foreldre som ønsker at vi gjør det flere dager i uka og det ser jeg at mange kunne ha nytte av. Dette er ting som jeg tenker mye på for tida og det er flere muligheter for å kunne ta inn flere unger. Men alt koster penger, også her i Bolivia og ting henger sammen. Tar vi inn flere unger, gjør vi det flere dager i uka eller lager vi en gruppe på formiddagen, trenger vi flere rom, flere møbler og flere lærere, det går mer mat og mer materiell og mer til lønninger. Og dermed trenger vi flere som støtter oss i Norge. Så nå er det også opp til dere hva som vil skje videre. Takk til dere som gir fast og ikke fast, det er stort å få være med på dette selv om det er mange historier som får tankene til å gå ekstra raskt av og til. Så får vi se hvor veien går videre og stole på at ting legger seg til rette. Takk også til dere som husker på oss i bønn og tanker, det blir mange møter med mennesker og mange avgjørelser som er vanskelig å ta, så det er godt å vite at vi ikke er aleine.
Ha det godt alle sammen.
Mange hilsener fraToril

Evo Morales

heter presidenten her i landet. I disse dager har han sittet som presiden i tre år. Morales er den første presidenten av indiansk opprinnelse og han gjør store omveltninger i landet i forhold til de tidligere presidentene. Han sier han er president for de svake gruppene som tidligere har vært diskriminert og undertrykt av det rike mindretallet i landet. Bror min var på innsettelsen hans på det historiske stedet Tiwanaku utenfor La Paz den 22. januar 2006. Dette stedet viser kulturen før spanjolene kom til landet og før inkariket ekspanderte og la under seg enorme områder i Sør Amerika. Å velge et slikt sted viste helt fra starten noe av det den nye presidenten sto for; å finne tilbake til det opprinnelige Bolivia før spanjolene kom.
I august i fjor gjennomførte han folkeavstemning om han og fylkesordførerne fortsatt hadde flertall i befolkningen (det hadde da vært en del uroligheter og misnøye med det han gjorde). Presidenten satt trygt, men det forsvant noen fylkesordførere. I dag har det vært ny folkeavstemning hvor resultatet ble ja til ny grunnlov. Den største og viktigste forskjellen i den nye grunnloven er at den indianske befolkningen har fått større makt og innflytelse på det som skjer i landet. Offisielt har Bolivia 36 etniske grupper med sitt eget språk, kultur og sine egne indre, uskrevne lover. Disse gruppene skal nå få sine representanter i styrer og utvalg av ulike slag i landet slik som lovforsamlinger og sosiale tjenester.
En annen forandring er at staten Bolivia ikke lenger er offisielt katolsk. Den nye grunnloven sier at ingen religion skal være offisiell, men landet skal ha religionsfrihet. Den katolske kirka har tidligere hatt stor innflytelse og makt også i politiske saker, men det er det slutt på nå.
USA har kjempa en stor kamp mot kokadyrkerne her i landet. Presidenten har tidligere kasta ut både ambassadøren fra USA og det selskapet som jobber mot kokadyrking (han er ganske anti-USA og står på side med Chaves i Venezuela og Castro på Cuba). Nå vil de klare dette selv. Den nye grunnloven sier at de fortsatt skal kjempe mot kokainproduksjon, men han vil skjerme kokaplanten som forfedrenes kultur og som en naturressurs.
I tillegg har den nye grunnloven et utvidet kapittel om rettigheter, både for barn, familier, funksjonshemma og andre. En stor forskjell nå er at hele befolkningen har fått være med på å bestemme, tidligere var det de store som regjerte som lagde grunnloven.
Tidligere i uka prata jeg med ei dame som var i stor tvil om hva hun skulle stemme. Hun sa at mye i den nye grunnloven var veldig bra, men noe var helt bak mål og da blir det vanskelig. Det som er midt inntrykk er at slike som henne er i fåtall. På TV har de vist kampanjer for og i mot grunnloven, men ingen har sagt hva som er bra og hva som er dårlig med den. Politiske saker er så ofte svart eller hvitt her. Det virker som om de som er for presidenten har stemt ja og de som er mot presidenten har stemt nei. Dette tenker jeg er mangel på innsikt og forståelse og kanskje på utdannelse. Så om en uke begynner skolene etter ferien og da setter vi i gang her på bruket også og kanskje vi kan bidra til at det politiske bildet blir litt mer nyansert en gang i framtida.

En liten "dråpe" i et stort hav av mennesker

Hei alle sammen!

Nå har jeg en oppfordring til dere! Vi trenger en logo, hvem kan lage en til oss? Navnet vårt er "Dråpen" på spansk er det "La Gotita", direkte oversatt betyr det: "Den lille Dråpen". Noe av filosofien bak er:
En dråpe er som regel av vann - gjerne etter regnvær. Vann er det viktigste vi har på jorda. Regnet består av dråper, de vanner jorda som gir oss grøde, de gir oss vann til å drikke, vaske og lage mat. Regnet lager store elver som fører til havet. Havet består av dråper sier vi i Norge. Mange små gjør en stor Å. Dråper, en eller flere, kan gjøre store ting for mennesker i livet. Av og til trenger de bare en dråpe for å komme over en kneik, bitte litt hjelp for å forstå et mattestykke og som gjør at mennesker kommer seg videre. Av og til trengs det flere dråper, men de må komme en av gangen og litt etter litt lærer vi mer og mer. For mange dråper av gangen kan bli feil for oss, da kan det bli oversvømmelser og gjøre skade.
Kan vi her i prosjektet gi hjelp til en dråpe mennesker som bor i denne verden slik at de kommer seg litt lenger fram enn foreldrene sine, vil jeg være fornøyd.

Hvem kan lage en logo - tegning eller fotografi eller begge deler. Jeg gir dere en uke til å tenke ut noe. Dersom noen har idèer og trenger mer tid skal dere få det.

Lykke til!

Nyttårsfest

Hei!
Jeg har begynt å studere antropologi og nyttårsaften reiste jeg på min første (og helt private) studietur. Det ble en tur som ingen andre på studiet kommer til å få - tror jeg.
Jeg dro til landsbyen Ayamaya som dere ser på bildet. Den ligger på pampaen 130 km sør for La Paz. Der feira jeg det nye årets ankomst. Det var fest for alle i landsbyen og mange utflyttere kom på besøk for å treffe igjen slekt og venner som de kanskje ikke hadde sett på mange år. Befolkningen økte med noen hundre prosent disse dagene.
Jeg var blitt fortalt på forhånd at det ville bli en del drikking, og det ble det. Presset var stort på de som kom, for de gir av vennskap og omsorgsfullhet sier de. Jeg tenkte at jeg er anderledes uansett så jeg klarte å motstå selv om det var vanskelig. Men da jeg ikke drakk måtte jeg i alle fall danse. Så med en god læremester og en awayo over brystet tok jeg de første dansetrinna over plazaen midt i landsbyen. Alle kikka på meg og noen ga meg gode blikk og tommelen i været for det gikk ganske bra. Der holdt vi på, en liten gjeng (se bildet), og dansa utover ettermiddagen. Innimellom ble jeg presentert for andre i landsbyen som stort sett virka som var i slekt hele gjengen. Han jeg reiste sammen med og som er født der kalte nærmest alle sammen for tante, onkel eller søskenbarn.
Det ble en uforglemmelig og anderledes nyttårsfeiring for meg, mange trivelige folk og gode minner å ta med seg til tross for litt mye alkohol, og nyttårsrakketene hørte jeg fra rommet der jeg lå og skulle sove i soveposen min.
Toril

Romjulsbesøk

Hei!

Dette er Olivia og dattera Alejandra fra Potosi. Jeg ble kjent med Olivia det første året jeg bodde i Bolivia. Hun jobba i prosjektet til misjonen i Tinguipaya da jeg var lærer der. Hun er ei lita, men flott dame som har store kunnskaper og mye erfaring. Hun og dattera kom på besøk til Cochabamba i romjula delvis på ferie og delvis for å hjelpe oss med vedtekter og interne regler i forhold til å registrere oss som en stiftelse her i landet. Hun er en stor kapasitet og til stor hjelp for meg som plundrer med å formulere meg på dette språket som de bruker her. Det vi ikke rakk å gjøre mens de var her tok hun med seg hjem for å fullføre, så sender hun det til meg så snart hun er ferdig. Når papira er ferdig vil en advokat som vi har hatt kontakt med hjelpe oss med selve registreringa. Her er det nødvendig med en advokat for å få registrert seg som stiftelse, underskrifter og stempler må være på plass. Det vil ta litt tid enda før alt er klart, men prosessen er i alle fall i gang.

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år. Stå på folkens, det er enda mye ugjort i verden.

Toril