Rein luft over byen

I dag gikk jeg oppover dalen et stykke og der har jeg god utsikt over hele byen, og aldri før har jeg sett lufta så rein og klar som i dag, til og med nede i gryta. Det var en fornøyelse å se. For i dag var dagen da bilene måtte holde seg hjemme til fordel for fotgjengerne. For 11 år siden innførte de denne dagen for å spare miljøet, til forlystelse for folk, til idrett og for å være sammen i familien - dette sier avisa Los Tiempos i dag. Alle er ute og går i gatene i hele byen, sykler er lov og sykkelverkstedene har laaaaange køer denne dagen - å være føre var er ikke bolivianernes styrke. Det er stille og rolig over alt og jeg kjenner stemningen selv om jeg er hjemme hos meg selv. Kanskje en slik dag er noe for Norge - en søndag i året da ingen får kjøre bil før utpå kvelden.Jeg gikk meg en lang tur i dag jeg også, ikke i gatene, men oppover dalen fra der jeg bor. Jeg kom meg lenger enn på lenge og det var deilig. Her er noen bilder fra tidligere turer der jeg gikk sammen med barna fra barnehjemmet. Det er et nydelig terreng og jeg får fjellfølese selv om jeg aldri kommer meg til toppen. Tror jeg må gå i to dager dersom jeg skal komme til noen topp.
Så leste jeg også i avisa at Tuto har trekt seg som presidentkandidat til valget 6. desember. Nå gjenstår det fire kandidater og en av dem er den sittende presidenten Evo Morales. For litt siden så jeg på nyhetene at han hadde bortimot 57% støtte i befolkningen. Det skal skje et under dersom han ikke blir gjenvalgt.

Sitter i mitt lille rom....

"Sitter i mitt lille rom hører regnet slår." Den sangen tenkte jeg på da regnskura kom i dag. Det går mot vår her og regntida står for døra. Det er nok litt tidlig enda, men en regnskur frisker opp og fester støvet som ellers svever rundt og sniker seg inn over alt. Sangen passer i grunnen godt da jeg har et lite rom på omtrent 5x5m og som brukes som oppholdsrom, soverom, kontor og lager. Og hver gang det regner ønsker jeg meg tak fram til kjøkken og bad som ligger ca. 20 m. lenger fram, spesielt dersom jeg må ut på natta. Men dersom det er klarvær er det en fin tur på natta, da kikker jeg på stjernene og konstaterer at det blir fint vær i morgen også. Jeg bor enkelt, men lider ingen nød. Ønsker meg bare et lite hus med litt mer privatliv snart, det ville vært fint.

Bursdagsfeiring

Denne uka fylte vi ett år. I den anledning ba vi ungene inn til fest og lek i stedet for lekser.
Første leken gikk ut på å danne grupper. Her ser dere de ulike dyra som prøver å finne hverandre.

Så var det mat, og ved festlige anledninger er det nesten blitt en tradisjon på å lage wathia. Dette er mat som kokes nede i jorda. Først brennes et bål i en time som er full av steiner. Etterpå brukes disse steinene og glørne til å koke maten som er i kjelen og potetene som ligger rett nede i jorda/aska. Det blir knallgod mat og er min favoritt her i landet.


Så dekte vi langbordet.

Og da alle var gode og mette og fulle i magene, begynte lekene. Første lek var venstre fot frem. Araceli, Ana Laura og Harold hjelper hverandre så godt de kan.

Her fant vi det nye skuespillertalentet. Jhon mimer og alle skjønte at dette var en fugl med pil og bue.

Agostin og Javier spiller bingo. Oppgavene var pluss, minus og ganging.
Cintia følger kongens befalinger med tunga på rette sted.

Her spilles det yatzie importert fra Norge.

Til slutt var det utdeling av premier. Hver gruppe fikk en pose hvor de skulle dele ut innholdet rettferdig til alle i gruppa. Dette var mønstergruppa der alt gikk rett, riktig og smertefritt for seg. De andre gruppene kommer vi tilbake til ved en annen anledning.

Kokkene, Maria og Juana, hviler ut etter endt dyst.

Innslag fra Norge

Dette er Lene. Hun har vært i byen nesten to måneder nå og er i dette øyeblikket på vei til Norge. Lene har gode kunnskaper om Bolivia, hun har bodd her i fem år, der det siste året hennes var første året mitt. Nå var hun på besøk før hun om ca tre uker setter kursen mot Madagaskar. Egentlig har hun mest lyst til å bo her i Bolivia og gjøre nytte for seg, men da det ikke har lagt seg til rette enda, tar hun noen måneder på Madagaskar i stedet. Hun er med i styret for "Dråpen" i Norge og hun har vært til god hjelp for meg denne tiden. Vi har diskutert mange ting som er vanskelige å ta stilling til her for meg alene, så takk for hjelpa Lene, vi sees nok snart igjen.

Vi har gjort litt andre ting sammen også, som f.eks. reise til Acasio, en landsby som jeg har nenvt før.

Der debuterte vi som elektrikere - tro om dette hadde gått gjennom i Norge?? Men gøy var det å få til koblingene og se at kjøleskapet virka etterpå.

Her er noen flere bilder fra landsbyen:

Landsbygda, fra disse stedene kommer mange av de familiene vi har. Flere og flere ønsker å reise fra landsbygda og inn til byene der de (tror de) kan finne bedre betalt arbeid og bedre muligheter for utdanning til ungene deres.

Her er noen av barna.

Her ser dere 12 av for tiden 33 flotte barn som kommer hver tirsdag og torsdag for å få middag og hjelp til lekser. De kommer fra 19 ulike familier og alle bor i området. Det er et områder hvor det er mange innflyttere fra landsbygda og med få ressurser i familiene. Vi har foreldremøte hver siste torsdag i måneden. Der tar vi opp ulike temaer som er aktuelle for foreldrene. På siste møtet hadde vi om førstehjelp og hygiene. Andre temaer går på relasjoner, kommunikasjon o.l. Nå har vi en periode hvor vi går på besøk til hver enkelt familie. Dette for å bli bedre kjent med dem og for å prate mer spesielt om hvert enkelt barn.

"Landsbyen min"

I helga var jeg i Tinguipaya - "landsbyen min". Der bodde jeg første året mitt i Bolivia og derfor er den litt spesiell for meg. (Bildet over tok jeg da jeg bodde der). Der feria vi nasjonaldag og spilte turnering i fotball, basket og fotsal. Bilder fra dette må komme senere for jeg har mista det lille kameraet mitt, så nå tar jeg bilder med god gammeldags film, da må jeg ta alle bildene i filmen og fremkalle den etterpå og det tar litt tid. Når jeg kommer til Tinguipaya kjenner jeg stillheten og roen med en gang. Ingen biler som tuter, nesten ingen bikkjer som bjeffer - bare noen griser som grynter. Jeg spilte ikke, men tok meg en liten fjelltur i stedet. Da vi reiste hjem kjørte vi innom byen Oruro. Den ligger på høysletta og er en gruveby som jeg synes ser noe trist ut. Men der kjøpte vi appelsiner, vi var tre personer i bilen og tilsammen kjøpte vi 100 stykker appelsiner. For det betalte vi nesten 16,- n.kr. I går lagde jeg appeslinmarmelade for første gang i mitt liv, den ble god. Spørsmålet nå er: Hva mer kan jeg lage av appelsinene før de blir dårlige?