Vinterferien som kom tilbake

Siste uka har vært kald. Snøen i fjella kom forrige helg og den har enda ikke smelta - det er uvanlig. Av den grunn kom vinterferien tilbake.

Først var det vinterferie i to uker. Så begynte alle på skolen igjen og så ble det vinterferie en gang til - den har nå vart en uke. Saken er at når vinterferien begynte uka etter St.Hans så var den i utgangspunktet på to uker, men med mulighet for forlengelse. Ingen vet hvor lenge en vinterferie varer her i landet og det som avgjør er kulda. Alle skolene er murbygninger, det kan være kaldt inne i murbygninger der sola ikke kommer til og der det ikke fins noen oppvarming, men heller trekkfulle vinduer og dører. Påkledning kan også være mangelfull for mange unger. Slitte klær og lite klær til å sitte inne i kulda med. Varslingssystemet for utvidelse eller ikke er via nyheter på tv og radio. Til oss kommer ungene på ettermiddagen og da står sola på og gjør det rett og slett varmt for oss. Det er den gyldne middelvei som mangler her også. Men det er godt at sola kommer slik at vi kan gå ut for å varme oss.

Livet om dagen

Matlaging i grua og Victoria er sulten

Mor og datter

Puslespill

Leksekaos

Brødre

Racerbilbane tegna opp på sementen.

På sommerjobb

Ja, Roxana er i Norge. Hun jobber på Vøringfoss kafe. De som har tid og stunder må gjerne svippe innom for å ta en prat med henne. Hun har sommerjobb i Norge for å finansiere studiene sine. Vøringfossen ligger som kjent i Eidfjord kommune på toppen av Måbødalen på veien mellom Oslo og Bergen. Det er faktisk verdt en tur å se Vøringfossen, den er flott. Roxana er også verdt å møte, ei flott jente og hun snakker norsk, så bare spør etter henne den som er i traktene. Hun blir der til rundt den 15. august.
Roxana har jobbet hos oss siden begynnelsen for snart to år siden. Hun har ansvaret for 4. og 5. klasse og gjør en god jobb og det beste av alt, hun et til å stole på.

Bøker

Da jeg var i Norge fikk jeg noen kroner opp i handa av ei venninne. "Kjøp noe til unga dine som de kan ha glede av," sa hun. Da jeg kom tilbake hit kjøpte jeg noen bøker. Jeg leita etter Emil og Pippi, men fant de ikke. Ei dame i en bokhandel anbefalte meg noen andre bøker som er blitt bra populære.

Nedi denne hengekøya ligger ei jente og leser en av bøkene. I den gjengen av unger vi har her er det de færreste som har bøker hjemme. Bøker blir sett på som noe dyrt og uoppnåelig av de fleste. Vi har flere mødre som ikke leser og rundt i området er det lite tekst å se. I tillegg er alt på fjernsynet døbba. Da er det mange som ikke ser nytten eller opplever gleden i det å kunne lese. I Norge blir vi jo bombardert med tekster i alle situasjoner og på alle steder. Jeg merker at noen av ungene finner glede i å lese og setter seg ned med en bok ved enhver anledning.

Midtsommer....

nei, midtvinter er det her nå. Sola har gått ned, det er mørkt ute. Ullsokkene er på, det samme er leggvarmerene, ulltrøya, vesten og ullgenseren. Det å sitte og skrive slik som nå kan bli litt kaldt på hendene og etter hvert på tærna, men en liten stund går det bra. Etterpå går jeg på kjøkkenet som er et noe varmere rom og lager meg noe godt og varmt å drikke. Det er rart det der med jordkloden vår. Her sitter jeg på andre sida av jorda og mye er opp ned av det jeg er vant til. Det vinter i juni, inne er det kaldt og ute er det varmt, nymånen står andre veien - nå gjelder ikke regelen om den sterkeste knyttneve lenger, sola står i nord midt på dagen, karlsvogna står på hodet og jeg drikker kokate som er ulovlig å innføre til Norge. Likevel er sola den samme, månen den samme og noen av stjernene. Det er godt å kjenne at en har noe felles her i verden, en føler seg ikke så aleine da med det ukjente.

Én ro
Det er én ro
og dén beror på
at du er tro
mod det du tror på.
Piet Hien

matematikk

For noen dager siden fikk vi besøk av ei dame som elsker matematikk - det sa hun i alle fall. Hun heter Alejandrina og har laget ulike spill og leker med matematikk: "Alejandrinas verden." Hun samla de eldste ungene og fikk de til å legge sammen, gange og potense (hva heter det?) i lange baner. Matematikkundervisning her i landet er ofte foksusert på gode resultater og ikke hvordan en kommer fram til disse resultatene. Det er mange som kan gangetabellen bedre enn å legge sammen. Det virker som om det er høyere status for lærerne at elevene kan gangetabellen enn at de kan legge sammen. Jeg har prøvd å få de til å automatisere det å legge sammen før og argumentert med at de ikke må la seg lure når de handler på markedet, men i undervisningen på skolene blir det lite fokus på den praktiske nytten matematikk har i hverdagen og da er det ofte vanskelig å nå fram med de få timene vi har her.

Alejandrina hadde mange av de samme tankene som jeg har i forhold til den grunnleggende matematikken. Så da tenker jeg det er bare å stå på videre med det vi har som er bra fra Norge. Alejandrina skal komme igjen en dag i slutten av juli for å lære oss flere av spillene og høre hvordan det går. Så nå er det bare å sette i gang med spill og lek til det sitter som spikra.