onsdag 29. desember 2010

makt

Her ser dere melkeposen før jul (den er av plast). Den var dekorert med julemotiv som den sikkert er i hele verden. Motivet fikk meg nesten i julestmning, men ikke helt. Her er det som kjent sommer på denne tida av året, men her på pakka vises det en helt annen årstid. Dette sier meg noe om hvem som har makt her i verden. På andre sida av kloden sitter de på penga og styringa, så får vi gjøre det vi kan for å nærme oss dem.

tirsdag 28. desember 2010

økonomi

Det har vært stille og rolig i landet i lang tid, men i dag er det anderledes. På søndag kjørte jeg nedover til kirken, jeg var invitert av ei som jobber hos meg fordi sønnen hennes skulle konfirmeres. Da jeg runda et hjørne lenger ned så jeg en lang bilkø og skjønte ikke hvorfor den sto der. Etterpå fikk jeg høre at visepresidenten hadde varsla at bensinprisene skulle stige dagen etter (presidenten var i Venezuela). Ingen visste noe på forhånd, det var heller ingen spekulasjoner som gikk i den retningen. Seinere på dagen kjørte jeg samme veien og da var køen enda lenger, dvs. megalang. Prisene på de ulike drivstoffene økte i dag med opp mot 80 prosent og prisene på offentlig transportmiddel økte med 20 til 100 prosent avhengig av område og geografi. Slikt går da ikke stillferdig for seg og i dag er det store protester over hele landet. Bensinprisen har vært stabil de siste syv åra. Hele den politiske argumentasjon for denne prisøkningen har jeg ikke forstått enda, men det handler om drivstoffsmugling som de vil til livs og å nærme seg det internasjonale samfunnet. Smugling av ulike varer foregår over en lav sko og høye fjell her i landet. Det er jo heller ikke så lett å kontrollere når grensene mot andre land stort sett består av høye fjellområder eller dype jungelskoger. Det sies videre at denne prisøkningen vil føre til mer inflasjon og økte priser på andre varer. Det blir spennende å se hva som vil skje på denne fronten i den nærmeste framtid.

fredag 24. desember 2010

god jul

God jul, feliz navidad, ønskes dere alle.

søndag 19. desember 2010

Juleavslutning 2. del

På det forrige innlegget prøvde jeg å legge inn en videosnutt, den ble lasta ned, men siden så jeg den ikke på bloggen. Her kommer noen bilder fra festen vår på lørdag den 11 desember 2010. Det ble servert 82 middagstallerkener. Etter middagen var det klovnen som sto for det meste.





lørdag 11. desember 2010

FØRJULSSTEMNING

Det var bitende kaldt.
Sneen sto vannrett i luften.
Han gikk på gaten
og sang stille om Jesus.
En oppløpen gutt i Olabukser.

De mette, varme butikkvinduene
og de glorete pakkene
sluknet ved siden av ham
som bar gavenes gave
dypt i sitt eget sinn.

Ingrid Vibe-Muller

fredag 10. desember 2010

utflukt

Med bussen full av viltre unger og bilen full av god mat, reiste vi på en utflukt til et grøntområde med basseng. Nøkkelordet ble: "storkose seg". Jeg lar bildene tale for seg selv










fredag 26. november 2010

Rotary

Vi begynner å bli kjent med Rotary i byen. Land Rotary i Norge har finansiert halvdelen av bada som vi bygger nå. De sa at vi kunne kontakte Rotary her i landet og det har vi gjort. I kveld hadde vi foreldremøte om tenner, tannhelse og forebygging. Dette er et viktig tema i et land hvor det selges godterier på og utenfor skolene. Det er mange som tjener penger på unger. I Rotary er det en del folk med utdannelse og en av de i ungdomsgruppa hadde temaet i dag. For to måneder siden hadde en annen av dem om temaet brannskader og barn og at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Veldig viktig tema da mange unger lager mat for foreldrene og med gasskomfyrer er sikkerheten noe anderledes enn med elektriske komfyrer.
For litt siden kom de også med noen poser med klær til oss som de hadde samla inn. Vi prøvde og vurderte og delte ut etter beste skjønn en ettermiddag. Mange gikk glade hjem med noen nytt, mens andre må vente til neste gang.

søndag 21. november 2010

søndag morgen

Det er søndag morgen, sola skinner fra skyklar himmel, fuglene synger, det er tørt og det er varmt. Vi får nok over 30 grader i dag også. Jeg lengter til sjøen, med en sval vind og et bad i saltvann, men dit er det langt.
Innspurten av skoleåret er i gang. Noen er ferdige med eksamen og vet at de kan avansere et klassetrinn fra neste år. Noen driver med ekstraundervisning i enkeltfag som de er litt svake i. Da må de forbedre seg for å kunne avansere. Noen begynner med eksamen denne uka og svaret får de da om en uke. Kanskje noen fler må ta noen ekstratimer for å kunne stå. Det er alltid noen i en klasse som stryker og må gå året om igjen. Det kan virke hardt og gammeldags med eksamen fra første klasse og dumping dersom en ikke er faglig god nok, men det virker som om det er innarbeida og en vane for alle. Foreløpig ser det bra ut for de ungene som kommer til oss, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det går med alle. Dersom noen må gå om igjen sier de at de har mista et år. På en måte er det sant, men likevel har de lært noe som de kan gå videre på i livet uansett om de ser det eller ikke.
Så bygger vi bad, tre stykker, et til jenter, et til gutter og et til voksne. De blir ikke ferdige dette skoleåret, men da vi begynner igjen i februar gleder jeg meg til å kunne gå på do i fred og ro uten at det står en hærskare av unger utenfor og tripper.
Ha en fortsatt fin søndag.

fredag 12. november 2010

Byråkrati

I et hvert land er det en viss form for byråkrati, og dette byråkratiet er gjerne forskjellig fra land til land. Så også Bolivia - Norge. Nå f.eks. føler jeg at jeg driver med papirinnsamling. Jeg må fornye oppholdstillatelsen min og det blir litt av en samling papirer jeg kommer til å levere inn. Jeg hadde jo forsåvidt en enda større bunke da jeg kjøpte tomta og skulle få den registrert i mitt navn. Men da er det godt å ha god hjelp. Denne damen på bildet har hjulpet meg, og mange med meg, med mange frustrasjoner og uforståeligheter. Hun er advokat og sitter på sitt lille, enkle kontor i Tiquipaya (en landsby utenfor Cochabamba) og gjør en god jobb med å hjelpe folk som ikke finner fram i denne jungelen. Hun bruker fremdeles en god skrivemaskin som tikker og lyder akkurat som en skrivemaskin skal lyde, hun har et par gamle respateksstoler til besøkende, en slitt sofa til ventende, en stor tv, noen aviser og blader og en stooooor, grønn bregne på kontoret sitt. Så har hun jo loven, den store, og en perm i hylla. Døra til kontoret hennes er som en garasjeport som må løftes opp. Her sitter hun fra tidlig om morgenen til seint på kvelden og vier sitt liv til å hjelpe folk med få ressurser til å få sin egen tomt. Det å ha sitt eget tar vel vi nordmenn som en selvfølge, men slik er det ikke over alt.

fredag 5. november 2010

team-work 2010

Lørdag ettermiddag for snart en uke siden ramla det inn porten en 7-8 unge menn klar til innsats. Det var tid for å bygge "losa". Er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men det er murlaget mellom etasjene i en bygning. Og for at det skal bli fint og jevnt må det legges raskt slik at ikke en del begynner å tørke før en annen del. Teamet som kom for å gjøre dette ble funnet i en rundkjøring ikke langt unn der vi bor. Der står alle de ledige håndverkerne som stadig trenger nytt arbeid. Jeg skjønte snart at dette teamet var godt vant til å jobbe sammen. Før alt var klart lå de på bakken og samla krefter, da startsignalet gikk fant alle sin plass og gjorde jobben sin raskt og effektivt. Kommentarene gikk mellom dem og latteren satt løst og jeg ble fortalt etterpå at språket var ikke av det fineste, men de orda her jeg ikke lært meg enda. Da de var ferdige rydda de opp, fikk sin lønn og gikk hjem. Mandagen etter var de nok på plass i rundkjøringa igjen klar for et nytt oppdrag.

fredag 29. oktober 2010

foreldremøte

Hver siste torsdag i måneden har vi foreldremøte. Da inviterer vi - egentlig er det obligatorisk, men - foreldrene til å komme å lære noe de også. Det å være foreldre er ikke like lett alltid. Vi tar opp ulike temaer som vi tenker de kan ha bruk for. I september f.eks. kom en fra Rotary og snakka om å brenne seg. De fleste ulykkene skjer jo som kjent i hjemmet og 80 prosent av forbrenningene skjer i hjemmet sa de. Og 80 prosent av de igjen skjer med varmt vann eller varm olje. Olje til steking brukes veldig mye i middagslaginga.
I går inviterte vi foreldrene til å delta i leken. Lek blir ofte sett på som tidsfordriv hos foreldrene for da gjør barna ikke noe nyttig. Klart ungene skal hjelpe til også, men de trenger leken til å utvikle seg og bli gode arbeidsfolk og ansvarlige familiemedlemmer.

Vi la opp til leker som fungerte både for barn og voksne og det virka som om de likte det. Ungene var selvfølgelig først i køen, men flere av foreldrene var med med hele seg. Innimellom prata vi litt om lekene og hva som skjedde med ungene, f.eks de som ikke fulgte reglene, diskusjoner som oppsto, samarbeid, bli enige, turtaking og hva ungene lærer av dette.
På bildet skal hver og en frakte en ert, kun ved hjelp av et sugerør, fra den ene til den andre sida av banen. Det laget som klarte flest erter vant. Før de gikk hjem var det premieutdeling - en pinneis til hver.

søndag 24. oktober 2010

blomster

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,
de som ingen holder af og ingen kan forstå.
Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,
de børn som alle voksne folk er meget vrede på.
Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,
der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.
De børn som voksne holder av og klipper pænt i form,
og som med ren samvittighed tør nævne Gud ved navn.
Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.
Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.
Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.
Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.
Tove Ditlevsen.
Jenta på bilde er den yngste i flokken vår, ei nydelig jente som fylte året i juni.

søndag 17. oktober 2010

back again

Etter en tid med mye vind på ettermiddagen hvor sandstormen står inn gjennom sprekker under vinduer og dører (dere i Norge har ingen peiling på hva støv og støvtørking er for noe), noen regnbyger hvor også torden har vist seg, bokmesse hvor jeg gikk gjennom en vandring av skriveutviklingen der det begynte med en tegning fra helleristningene i Alta og avslutta med de siste forfatterne i verden, noen tannlegebesøk og en magesjau så er vi "back again" fra Bolivia. Apropos engelsk. Her en dag skulle jeg rette engelskleksa til en gutt i 8. klasse. Jeg begynte med å fortelle hva som var riktig og deretter hva som ikke var riktig. Da sa han til meg at det der hadde jo læreren skrevet, han hadde bare skrevet av tavla. Slik hadde læreren skrevet: "Last year playing soccer at my friends." Der playing var verbet i fortid. Preposisjoner er forsåvidt alltid vanskelig på et annet språk så det hoppa jeg over. Men så tenkte jeg: "hva gjør jeg nå for ikke å forvirra han mer enn nødvendig? Verba bør han jo skrive riktig." Jeg skreiv opp i kladdeboka hans den riktige ingformen av verba og ba han vise det til læreren. På tirsdag skal jeg spørre han om han har gjort det.

Men det jeg egentlig ville vise var at nå er vi i gang med bygging. Her skal det bli bad og toaletter til unger og voksne. Et til jenter, et til gutter og et til de voksne. Det skal bli godt. På det øverste bildet ser dere veggen der det bygges. Til høyre er det en åpning som viser den fremste delen av tomta og porten ut mot gata helt der nede. Til venstre ser dere et vindu der en gruppe av ungene 4. og 5. klasse holder til for tida. Der er det planer om å lage kjøkken når vi en gang har flere rom til ungene.
På det nederst bildet ser dere bygginga som er i gang og her er det murstein og sement det går i. Seinere skal de legge på flis inne på vegger og gulv. Det høres kanskje fint ut, men er det billigste og beste alternativet her i landet.
Så kommer jeg tilbake til den videre utviklinga av bygginga etter hvert. Nå går det for fullt mot avslutningen av skoleåret og da er det best å stå på for å få best mulig karakterer på den siste eksamen i slutten av november.

fredag 24. september 2010

En droppe


Det finnes krefter i verden, til å holde hverandre oppe og til å bryte hverandre ned. Dråpen har ingen kraft i seg selv, men likevel kan den hjelpe andre til å holde seg oppe. Tenk om det kunne gjelde oss mennesker også.

lørdag 18. september 2010

Et intervju

Her sitter Erica til venstre og Cintia til høyre. De går i samme klasse, i 6C, på skolen som heter Toribio Claure. Skolen er oppkalt etter en fyr som har gjort et eller annet en gang i tida, eller kanskje det var han som bygde skolen (er ikke helt sikker). I alle fall kommer de til oss og gjør lekser. På torsdag gjorde jeg et lite intervju med dem, der de satt ute i skyggen og studerte sammen, i forbindelse med at den 21. denne måneden er dagen for studentene eller studentdagen. Akkurat som vi har morsdag, farsdag og noen andre dager, har Bolivia en gjeng med slike dager og nå er det tiden for studendagen. Her kommer spørsmåla og svara:
Hva er favorittfaget ditt på skolen?
Erica (heretter E): Gym og matte
Cintia (heretter C): Musikk og matte og alle andre fag.
Hva liker du med dette/disse faga?
E: Vi spiller fotball, basket og hopper. Og jeg liker prosentregning
C: Vi synger og læreren får oss til å le. Og vi gjør ganging, deling og potensregning.
Hva er karakteren din i dette faget?
Begge sier at de har 48 over 70 i matematikk.
Den 21. sept. er det studentdagen, hvorfor tror du vi har en slik dag?
E: For at vi skal feire studentene, for å ha det litt gøy den dagen på skolen. For å få oss til å forbedre oss.
C: For at lærerne skal gratulere oss.
Hva vil dere bli når dere bli store?
E: Advokat eller doktor.
C: Vet ikke, jeg vil bli alt jeg.
Hvordan vil dere oppnå dette?
E: Studere, forbedre karakterene, ikke gjøre feil på noe.
C: Ja, jeg vil studere.
Hvorfor vil dere bli noe/få et yrke?
E: Dersom vi ikke studerer har vi ingen ting til familien. Bli respektert av alle mennesker.
C: For å kunne jobbe bra.
Hva leser dere på nå?
Begge: Målenheter, meter, centimeter, lengde, kapasitet og masse.
Andre ting dere vil si:
E: Jeg vil kanskje bli lærer, f.eks. på landsbygda der de ikke har skoler for at de skal kunne gå på skolen og lære og kanskje bygge flere skoler.
Her studerer de to jentene videre og vi får håpe de får muligheten til å oppfylle noen av ønskene sine i livet.

søndag 5. september 2010

día del peatón

I dag er det fotgjengerdagen i Cochabamba. Hvert år første søndag i september er det bilfri dag i byen. Det er totalforbud for biler bortsett fra akutte tilfeller og politiet. Det er en vidundrlig deilig dag. Alle har god tid, hilser på hverandre og er blide. Gatene er fulle av folk som går eller sykler, unger som leker og voksne som er sammen med barna sine. Kommer det en bil i ny og ne er det fotgjengerne som har prioritet og det er en uhyre sjelden opplevelse for folk.
At absolutt alle har god tid denne dagen var en liten overdrivelse. Det er en gruppe som jobber fra tidlig på morgenen til seint på ettermiddagen, og det er sykkelreparatørene. Til vanlig ser vi få sykler ute i gatene, men denne dagen strutter de fram fra loft til kjeller og uteskur. Sykler som kunne trengt en overhaling for lenge siden, men denne dagen - ikke dagen før - kommer de fram og skal fikses. Sykler forurenser ikke så lufta kjennes rein og god ut, i alle fall etter et lite regnfall som kom i dag. Her oppefra ser vi byen mye klarer enn til vanlig. Jeg har rusla meg en tur ned til hovedveien og kjøpt en avis og litt frukt og resten av dagen skal jeg nyte stillheten. Den vidunderlige stillheten som oppstår når bilistene tar fri.

lørdag 28. august 2010

Vask for .....

....hånd har fått et nytt begrep i dag. Vaskemaskin har jeg ikke og vaskehjelpa mi har vært svært opptatt i det siste og da hun reiste før jeg sto opp i dag og skittentøyet fyllte kurven og var superklar for vask måtte jeg bare trå til bokstavelig talt. Jeg fyllte vann i blekkbalja, helte oppi vaskepulver og la to sett sengetøy nedi. Sengetøy er ganske tungt å vaske for hånd så da tida var kommet for vask gjorde jeg som jeg har sett andre gjøre her, tok av meg sandalene og vaska for fot. Det gikk ganske bra, lettere enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte at jeg trenger bare litt tid og så kan jeg jo ta det som en trening for det er alltids noe jeg trenger. Sengetøyet ble vaska og hengt opp til tørk. Det er sol og vind for tida så etter drøyt to timer var det klart til å legges på
senga og brukes til hvile etter dagens økt.

Men før hvilen til kvelden måtte de 10 brøda stekes. Brøa hevde seg bra og er her klar til å settes inn i ovnen som ble tent med Nittedals hjelpestikker flybårne fra Norge via Venezuela. (takk skal du ha Hege, fyrstikkene blir kun brukt til dette formålet). Ovnen bruker gass og er vel så bra som stekeovnene i Norge.

Resultatet ble bra, så nå kan jeg spise ferskt brød med hjemmesylta jordbærsyltetøy til kvelds før jeg legger meg i det deilige reine sengetøyet.
Ha en god natt.

torsdag 26. august 2010

bursdagsfest

Dette spiste vi da vi hadde en serebel feiring av oss selv torsdag den 26 august 2010, "pollo al horno" - kylling i ovn med tilbehør av potet, søtpotet, banan og grønnsaker. Nydelig godt på en festdag. Så ser dere at vi kun har fått utdelt en skje til å spise med. Her i Bolivia er det slik at det som ikke kan spises med skje, spises med henda. Kniv og gaffel er for de speiselle (hvem nå de måtte være).
Etter måltided gjorde vi litt lekser, men ikke så veldig mye. Vi måtte leke i dag. Aktiviteter i grupper gikk unna og svetten rant på flere. Innsatsen var upåklagelig når de først kom i gang (det tok litt tid å sleppe seg løs). Her er Carla i en av aktivitetene der det var om å gjøre å blåse opp så mange ballonger som mulig og etterpå få de til å sprekke uten å bruke hendene. Det var mange ulike å gjøre det på, men de fleste satte seg på dem. Og for å få alle til å delta hjalp de store de små med å løfte dem opp for å sette dem på ballongen.













Å forme tall med kroppen i gruppe kan være utfordring for noen og enhver. Alle ser at dette er tallet 9 i romertall. Her dukka det opp gode talenter for å organisere og lede andre, store som små - veldig interessant å se på.

Her skulle alle tegne sin del av noe som var typisk for et fylke her i landet. Da høyden over havet varierer mellom 200 m. og 6000 m. i dette landet er det ganske stor forskjell på flora, fauna og levemåte.

På slutten av dagen kom foreldrene for å delta sammen med ungene sine. De fikk kake og de fikk se bilder fra livet vårt her i prosjektet.












Så mange har vi aldri vært rundt dette bordet før.


















Til slutt var det premier til alle. Det ble en fin dag, dog slitsomt for noen av de som jobba, spesielt de på kjøkkenet.

Så gikk de hjem fornøyde og slitne store som små og satser på at dette fungerer i mange år til.

lørdag 21. august 2010

Vann

Livgivende vann, levende vann. Hva gjør vi den dagen vi ikke har vann. Klarer vi å forestille oss det? Vil vi sloss for oss selv og familien vår på bekostning av andre? Eller vil vi klare å dele?
I går gikk jeg oppover dalen en tur, der renner det vann hele året. Lenger ned er vannet i elva spist opp av en fabrikk som produserer øl til hele byen. Men i regntida er det vann lenger ned også og det er deilig å se en elv full av vann.
Det minker på vannet i tanken vår for tida, det kommer ikke inn så mye som før. Nå er den omtent halvfull og kanskje før regntida begynner må vi kjøpe vann slik vi gjorde hjemme da jeg var liten. Vi har vanntank nedgravd i jorda, men alle har ikke det. De som har en kran på gårdsplassen, har vann de dagene det kommer inn vann utenfra og det er noen få dager i uka en liten del av dagen. Av og til er det hver dråpe som teller.

fredag 13. august 2010

Hva sier man da?

I prosjektet har vi en familie med fem unger hvor fire er skoleunger. To av de går på skolen på formiddagen og to av de går på ettermiddagen (noe som er helt vanlig). De to som går på skolen på ettermiddagen kommer til oss de dagene det ikke er skole, som kursdag for lærerne o.l. På tirsdag kom en av disse to ungene og jeg spurte hva han gjør her, for det var ikke fridag. Da fortalte han meg at det var fordi han hadde i lekse å kjøpe noe som han måtte ta med den dagen.
Denne familien har lite å rutte med og mange unger som trenger mat og utstyr. Denne gutten hadde ikke fått kjøpt det som læreren krevde. Han sa at dersom jeg ikke har med det som kreves, vil læreren min straffe meg og sette meg til å vaske toalettene på skolen resten av dagen. Dermed fant han ut at det var bedre ikke å gå, så han kom til oss i stedet med foreldrenes samtykke. Hva sier man da?

fredag 6. august 2010

Frihet


Flagget ble heist i dag tidlig, på en noe improvisorisk flaggstang (den bøyde seg litt i vinden), men dog heist. Det er 6. august og nasjonaldag i Bolivia. Tankene går til frihet fra spanjolene som de fikk i 1825, men også en annen type frihet. Å være fri, hva betyr det? For et land? For hver enkelt innbygger? Et fritt land, et fritt menneske, er det det samme? Er landet fritt når det har stor gjeld til andre land, er mennesket fritt når det hver dag må tenke på hva det skal spise i morgen? Frihet betyr det å kunne velge fritt ut i fra den en er som menneske uavhengig av andre? Er det penger som bestemmer om et menneske føler seg fri eller ikke?
På El Alto, utenfor La Paz, bor det mange mennesker. Der er det alltid kaldt og grått, støv og vind. Der bor en enslig mann på rundt 50 år som har fått meg til å tenke på hva det er å være fri. Tidligere jobba han med å være en slags vaktmester i en kontorbygning i La Paz. Han måtte være der hele tida, dag og natt, for å passe på så ingen skulle bryte seg inn. Sjelden kunne han ta seg en tur ut dersom han ikke ble for lenge borte eller om han fikk en annen til å være der en stund. Han bodde i et rom i kjelleren i bygningen, der var det kaldt og mørkt - sola kom aldri til. Han følte seg ikke fri, men han hadde jobb og en sikker inntekt om enn den ikke var stor. Han eier ikke mye denne mannen, men han eier et stort hjerte og mye kunnskap som han har tilegna seg gjennom bøker han har kjøpt brukt opp gjennom årene. Nå har han slutta i jobben fordi han ville være fri. Fri til å kunne reise dersom han vil det og fri til ikke å jobbe en dag dersom han vil det. Nå bor han på et rom i huset til mor si og finner jobb fra dag til dag. Har han penger en dag gjør han noe han har lyst til, har han ikke penger så leiter han etter en jobb.
Så tenker jeg på meg selv som må kjenne på tryggheten i det å ha penger i banken i tilfelle.... Til å kunne kjøpe meg det jeg trenger. Jeg har trygghet i forsikring og jeg er medlem av folketrygda. Jeg har bil, pc og mye annet som gjør at jeg er redd for at noen skal gjøre innbrudd hos meg. Tenk om jeg mister noe?
Frihet - følelse av frihet.