En droppe

Det finnes krefter i verden, til å holde hverandre oppe og til å bryte hverandre ned. Dråpen har ingen kraft i seg selv, men likevel kan den hjelpe andre til å holde seg oppe. Tenk om det kunne gjelde oss mennesker også.

Et intervju

Her sitter Erica til venstre og Cintia til høyre. De går i samme klasse, i 6C, på skolen som heter Toribio Claure. Skolen er oppkalt etter en fyr som har gjort et eller annet en gang i tida, eller kanskje det var han som bygde skolen (er ikke helt sikker). I alle fall kommer de til oss og gjør lekser. På torsdag gjorde jeg et lite intervju med dem, der de satt ute i skyggen og studerte sammen, i forbindelse med at den 21. denne måneden er dagen for studentene eller studentdagen. Akkurat som vi har morsdag, farsdag og noen andre dager, har Bolivia en gjeng med slike dager og nå er det tiden for studendagen. Her kommer spørsmåla og svara:
Hva er favorittfaget ditt på skolen?

Erica (heretter E): Gym og matte

Cintia (heretter C): Musikk og matte og alle andre fag.

Hva liker du med dette/disse faga?

E: Vi spiller fotball, basket og hopper. Og jeg liker prosentregning

C: Vi synger og læreren får oss til å le. Og vi gjør ganging, deling og potensregning.

Hva er karakteren din i dette faget?

Begge sier at de har 48 over 70 i matematikk.

Den 21. sept. er det studentdagen, hvorfor tror du vi har en slik dag?

E: For at vi skal feire studentene, for å ha det litt gøy den dagen på skolen. For å få oss til å forbedre oss.

C: For at lærerne skal gratulere oss.

Hva vil dere bli når dere bli store?

E: Advokat eller doktor.

C: Vet ikke, jeg vil bli alt jeg.

Hvordan vil dere oppnå dette?

E: Studere, forbedre karakterene, ikke gjøre feil på noe.

C: Ja, jeg vil studere.

Hvorfor vil dere bli noe/få et yrke?

E: Dersom vi ikke studerer har vi ingen ting til familien. Bli respektert av alle mennesker.

C: For å kunne jobbe bra.

Hva leser dere på nå?

Begge: Målenheter, meter, centimeter, lengde, kapasitet og masse.

Andre ting dere vil si:

E: Jeg vil kanskje bli lærer, f.eks. på landsbygda der de ikke har skoler for at de skal kunne gå på skolen og lære og kanskje bygge flere skoler.

Her studerer de to jentene videre og vi får håpe de får muligheten til å oppfylle noen av ønskene sine i livet.

día del peatón

I dag er det fotgjengerdagen i Cochabamba. Hvert år første søndag i september er det bilfri dag i byen. Det er totalforbud for biler bortsett fra akutte tilfeller og politiet. Det er en vidundrlig deilig dag. Alle har god tid, hilser på hverandre og er blide. Gatene er fulle av folk som går eller sykler, unger som leker og voksne som er sammen med barna sine. Kommer det en bil i ny og ne er det fotgjengerne som har prioritet og det er en uhyre sjelden opplevelse for folk.
At absolutt alle har god tid denne dagen var en liten overdrivelse. Det er en gruppe som jobber fra tidlig på morgenen til seint på ettermiddagen, og det er sykkelreparatørene. Til vanlig ser vi få sykler ute i gatene, men denne dagen strutter de fram fra loft til kjeller og uteskur. Sykler som kunne trengt en overhaling for lenge siden, men denne dagen - ikke dagen før - kommer de fram og skal fikses. Sykler forurenser ikke så lufta kjennes rein og god ut, i alle fall etter et lite regnfall som kom i dag. Her oppefra ser vi byen mye klarer enn til vanlig. Jeg har rusla meg en tur ned til hovedveien og kjøpt en avis og litt frukt og resten av dagen skal jeg nyte stillheten. Den vidunderlige stillheten som oppstår når bilistene tar fri.

Vask for .....

....hånd har fått et nytt begrep i dag. Vaskemaskin har jeg ikke og vaskehjelpa mi har vært svært opptatt i det siste og da hun reiste før jeg sto opp i dag og skittentøyet fyllte kurven og var superklar for vask måtte jeg bare trå til bokstavelig talt. Jeg fyllte vann i blekkbalja, helte oppi vaskepulver og la to sett sengetøy nedi. Sengetøy er ganske tungt å vaske for hånd så da tida var kommet for vask gjorde jeg som jeg har sett andre gjøre her, tok av meg sandalene og vaska for fot. Det gikk ganske bra, lettere enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte at jeg trenger bare litt tid og så kan jeg jo ta det som en trening for det er alltids noe jeg trenger. Sengetøyet ble vaska og hengt opp til tørk. Det er sol og vind for tida så etter drøyt to timer var det klart til å legges på
senga og brukes til hvile etter dagens økt.

Men før hvilen til kvelden måtte de 10 brøda stekes. Brøa hevde seg bra og er her klar til å settes inn i ovnen som ble tent med Nittedals hjelpestikker flybårne fra Norge via Venezuela. (takk skal du ha Hege, fyrstikkene blir kun brukt til dette formålet). Ovnen bruker gass og er vel så bra som stekeovnene i Norge.

Resultatet ble bra, så nå kan jeg spise ferskt brød med hjemmesylta jordbærsyltetøy til kvelds før jeg legger meg i det deilige reine sengetøyet.
Ha en god natt.

bursdagsfest

Dette spiste vi da vi hadde en serebel feiring av oss selv torsdag den 26 august 2010, "pollo al horno" - kylling i ovn med tilbehør av potet, søtpotet, banan og grønnsaker. Nydelig godt på en festdag. Så ser dere at vi kun har fått utdelt en skje til å spise med. Her i Bolivia er det slik at det som ikke kan spises med skje, spises med henda. Kniv og gaffel er for de speiselle (hvem nå de måtte være).
Etter måltided gjorde vi litt lekser, men ikke så veldig mye. Vi måtte leke i dag. Aktiviteter i grupper gikk unna og svetten rant på flere. Innsatsen var upåklagelig når de først kom i gang (det tok litt tid å sleppe seg løs). Her er Carla i en av aktivitetene der det var om å gjøre å blåse opp så mange ballonger som mulig og etterpå få de til å sprekke uten å bruke hendene. Det var mange ulike å gjøre det på, men de fleste satte seg på dem. Og for å få alle til å delta hjalp de store de små med å løfte dem opp for å sette dem på ballongen.













Å forme tall med kroppen i gruppe kan være utfordring for noen og enhver. Alle ser at dette er tallet 9 i romertall. Her dukka det opp gode talenter for å organisere og lede andre, store som små - veldig interessant å se på.

Her skulle alle tegne sin del av noe som var typisk for et fylke her i landet. Da høyden over havet varierer mellom 200 m. og 6000 m. i dette landet er det ganske stor forskjell på flora, fauna og levemåte.

På slutten av dagen kom foreldrene for å delta sammen med ungene sine. De fikk kake og de fikk se bilder fra livet vårt her i prosjektet.












Så mange har vi aldri vært rundt dette bordet før.


















Til slutt var det premier til alle. Det ble en fin dag, dog slitsomt for noen av de som jobba, spesielt de på kjøkkenet.

Så gikk de hjem fornøyde og slitne store som små og satser på at dette fungerer i mange år til.

Vann

Livgivende vann, levende vann. Hva gjør vi den dagen vi ikke har vann. Klarer vi å forestille oss det? Vil vi sloss for oss selv og familien vår på bekostning av andre? Eller vil vi klare å dele?
I går gikk jeg oppover dalen en tur, der renner det vann hele året. Lenger ned er vannet i elva spist opp av en fabrikk som produserer øl til hele byen. Men i regntida er det vann lenger ned også og det er deilig å se en elv full av vann.
Det minker på vannet i tanken vår for tida, det kommer ikke inn så mye som før. Nå er den omtent halvfull og kanskje før regntida begynner må vi kjøpe vann slik vi gjorde hjemme da jeg var liten. Vi har vanntank nedgravd i jorda, men alle har ikke det. De som har en kran på gårdsplassen, har vann de dagene det kommer inn vann utenfra og det er noen få dager i uka en liten del av dagen. Av og til er det hver dråpe som teller.