foreldremøte

Hver siste torsdag i måneden har vi foreldremøte. Da inviterer vi - egentlig er det obligatorisk, men - foreldrene til å komme å lære noe de også. Det å være foreldre er ikke like lett alltid. Vi tar opp ulike temaer som vi tenker de kan ha bruk for. I september f.eks. kom en fra Rotary og snakka om å brenne seg. De fleste ulykkene skjer jo som kjent i hjemmet og 80 prosent av forbrenningene skjer i hjemmet sa de. Og 80 prosent av de igjen skjer med varmt vann eller varm olje. Olje til steking brukes veldig mye i middagslaginga.
I går inviterte vi foreldrene til å delta i leken. Lek blir ofte sett på som tidsfordriv hos foreldrene for da gjør barna ikke noe nyttig. Klart ungene skal hjelpe til også, men de trenger leken til å utvikle seg og bli gode arbeidsfolk og ansvarlige familiemedlemmer.

Vi la opp til leker som fungerte både for barn og voksne og det virka som om de likte det. Ungene var selvfølgelig først i køen, men flere av foreldrene var med med hele seg. Innimellom prata vi litt om lekene og hva som skjedde med ungene, f.eks de som ikke fulgte reglene, diskusjoner som oppsto, samarbeid, bli enige, turtaking og hva ungene lærer av dette.
På bildet skal hver og en frakte en ert, kun ved hjelp av et sugerør, fra den ene til den andre sida av banen. Det laget som klarte flest erter vant. Før de gikk hjem var det premieutdeling - en pinneis til hver.

blomster

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,

de som ingen holder af og ingen kan forstå.

Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,

de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,

der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.

De børn som voksne holder av og klipper pænt i form,

og som med ren samvittighed tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.

Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.

Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.

Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

Tove Ditlevsen.

Jenta på bilde er den yngste i flokken vår, ei nydelig jente som fylte året i juni.

back again

Etter en tid med mye vind på ettermiddagen hvor sandstormen står inn gjennom sprekker under vinduer og dører (dere i Norge har ingen peiling på hva støv og støvtørking er for noe), noen regnbyger hvor også torden har vist seg, bokmesse hvor jeg gikk gjennom en vandring av skriveutviklingen der det begynte med en tegning fra helleristningene i Alta og avslutta med de siste forfatterne i verden, noen tannlegebesøk og en magesjau så er vi "back again" fra Bolivia. Apropos engelsk. Her en dag skulle jeg rette engelskleksa til en gutt i 8. klasse. Jeg begynte med å fortelle hva som var riktig og deretter hva som ikke var riktig. Da sa han til meg at det der hadde jo læreren skrevet, han hadde bare skrevet av tavla. Slik hadde læreren skrevet: "Last year playing soccer at my friends." Der playing var verbet i fortid. Preposisjoner er forsåvidt alltid vanskelig på et annet språk så det hoppa jeg over. Men så tenkte jeg: "hva gjør jeg nå for ikke å forvirra han mer enn nødvendig? Verba bør han jo skrive riktig." Jeg skreiv opp i kladdeboka hans den riktige ingformen av verba og ba han vise det til læreren. På tirsdag skal jeg spørre han om han har gjort det.

Men det jeg egentlig ville vise var at nå er vi i gang med bygging. Her skal det bli bad og toaletter til unger og voksne. Et til jenter, et til gutter og et til de voksne. Det skal bli godt. På det øverste bildet ser dere veggen der det bygges. Til høyre er det en åpning som viser den fremste delen av tomta og porten ut mot gata helt der nede. Til venstre ser dere et vindu der en gruppe av ungene 4. og 5. klasse holder til for tida. Der er det planer om å lage kjøkken når vi en gang har flere rom til ungene.

På det nederst bildet ser dere bygginga som er i gang og her er det murstein og sement det går i. Seinere skal de legge på flis inne på vegger og gulv. Det høres kanskje fint ut, men er det billigste og beste alternativet her i landet.

Så kommer jeg tilbake til den videre utviklinga av bygginga etter hvert. Nå går det for fullt mot avslutningen av skoleåret og da er det best å stå på for å få best mulig karakterer på den siste eksamen i slutten av november.

En droppe

Det finnes krefter i verden, til å holde hverandre oppe og til å bryte hverandre ned. Dråpen har ingen kraft i seg selv, men likevel kan den hjelpe andre til å holde seg oppe. Tenk om det kunne gjelde oss mennesker også.

Et intervju

Her sitter Erica til venstre og Cintia til høyre. De går i samme klasse, i 6C, på skolen som heter Toribio Claure. Skolen er oppkalt etter en fyr som har gjort et eller annet en gang i tida, eller kanskje det var han som bygde skolen (er ikke helt sikker). I alle fall kommer de til oss og gjør lekser. På torsdag gjorde jeg et lite intervju med dem, der de satt ute i skyggen og studerte sammen, i forbindelse med at den 21. denne måneden er dagen for studentene eller studentdagen. Akkurat som vi har morsdag, farsdag og noen andre dager, har Bolivia en gjeng med slike dager og nå er det tiden for studendagen. Her kommer spørsmåla og svara:
Hva er favorittfaget ditt på skolen?

Erica (heretter E): Gym og matte

Cintia (heretter C): Musikk og matte og alle andre fag.

Hva liker du med dette/disse faga?

E: Vi spiller fotball, basket og hopper. Og jeg liker prosentregning

C: Vi synger og læreren får oss til å le. Og vi gjør ganging, deling og potensregning.

Hva er karakteren din i dette faget?

Begge sier at de har 48 over 70 i matematikk.

Den 21. sept. er det studentdagen, hvorfor tror du vi har en slik dag?

E: For at vi skal feire studentene, for å ha det litt gøy den dagen på skolen. For å få oss til å forbedre oss.

C: For at lærerne skal gratulere oss.

Hva vil dere bli når dere bli store?

E: Advokat eller doktor.

C: Vet ikke, jeg vil bli alt jeg.

Hvordan vil dere oppnå dette?

E: Studere, forbedre karakterene, ikke gjøre feil på noe.

C: Ja, jeg vil studere.

Hvorfor vil dere bli noe/få et yrke?

E: Dersom vi ikke studerer har vi ingen ting til familien. Bli respektert av alle mennesker.

C: For å kunne jobbe bra.

Hva leser dere på nå?

Begge: Målenheter, meter, centimeter, lengde, kapasitet og masse.

Andre ting dere vil si:

E: Jeg vil kanskje bli lærer, f.eks. på landsbygda der de ikke har skoler for at de skal kunne gå på skolen og lære og kanskje bygge flere skoler.

Her studerer de to jentene videre og vi får håpe de får muligheten til å oppfylle noen av ønskene sine i livet.

día del peatón

I dag er det fotgjengerdagen i Cochabamba. Hvert år første søndag i september er det bilfri dag i byen. Det er totalforbud for biler bortsett fra akutte tilfeller og politiet. Det er en vidundrlig deilig dag. Alle har god tid, hilser på hverandre og er blide. Gatene er fulle av folk som går eller sykler, unger som leker og voksne som er sammen med barna sine. Kommer det en bil i ny og ne er det fotgjengerne som har prioritet og det er en uhyre sjelden opplevelse for folk.
At absolutt alle har god tid denne dagen var en liten overdrivelse. Det er en gruppe som jobber fra tidlig på morgenen til seint på ettermiddagen, og det er sykkelreparatørene. Til vanlig ser vi få sykler ute i gatene, men denne dagen strutter de fram fra loft til kjeller og uteskur. Sykler som kunne trengt en overhaling for lenge siden, men denne dagen - ikke dagen før - kommer de fram og skal fikses. Sykler forurenser ikke så lufta kjennes rein og god ut, i alle fall etter et lite regnfall som kom i dag. Her oppefra ser vi byen mye klarer enn til vanlig. Jeg har rusla meg en tur ned til hovedveien og kjøpt en avis og litt frukt og resten av dagen skal jeg nyte stillheten. Den vidunderlige stillheten som oppstår når bilistene tar fri.