onsdag 30. desember 2009

Ekte fest

Da ble det endelig hvit jul på meg igjen. Det er seks år siden sist nå så den var kjærkommen. Men før jeg dro fra Bolivia måtte jeg få med meg den siste festen før jul der vi inviterer ungene i gata vår. I år kom det rundt 35 unger. Vi spiste "pollo al horno" som er en rette med kylling, poteter og grønnsaker hvor alt tilberedes i stekeovnen.
Vi dekte langbordet og ungene spiste og nøyt maten til fulle, det er nesten garantert at alle liker denne retten. I tillegg lager vi en salat med masse grønnsaker. Det gjelder å få i de så mange vitaminger som mulig. Her kommer noen bilder fra det som skjedde etter måltidet.
Glade unga, leik og song.













Etter to timer på lekeplassen hadde vi glade, fornøyde unga og....

.... en sliten klovn.
Nå er jeg hjemme i Norge og vil bli her i to måneder til. Det betyr at det kan bli litt tilfeldig hvor mye jeg får oppdatert bloggen min, men i stedet regner jeg med å få treft mange av dere. Ønsker dere alle et godt nytt år.

mandag 14. desember 2009

Presidentvalg og lukking av døra.

Søndag for en uke siden var det presidentvalg i landet. Det gikk stille og rolig for seg selv om jeg hørte om kaos og laaaange køer utenfor stemmelokalene. Den sittende presidenten, Evo Morales, fikk reint flertall med 63 % av stemmene. For fire år siden fikk han omtrent 53 % av stemmene, så han har økt sin popularitet. Grunnen til det kan forsåvidt også være at opposisjonen er noe svak og vaklevoren, men det er ingen tvil om at presidenten har flertall i befolkningen.

Så har jeg vært en tur i La Paz. På hjemveien stoppa vi på Altiplano og tok med oss et ektepar på rundt 90 år. De har bodd på pampaen hele livet med dyrking av poteter og gjeting av sauene, men nå sa helsa stopp til å bo slik aleine, så vi tok de med til familien her i byen.

Bestemor

Da var døra lukket og låst, kanskje vi aldri kommer tilbake igjen.

Må i alle fall rydde gårdsplassen før vi drar.

To liv levd.

onsdag 25. november 2009

Lekser

Dette var leksa til a Carla i dag, en dokke laget av jern. Hun var egentlig veldig fornøyd med den selv om det kanskje ikke ser helt slik ut. Det er nemlig ikke så vanlig å smile på bildene her i landet. Men dokka blei fin den, hun fikk litt hjelp til sveisinga og bøyinga av jernstanga, ellers hadde hun ideene selv. Tidligere lagde hun en buss av en plastkanne hvor det hadde vært matolje på. Den ble også veldig fin og hun fikk topp karakter, men hun trenger mye hjelp til disse leksene. Den mannlige læreren vår, Secundino, er medhjelperen i slike lekser. "Min pappa hadde ikke klart å lage en slik," sa hun etterpå. Jeg spurte henne hva de andre elevene gjør og da sa hun at de fleste lager dokka av spiker.
Så nærmer det seg jul og her lages det juletre av 2.klassingene.

Til slutt har vi Noemi som har laget ferdig julekrybba. Denne ble riktig fin og Noemi er fornøyd med det hun har gjort, for dette har hun gjort selv.
Det er mange rare lekser her synes jeg, mange praktiske oppgaver som elevene må få mye hjelp til. Det virker som om det ofte er viktigere med et fint resultat enn at elevene har gjort det selv. Men slik som med Carla så stimulerer det fantasien i alle fall og det er jo bra. Og at de får en bra karakter er jo også fint, så får de gjøre en større egeninnsats i de andre faga.

torsdag 19. november 2009

Incachaca

Jeg har vært på tur, en deilig tur. Vi kjørte ut av byen på veien mot Santa Cruz. Etter en time med oppkjøring til over 4000 m.o.h. litt nedover, så litt flatt og forbi noen vann så begynte nedkjøringa mot jungelen. Først gjennom en kløft og da var jungelen der helt plutselig. Så kjørte vi litt lenger ned, spiste ørret på en restaurant - jeg satt på en stol som hadde tre lange og et kort bein - og tok av fra hovedveien. Etter en liten stund med mange svinger og mange steiner i veien begynte vi å gå en sti og kom først til Incachaca som betyr Inkabrua, her var det nemlig fossefall - mange og kraftige - og orkideer langs stien, men de var ikke i blomst enda så det får bli til en annen gang. Fossefalla var stor nok opplevelse denne dagen. Her kommer noen bilder. Hvis noen kan tipse meg på hvordan en lager en lysbildeserie skal jeg gjøre det neste gang - det ble kanskje litt mange det her. På vei ut av kløfta og ned i jungelen.


Utenfor restauranten fant vi denne bilen. Bolivia har mange lastebiler importert brukte fra de nordiske landa.

Så bærer det nedover stien,


mot inkabrua og elva. Det var ganske langt ned selv om det ikke ser slik ut i først omgang på grunn av all buskbasket.



Vann - terrenget her var bratt, fossefalla ble høye og kraftige da det også var smalt mange steder.


Vi gikk en liten og bratt sti med mye grass og fine blomster.


Så kom vi til neste fossefall som delvis gikk inne i fjellet.



Et kikkehull for å se elvas indre liv.

Her nede ligger en gammel kraftstasjon.

Så bærer det opp igjen med oppfordring om å ta vare på naturen og miljøet.

Hjemveien så slik ut før vi kom til hovedveien som heldigvis hadde asfalt.

fredag 13. november 2009

Uteskole

Vi har også uteskole. Nå foregår det meste her med åpne dører og frisk luft, men selve undervisningen og lekselesinga foregår inne.
Her ser dere likevel et lite eksempel på praktisk læring av sirkel, radius, diameter og omkrets. Forståelsen blir så anderledes ved å gjøre det på denne måten i forhold til å sitte inne med papir og blyant.
Disse gutta tok gymtimen i treet. Treet har i grunnen fått ganske har medfart. Det har vokst veldig fort på de halvannet åra jeg har sett det. Av den grunn er greinene nokså svake, likevel brekker de ikke selv om de bøyer seg. Nå er det slik her at unger ikke skal skitne seg til, ødelegge klærne eller risikere å falle ned fra noe tre så det er mange unger som ikke får lov til å klatre i trær slik som disse gutta gjør. Jeg har tenkt mye på den biten og hva de frarøver unga sine ved at de ikke får utfolde seg fysisk, men når en har lite penger, en vasker klærne for hånd, har en skokk med unger, det er støvete og unger blir fort skitten, lege og sykehus og medisiner koster mer enn en har råd til og en vil se litt fin ut i klærne for ikke å se fattig ut - hva ville dere ha sagt til ungene deres?

Stein på enda flere måter.

"Først kom et lass med lisser, et lass med lakrislisser." Nei, det kom verken lakrislisser eller sjokoladenisser, men det kom et lass med stein til gata vår, ja, ikke bare et lass, men mange. Her skulle det rett og slett steinlegges. Noen lass med sand kom også for å tette igjen hulla mellom steinene.Dette er rett utenfor porten vår. I omtrent to uker var bilen innestengt, vi kunne så vidt gå mellom haugene og arbeiderne.

Her ser dere to av de som jobba jevnt og trutt i over en uke i solsteik og varme. Alt arbeidet var manuelt - ingen maskiner - kjøring av stein og sand med trillebård, plassering av steinene og feste de litt nedi med en sånn liten tjukk hammer av jern som jeg ikke helt husker hva heter. Jeg hadde vondt av dem for de gjorde en flott jobb og bak dem ser dere resultatet. Nå er det en slett vei, som omtrent blir vedlikeholdsfri de neste hundre år.

torsdag 5. november 2009

kveldsrituale

Dette er kveldsritualet her i gården og sikkert mange andre gårder i nærheten: Fotvask. Etter en dag i sandaler på støvete landeveier, eller i tette sko i varmen er det kun dusjen som hjelper. Men det hjelper ikke alltid bare med dusjen. Børsten til å vaske klær med brukes flittig og dersom den ikke hjelper godt nok tar en i bruk stein. På landsbygda der en ikke har så mye såpe er det vanlig å bruke stein til å vaske seg rein. Og på landsbygda der en ikke har så mye toalettpapir bruker en også stein til...... Bare som en opplysning til neste gang du sitter der og synes papiret er litt hardt.

mandag 26. oktober 2009

verdens beste land!

Jeg hørte at Norge var kåret til verdens beste land å bo i en gang til. Ikke vet jeg hvilke kriterier de går etter, kanskje de norske fjordene!? Men en ting er nå sikkert; det kan i alle fall ikke være frukta. Det finnes nok god frukt i Norge også, men det kaller jeg hederlige unntak og man blir ikke verdens beste land å bo i ved unntak. På lørdag var jeg på markedet og handla og her ser dere en av fruktbodene der det bugner av nydelig frukt i alle farger, former, fasonger og smaker.Så kom jeg hjem og oppdaga at jeg hadde fått varer i denne posen. Det er sjeldent det er noe interessant utenpå posene her i landet så jeg la ikke merke til det før jeg var hjemme. Den 6. desember er det valg på ny president i Bolivia og kampanjene har begynt. På posen ser dere et bilde av den sittende presidenten, Evo Morales, som ønsker gjenvalg.

Teksten på posen sier øverst; "Evo de nuEvo." Dette betyr Evo på nytt. Litt lenger ned står det: "Bolivia Avanza, Evo no se Cansa." Dette betyr: Bolivia avanserer, Evo blir ikke sliten. Helt nederst står årstallet for neste presidentperiode. Teksten øverst er skrevet i fargene til det Bolivianske flagget og de tre stripene på langs er fargene til partiet til presidenten. Så da får vi bare vente å se hva som skjer den 6. desember og om han blir sliten etter hvert eller ikke. Det er i alle fall et tøfft land å lede med mange etniske grupper i tillegg til de økonomiske forskjellene og interessene.

onsdag 21. oktober 2009

Do you speak english?

Vi har begynt med engelsk. Jeg har hele tida tenkt å gjøre engelsk med de på slutten av de dagene de er her, men det har jeg gitt opp. Det er aldri tid og når det går mot slutten av dagen blir jeg hanka inn av en eller annen lærer for å hjelpe unger som henger etter og strever for å bli ferdig samtidig med de andre. Da bestemte jeg at vi tar onsdagen. Jeg gav tilbudet til de fra 3. klasse og oppover av de som allerede kommer tirsdag og torsdag. Første gangen kom det mange, men nå har det dabba noe av. I dag kom det seks stykker, men de har til gjengjeld kommet hver gang (siden midten av september) og det virker som om de har lært noe.

Det første disse jenten gjorde i dag var å sette i gang og lappe sammen blomsterpotta som gikk i stykker i går i en eller annen lek. De fant brei teip og satte i gang og gav seg ikke før den satt fast og de hadde vanna denne og alle de andre blomstene vi har.Her ser dere resultatet, ser dere godt etter har blomsterpotta teip rundt magen. Selve blomsten ble litt pjuskete etter fallet i går, men er på god vei til å reise seg igjen.Så var det engelsken, Diego følger godt med og har skrevet opp alt jevnt og trutt hele tida. Så da vi hadde hangman på slutten av dagen var det bare å bla opp alle orda vi har lært for å gjette seg til hva vi skulle fram til - men det ble litt vanskelig likevel.
Jentene sitter på første rad og følger godt med. Tavla er full av hilsningsord i dag, og vi hilste mange ganger på hverandre på forskjellige måter.

Engelsk er vanskelig for spansktalende, bl.a. fordi spansk er et lydrett språk, d.v.s de uttaler alle bokstavene lydrett i ordet, mens engelsk slett ikke er noe lydrett språk, der sveiser de sammen bokstaver og lager nye lyder eller hopper over bokstaver som man skulle tro ville være med i ordet. Vi jobber mye med uttale nettopp for å lære å snakke. Det er mange lærere her som har dårlig uttale og da blir det vanskelig å lære slik at andre forstår deg.

torsdag 15. oktober 2009

dataalderen i Bolivia

Dette er Melissa, ei flott jente som går i 3. medio, som tilsvarer 11. klassetrinn allmenn i Norge. Hun er 16 år og om et år er hun ferdig med grunnskolen og videregående og da kan hun begynne på universitetet. Hun har mye lekser og oppgaver og mye av det må hun finne på internett. Men det er ikke bar hun som har lekser på internett, elever helt ned i 4. klasse kan ha det inni mellom.De skal undersøke og finne ulike temaer og det gjelder i alle fag, og mange ganger er det mye. Noen ganger har de også temaer som vi ikke finner i de bøkene vi har kjøpt og da internett i grunnen har det meste er vi rustet til de fleste oppgaver. Til nå har de sittet inne hos meg, men til slutt synes jeg det ble litt mye så da sa jeg at nå kjøper vi en til å ha for ungene i rommet deres. Jeg fikk tak i en grei lærer på skolen her oppe som hjalp meg med å kjøpe og installere. Han har også installert spill og informasjon som de trenger på skolen, så nå er det bare å ta vare på den og bruke den til å lære enda mer.

tirsdag 13. oktober 2009

Litt av vår hverdag

I dag ble det ris, poteter og en gryterett med linser, grønnsaker og kjøttdeig til middag. Juana øser opp og gjør klar rundt 40 tallerkner.
Ungene slutter kl. 12.30 på skolen og kommer direkte til oss. Noen er raske, mens andre siger inn mens vi spiser. Noen ganger tar det tid for ungene å komme seg ut av klasserommet. Alle må gjøre seg ferdige før de går og læreren må kontrollere at de har gjort det bra. Det hender at noen kan sitte i klasserommet opp til en halv time etter at det har ringt. Da er det fint at det ikke er noen skolebusser som venter. De eldste har av og til lengre skoledager og kommer når de er feridge.

Her ved utekrana foregår håndvasken før vi spiser. Håndvask lærte vi en dag av sykepleier Wilma da svineinnfluensaen sto på som verst.
Etter måltidet er det noen som står i dokø - eller sitter. Det hender køen er lang, men alle får gjort sitt fornødne uten de store klagene eller ulykkene. Boilivianere er i grunnen generelt flinke til å stå i kø dersom de ikke tilfeldigvis er sjåfør av en bil.
Og noen bruker pauseminuttene til å leke, eller som her, spille fotball.
Vi har en kjerne på rundt 30 unger som kommer fast. Vi har sagt ja til flere, men som nå ikke kommer mer av ulike grunner. Noen utskiftninger tror jeg vi bare må regne med i en sammenheng som dette.

torsdag 8. oktober 2009

et lite innblikk

Her kommer en liten videosnutt av noen av ungene. Det er her de minste holder til, førskole til 2. klasse med sine to medhjelpere. Tolv barn med ulik bakgrunn og ulike behov.

lørdag 26. september 2009

Tinnbaronens hytte

I dag har jeg vært på tur i det fine været. Vi besøkte "casa del campo", hytta på landet, til tinnbaronen Simon Patinjo. Han bygde huset på 1920-tallet og da var han blitt ganske rik på utvinning av mineralet tinn. Dette huset bodde han aldri i, men hans kone og barn bodde her i mange år. Nå er det oldebarna hans som bor i Sveits som driver huset som en stiftelse. Stedet ligger en halv times kjøretur utenfor Cochabamba.
Jeg reiste sammen med Nilda, Secundino, Roxana, Wilma og lille Victoria.
Huset var enormt og det var hagen med trær og blomster også. Her kommer noen flere bilder fra den store hagen.



Jeg likte godt denne palma som stakk seg ut, alle skal ikke gå samme vei her i livet.

Til slutt var det lille Victoria på ett år som smelta mitt hjerte.