Bursdagsfeiring

Siden sist jeg skreiv har jeg fylt år og nå vil jeg fortelle hva som skjedde siste dagen med ungene før bursdagen min. Personalet og ungene overraska meg med en fest. Jeg måtte forlate området en stund for at de skulle gjøre i stand og siden det har vært karneval også i disse dager var jeg forberedt på at de skulle dynke meg i vann, som er en vanlig måte å feire karneval på. Men slik ble det ikke. Først sang og dansa de for meg.

Så hadde de bakt kake og her er det tradisjon å ta en real bit av kaka, og da er det Sara som står bak og dupper ansiktet mitt ned i kremen (helt etter forskriftene).

Til slutt åpner jeg gaver fra personalet; flotte spill til ungene.

Nå er vi godt i gang.

I går kom det 22 flotte barn med ulike forutsetninger. Noen er stille og sier lite, noen prater hele tida (nesten), noen er urolige i kroppen, noen er seine til å jobbe og ser mest på de andre og noen trenger mye hjelp til det faglige. Noen setter seg ned og jobber med en gang, noen trenger mer at en voksen sitter ved siden av nesten hele tida og noen kan jobbe og konsentrere seg selv om verden raser ned rundt dem.

Det er en del nye barn dette året. En del av de som var her i fjor har ikke kommet for å skrive inn barna deres selv om de har fått flere påminnelser. Samtidig tror jeg at de familiene som er her nå har større behov enn en del av de som var her i fjor. Vi har gått grundigere til verks for å finne ut av behovet som familien har og jeg tror det har gitt resultater. I tillegg har vi ei bestemor i nabolaget som har anbefalt oss til noen familier som virkelig har det smått og vanskelig. Så litt etter litt har det økt siden skolestart i begynnelsen av februar og enda kommer det til å øke noe.

Neste uke er det fri mandag og tirsdag da det skal det feires karneval i landet. Og selv om det ikke er så stort som i Rio så er det bra stor feiring her også.

Ha en fin fastelavenshelg.

I dag har det regna hele dagen. Det er i grunnen sjelden at det regner så jevn og trutt en hel dag, som regel er det en kraftig byge eller to og ferdig med det. Skulle hatt besøk av ei dame i dag da det er lenge siden hun har vært her, men da jeg prata med ho tidlig i dag sa ho at det regnte og da måtte jeg jo skjønne at en gjør minst mulig. Det meste av livet stopper opp her i landet dersom det regner en stund; jobb, handling, reiser og annet uteliv. Her ser dere en regnbyge som kom for omtrent et år siden. Det var en kraftig byge som kom rett etter innvielsesfesten for tomta vår. Noen var da på vei hjem - gående - og noen venta under taket før de reiste. Så dere skjønner at det er regntid for tida, men det betyr også at det er blomstertid. Disse gule blomstene har vi planta på ulike steder på tomta og de lyser opp lang vei.

Nytt skoleår er begynt og vi er også i gang. Vi begynte på tirsdag med 6 unger og fortsatte på torsdag med 12 unger. Det er mange som har spurt og som vil inn, men først må de som var her i fjor få muligheten til å skrive seg inn. Lørdag som kommer er fristen for dem, har ikke foreldrene kommet da gir vi åpning for flere nye. Samtidig er det noen som var her i fjor som kanskje trenger flere oppfordringer til å komme. Det gjelder spesielt unger som vi ser trenger denne hjelpa og der foreldrene har vansker med å ta ansvar og forstå hva ungene deres trenger. I tillegg tar ting litt tid her i Bolivia og en frist er ikke alltid en frist. Jeg har prata med mange nå som enten bare vil spørre om hva dette dreier seg om eller som virkelig ønsker å skrive inn ungene sine. Noen foreldre har vi gått til uten at de har spurt og noen har kommet flere ganger for å være sikker på at vi tar inn deres unger. En jeg prata med før vi satte i gang sa at de som virkelig trenger hjelp er ikke de som spør først, men kanskje de vi må finne og bruke tid på å vinne tillit fra og enda litt tillit før de må spørres en gang til. Disse er det vanskelig å fange opp og hver gang jeg prater med foreldre har jeg det i bakhodet om disse er av de som trenger det aller mest.
Jeg og en til er i gang med å prate med en familie i gata vår. Det er ei dame som er aleine med syv gutter og selv kan hun ikke lese og dermed er det vanskelig å få jobb. Hun sa til oss at hun ville at den eldste, som går i 6. klasse, skal begynne på skolen på kvelden slik at han kan jobbe på dagtid. Da vi prata med henne første gang var hun litt brysk og sa at hun ikke hadde tid til å prate nå. Men da vi fikk fortalt litt hvem vi var og hva vi ville tinte hun opp og sa hun ville sende de fire eldste guttene. De har ikke kommet enda så vi må nok ta en runde til til denne familien

Vi har ikke plass til alle som vil inn eller til alle som ville ha nytte av denne hjelpa, og jeg kjenner mange ganger at det er fryktelig vanskelig å si at det dessverre ikke er plass til fler. Det er også noen foreldre som ønsker at vi gjør det flere dager i uka og det ser jeg at mange kunne ha nytte av. Dette er ting som jeg tenker mye på for tida og det er flere muligheter for å kunne ta inn flere unger. Men alt koster penger, også her i Bolivia og ting henger sammen. Tar vi inn flere unger, gjør vi det flere dager i uka eller lager vi en gruppe på formiddagen, trenger vi flere rom, flere møbler og flere lærere, det går mer mat og mer materiell og mer til lønninger. Og dermed trenger vi flere som støtter oss i Norge. Så nå er det også opp til dere hva som vil skje videre. Takk til dere som gir fast og ikke fast, det er stort å få være med på dette selv om det er mange historier som får tankene til å gå ekstra raskt av og til. Så får vi se hvor veien går videre og stole på at ting legger seg til rette. Takk også til dere som husker på oss i bønn og tanker, det blir mange møter med mennesker og mange avgjørelser som er vanskelig å ta, så det er godt å vite at vi ikke er aleine.
Ha det godt alle sammen.
Mange hilsener fraToril

Evo Morales

heter presidenten her i landet. I disse dager har han sittet som presiden i tre år. Morales er den første presidenten av indiansk opprinnelse og han gjør store omveltninger i landet i forhold til de tidligere presidentene. Han sier han er president for de svake gruppene som tidligere har vært diskriminert og undertrykt av det rike mindretallet i landet. Bror min var på innsettelsen hans på det historiske stedet Tiwanaku utenfor La Paz den 22. januar 2006. Dette stedet viser kulturen før spanjolene kom til landet og før inkariket ekspanderte og la under seg enorme områder i Sør Amerika. Å velge et slikt sted viste helt fra starten noe av det den nye presidenten sto for; å finne tilbake til det opprinnelige Bolivia før spanjolene kom.
I august i fjor gjennomførte han folkeavstemning om han og fylkesordførerne fortsatt hadde flertall i befolkningen (det hadde da vært en del uroligheter og misnøye med det han gjorde). Presidenten satt trygt, men det forsvant noen fylkesordførere. I dag har det vært ny folkeavstemning hvor resultatet ble ja til ny grunnlov. Den største og viktigste forskjellen i den nye grunnloven er at den indianske befolkningen har fått større makt og innflytelse på det som skjer i landet. Offisielt har Bolivia 36 etniske grupper med sitt eget språk, kultur og sine egne indre, uskrevne lover. Disse gruppene skal nå få sine representanter i styrer og utvalg av ulike slag i landet slik som lovforsamlinger og sosiale tjenester.
En annen forandring er at staten Bolivia ikke lenger er offisielt katolsk. Den nye grunnloven sier at ingen religion skal være offisiell, men landet skal ha religionsfrihet. Den katolske kirka har tidligere hatt stor innflytelse og makt også i politiske saker, men det er det slutt på nå.
USA har kjempa en stor kamp mot kokadyrkerne her i landet. Presidenten har tidligere kasta ut både ambassadøren fra USA og det selskapet som jobber mot kokadyrking (han er ganske anti-USA og står på side med Chaves i Venezuela og Castro på Cuba). Nå vil de klare dette selv. Den nye grunnloven sier at de fortsatt skal kjempe mot kokainproduksjon, men han vil skjerme kokaplanten som forfedrenes kultur og som en naturressurs.
I tillegg har den nye grunnloven et utvidet kapittel om rettigheter, både for barn, familier, funksjonshemma og andre. En stor forskjell nå er at hele befolkningen har fått være med på å bestemme, tidligere var det de store som regjerte som lagde grunnloven.
Tidligere i uka prata jeg med ei dame som var i stor tvil om hva hun skulle stemme. Hun sa at mye i den nye grunnloven var veldig bra, men noe var helt bak mål og da blir det vanskelig. Det som er midt inntrykk er at slike som henne er i fåtall. På TV har de vist kampanjer for og i mot grunnloven, men ingen har sagt hva som er bra og hva som er dårlig med den. Politiske saker er så ofte svart eller hvitt her. Det virker som om de som er for presidenten har stemt ja og de som er mot presidenten har stemt nei. Dette tenker jeg er mangel på innsikt og forståelse og kanskje på utdannelse. Så om en uke begynner skolene etter ferien og da setter vi i gang her på bruket også og kanskje vi kan bidra til at det politiske bildet blir litt mer nyansert en gang i framtida.

En liten "dråpe" i et stort hav av mennesker

Hei alle sammen!

Nå har jeg en oppfordring til dere! Vi trenger en logo, hvem kan lage en til oss? Navnet vårt er "Dråpen" på spansk er det "La Gotita", direkte oversatt betyr det: "Den lille Dråpen". Noe av filosofien bak er:
En dråpe er som regel av vann - gjerne etter regnvær. Vann er det viktigste vi har på jorda. Regnet består av dråper, de vanner jorda som gir oss grøde, de gir oss vann til å drikke, vaske og lage mat. Regnet lager store elver som fører til havet. Havet består av dråper sier vi i Norge. Mange små gjør en stor Å. Dråper, en eller flere, kan gjøre store ting for mennesker i livet. Av og til trenger de bare en dråpe for å komme over en kneik, bitte litt hjelp for å forstå et mattestykke og som gjør at mennesker kommer seg videre. Av og til trengs det flere dråper, men de må komme en av gangen og litt etter litt lærer vi mer og mer. For mange dråper av gangen kan bli feil for oss, da kan det bli oversvømmelser og gjøre skade.
Kan vi her i prosjektet gi hjelp til en dråpe mennesker som bor i denne verden slik at de kommer seg litt lenger fram enn foreldrene sine, vil jeg være fornøyd.

Hvem kan lage en logo - tegning eller fotografi eller begge deler. Jeg gir dere en uke til å tenke ut noe. Dersom noen har idèer og trenger mer tid skal dere få det.

Lykke til!