Rotary

Vi begynner å bli kjent med Rotary i byen. Land Rotary i Norge har finansiert halvdelen av bada som vi bygger nå. De sa at vi kunne kontakte Rotary her i landet og det har vi gjort. I kveld hadde vi foreldremøte om tenner, tannhelse og forebygging. Dette er et viktig tema i et land hvor det selges godterier på og utenfor skolene. Det er mange som tjener penger på unger. I Rotary er det en del folk med utdannelse og en av de i ungdomsgruppa hadde temaet i dag. For to måneder siden hadde en annen av dem om temaet brannskader og barn og at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Veldig viktig tema da mange unger lager mat for foreldrene og med gasskomfyrer er sikkerheten noe anderledes enn med elektriske komfyrer.
For litt siden kom de også med noen poser med klær til oss som de hadde samla inn. Vi prøvde og vurderte og delte ut etter beste skjønn en ettermiddag. Mange gikk glade hjem med noen nytt, mens andre må vente til neste gang.

søndag morgen

Det er søndag morgen, sola skinner fra skyklar himmel, fuglene synger, det er tørt og det er varmt. Vi får nok over 30 grader i dag også. Jeg lengter til sjøen, med en sval vind og et bad i saltvann, men dit er det langt.
Innspurten av skoleåret er i gang. Noen er ferdige med eksamen og vet at de kan avansere et klassetrinn fra neste år. Noen driver med ekstraundervisning i enkeltfag som de er litt svake i. Da må de forbedre seg for å kunne avansere. Noen begynner med eksamen denne uka og svaret får de da om en uke. Kanskje noen fler må ta noen ekstratimer for å kunne stå. Det er alltid noen i en klasse som stryker og må gå året om igjen. Det kan virke hardt og gammeldags med eksamen fra første klasse og dumping dersom en ikke er faglig god nok, men det virker som om det er innarbeida og en vane for alle. Foreløpig ser det bra ut for de ungene som kommer til oss, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det går med alle. Dersom noen må gå om igjen sier de at de har mista et år. På en måte er det sant, men likevel har de lært noe som de kan gå videre på i livet uansett om de ser det eller ikke.
Så bygger vi bad, tre stykker, et til jenter, et til gutter og et til voksne. De blir ikke ferdige dette skoleåret, men da vi begynner igjen i februar gleder jeg meg til å kunne gå på do i fred og ro uten at det står en hærskare av unger utenfor og tripper.
Ha en fortsatt fin søndag.

Byråkrati

I et hvert land er det en viss form for byråkrati, og dette byråkratiet er gjerne forskjellig fra land til land. Så også Bolivia - Norge. Nå f.eks. føler jeg at jeg driver med papirinnsamling. Jeg må fornye oppholdstillatelsen min og det blir litt av en samling papirer jeg kommer til å levere inn. Jeg hadde jo forsåvidt en enda større bunke da jeg kjøpte tomta og skulle få den registrert i mitt navn. Men da er det godt å ha god hjelp. Denne damen på bildet har hjulpet meg, og mange med meg, med mange frustrasjoner og uforståeligheter. Hun er advokat og sitter på sitt lille, enkle kontor i Tiquipaya (en landsby utenfor Cochabamba) og gjør en god jobb med å hjelpe folk som ikke finner fram i denne jungelen. Hun bruker fremdeles en god skrivemaskin som tikker og lyder akkurat som en skrivemaskin skal lyde, hun har et par gamle respateksstoler til besøkende, en slitt sofa til ventende, en stor tv, noen aviser og blader og en stooooor, grønn bregne på kontoret sitt. Så har hun jo loven, den store, og en perm i hylla. Døra til kontoret hennes er som en garasjeport som må løftes opp. Her sitter hun fra tidlig om morgenen til seint på kvelden og vier sitt liv til å hjelpe folk med få ressurser til å få sin egen tomt. Det å ha sitt eget tar vel vi nordmenn som en selvfølge, men slik er det ikke over alt.

team-work 2010

Lørdag ettermiddag for snart en uke siden ramla det inn porten en 7-8 unge menn klar til innsats. Det var tid for å bygge "losa". Er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men det er murlaget mellom etasjene i en bygning. Og for at det skal bli fint og jevnt må det legges raskt slik at ikke en del begynner å tørke før en annen del. Teamet som kom for å gjøre dette ble funnet i en rundkjøring ikke langt unn der vi bor. Der står alle de ledige håndverkerne som stadig trenger nytt arbeid. Jeg skjønte snart at dette teamet var godt vant til å jobbe sammen. Før alt var klart lå de på bakken og samla krefter, da startsignalet gikk fant alle sin plass og gjorde jobben sin raskt og effektivt. Kommentarene gikk mellom dem og latteren satt løst og jeg ble fortalt etterpå at språket var ikke av det fineste, men de orda her jeg ikke lært meg enda. Da de var ferdige rydda de opp, fikk sin lønn og gikk hjem. Mandagen etter var de nok på plass i rundkjøringa igjen klar for et nytt oppdrag.

foreldremøte

Hver siste torsdag i måneden har vi foreldremøte. Da inviterer vi - egentlig er det obligatorisk, men - foreldrene til å komme å lære noe de også. Det å være foreldre er ikke like lett alltid. Vi tar opp ulike temaer som vi tenker de kan ha bruk for. I september f.eks. kom en fra Rotary og snakka om å brenne seg. De fleste ulykkene skjer jo som kjent i hjemmet og 80 prosent av forbrenningene skjer i hjemmet sa de. Og 80 prosent av de igjen skjer med varmt vann eller varm olje. Olje til steking brukes veldig mye i middagslaginga.
I går inviterte vi foreldrene til å delta i leken. Lek blir ofte sett på som tidsfordriv hos foreldrene for da gjør barna ikke noe nyttig. Klart ungene skal hjelpe til også, men de trenger leken til å utvikle seg og bli gode arbeidsfolk og ansvarlige familiemedlemmer.

Vi la opp til leker som fungerte både for barn og voksne og det virka som om de likte det. Ungene var selvfølgelig først i køen, men flere av foreldrene var med med hele seg. Innimellom prata vi litt om lekene og hva som skjedde med ungene, f.eks de som ikke fulgte reglene, diskusjoner som oppsto, samarbeid, bli enige, turtaking og hva ungene lærer av dette.
På bildet skal hver og en frakte en ert, kun ved hjelp av et sugerør, fra den ene til den andre sida av banen. Det laget som klarte flest erter vant. Før de gikk hjem var det premieutdeling - en pinneis til hver.

blomster

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,

de som ingen holder af og ingen kan forstå.

Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,

de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,

der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.

De børn som voksne holder av og klipper pænt i form,

og som med ren samvittighed tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.

Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.

Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.

Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

Tove Ditlevsen.

Jenta på bilde er den yngste i flokken vår, ei nydelig jente som fylte året i juni.