fornying

Da det gikk litt tid nå mellom innleggene benytta jeg muligheten til å forandre litt. Jeg har oppretta en ny blogg, adressa er: http://www.boliviadraaper.blogspot.com/ Der kan dere gå inn og se videre innlegg.
Velkommen!
Vennlig hilsen Toril

Den som har lite, har mye å miste!

Nyhetssendingene er like fulle av vann for tida som elvene. I desember venta folk på regn for å redde avlingene. Mye tørka bort før det begynte å spire, da regnet normalt skulle kommet i november. Nå er det mye regn, for mye. Flere dager og netter på rad har det regna kraftig, og i fjella over oss regner det mer enn her nede i byen. Elvene fylles, jeg har aldri sett elvene så fulle, kloakksystemet kollapser, det er oversvømmelser nede i Cochabambadalen, folk evakuerer husa sine og prøver å redde så mye som mulig, avlingene renner bort i elvene som går langt over sine bredder eller i de elvene som skapes der det ikke er naturlig elv. I lavlandet i Cochabamba fylke er det enda verre. Vannet/regnet har tatt med seg hus, biler, busser, veier og folk. Nå snakker folk om at det blir lite mat dette året og derfor kommer prisene til å fortsette og stige. I tillegg er det streiker og protester for og mot økning av prisene på offentlig transportmidler. Det er store inngrep i folks husholdning i det som skjer i disse dager, folk som har lite fra før av. En psykolog sa en gang til meg at: "Den som har lite, har mye å miste". Jo flere mennesker jeg møter i livet mitt, jo mer ser jeg at dette er sant uansett hvilket område av livet det gjelder.

Julaften

Tross streiker (se bloggen til Lene på sida), mangel på sukker, at en trenger advokat for å kjøpe sement og kraftig regnvær så hadde jeg julaften midt på dagen i dag. Julegavene fra Norge var kommet fram. Den fra Stokke var sendt den 4. november, den fra Etne den 18. november og den fra Hov i begynnelsen av desember og så landa de hos meg på den samme dagen. Lurer på hvilke runder de har tatt seg, hvor mange land de har vært innom eller hvor mange kontroller de har vært igjennom. Mange tanker dukker opp i en slik anledning. Men først og fremst en takknmlighetstanke til de som tenker på meg og sender meg gaver. Jeg ble både rørt og dypt takknemlig for de fine gavene og gode orda som jeg skal glede meg over leeeeeeeenge. Tusen takk til dere alle sammen.
En annen ting å glede seg over for tida er at nå er de nye bada/toalettene i bruk. Det mangler noen få malingstrøk, men ellers er alt klart og fint. Jeg er helt sikker på at det er de fineste toalettene i mils omkrets.
Til slutt kan jeg jo opplyse om at druene fra Tarija, altså de med steiner, er de beste druene i verden.

Skolestart

Da var skolene i gang igjen og vi med dem. Jeg har fått meg noen nye erfaringer denne gangen. Jeg har både fått innblikk i hvordan innskrivingsprosessen på skolene foregår og det å stå i kø. Hvert år må elevene skrive seg inn på skolene, de som har gått året før har fortrinn og kommer som regel inn. Men av og til er det noen som flytter eller vil skifte skole av andre grunner. En familie vi har her ville skrive inn ungene sine på den nærmeste skolen dette året (tidligere gikk gutten på en annen skole litt lenger unna, fordi den var gratis, den nærmeste er privat og koster litt). Han skulle begynne i 2. klasse og søster i 1. klasse og så viste det seg at den yngre gutten skulle begynne i prekinder. Han er jo så liten så jeg hadde ikke tenkt på han, men han fyller fire år i juni så da er han innenfor grensa til å begynne - tre år gammel skal han begynne på en skole med litt over 900 elever. Jeg visste at det kunne bli vanskelig å få plass til ungene så jeg gikk på besøk til denne skolen før jul for å sette de på liste og dersom jeg gjorde det hadde det litt mer tyngde enn dersom mor gjorde det aleine. Da fikk jeg beskjed at den dagen innskrivingen skulle begynne måtte jeg komme sammen med mor tidlig for å stille meg i kø. Kø er noe de kan her i Bolivia, men det er forsåvidt et annet tema. Da dagen kom rusla jeg ut av huset kl. kvart på 5 på morgenen og da vi kom fram var vi omtrent nummer 40 i køen, noen kom visst veeeeeldig tidlig. Der stod vi da, eller satt, en liten gutt kom og satte seg ved siden av meg, han stod i kø sammen med mor si. Da vi etterhvert kom innenfor portene ble vi delt inn i grupper etter alder på ungene som skulle skrives inn, køen fra tidlig på morgenen viste seg ikke å ha noen ting for seg, men en erfaring rikere ble jeg. Raskt fant vi ut at det var fullt i 1. og 2. klasse, men gutten i prekinder var det plass til. Denne morgenen så jeg mange fortvilte foreldre som ikke fikk plass til ungene sine, "hva gjør jeg nå?" var spørsmålet jeg hørte mange ganger.
Her hos oss ville vi også at foreldrene kom for å skrive inn ungene på forhånd, noen gjorde det, mens andre kom den første dagen. Enda kommer det foreldre for å spørre eller skrive inn unger. Vi har nå skrevet inn 27 unger og det er mange den første uka, i tillegg har det kommet noen som enda ikke er skrevet inn. Vi har nå gitt tilbud tre dager i uka til noen av ungene, først til de som så vidt har klart å komme seg videre til neste klassetrinn. Med tid og stunder ønsker vi at alle skal få tilbud om tre dager, tror det vil hjelpe mye for mange. Vi har en fin gjeng med unger og voksne, håper og tror vi alle vil få et godt arbeids- og lekeår.

Det viktigste

Ja, da var det viktigste på plass. En stor og en liten, her tenker vi på alle. Det mangler enda noen vegger mellom de to, men slik satt vi da, da jeg var liten, på en dobbeltseter med isopor på et kaldt og luftig sted.Men det er da fint også med utvikling.

Maling

I dag kom en gruppe fra Rotaryungdommen til oss, de ville male. Så nå har de malt ferdig veggene ute med en sennepsgul farge. De kjøpte malingen så de fikk velge farge ut i fra ikke for mørk, ikke for lys og noe som ikke viser fingeravtrykk så godt. Da jeg så fargen, fikk jeg nesten litt bakoversveis, men så tenkte jeg at dette er til unger og fargen passer til de andre veggene på området. Til slutt ble den slett ikke verst og de gjorde en god jobb selv om det var første gang de hadde tatt på seg en slik jobb.

Her ser dere hele gjengen som kom i dag. De vil komme tilbake for å male inne på toalettene.

Til slutt måtte han opp på taket for å få den øverste kanten dekt og fin, han la seg ned og de andre dirigerte han hvor han måtte male litt til. Fikentreet fikk litt farge det også.