mandag 26. oktober 2009

verdens beste land!

Jeg hørte at Norge var kåret til verdens beste land å bo i en gang til. Ikke vet jeg hvilke kriterier de går etter, kanskje de norske fjordene!? Men en ting er nå sikkert; det kan i alle fall ikke være frukta. Det finnes nok god frukt i Norge også, men det kaller jeg hederlige unntak og man blir ikke verdens beste land å bo i ved unntak. På lørdag var jeg på markedet og handla og her ser dere en av fruktbodene der det bugner av nydelig frukt i alle farger, former, fasonger og smaker.Så kom jeg hjem og oppdaga at jeg hadde fått varer i denne posen. Det er sjeldent det er noe interessant utenpå posene her i landet så jeg la ikke merke til det før jeg var hjemme. Den 6. desember er det valg på ny president i Bolivia og kampanjene har begynt. På posen ser dere et bilde av den sittende presidenten, Evo Morales, som ønsker gjenvalg.

Teksten på posen sier øverst; "Evo de nuEvo." Dette betyr Evo på nytt. Litt lenger ned står det: "Bolivia Avanza, Evo no se Cansa." Dette betyr: Bolivia avanserer, Evo blir ikke sliten. Helt nederst står årstallet for neste presidentperiode. Teksten øverst er skrevet i fargene til det Bolivianske flagget og de tre stripene på langs er fargene til partiet til presidenten. Så da får vi bare vente å se hva som skjer den 6. desember og om han blir sliten etter hvert eller ikke. Det er i alle fall et tøfft land å lede med mange etniske grupper i tillegg til de økonomiske forskjellene og interessene.

onsdag 21. oktober 2009

Do you speak english?

Vi har begynt med engelsk. Jeg har hele tida tenkt å gjøre engelsk med de på slutten av de dagene de er her, men det har jeg gitt opp. Det er aldri tid og når det går mot slutten av dagen blir jeg hanka inn av en eller annen lærer for å hjelpe unger som henger etter og strever for å bli ferdig samtidig med de andre. Da bestemte jeg at vi tar onsdagen. Jeg gav tilbudet til de fra 3. klasse og oppover av de som allerede kommer tirsdag og torsdag. Første gangen kom det mange, men nå har det dabba noe av. I dag kom det seks stykker, men de har til gjengjeld kommet hver gang (siden midten av september) og det virker som om de har lært noe.

Det første disse jenten gjorde i dag var å sette i gang og lappe sammen blomsterpotta som gikk i stykker i går i en eller annen lek. De fant brei teip og satte i gang og gav seg ikke før den satt fast og de hadde vanna denne og alle de andre blomstene vi har.Her ser dere resultatet, ser dere godt etter har blomsterpotta teip rundt magen. Selve blomsten ble litt pjuskete etter fallet i går, men er på god vei til å reise seg igjen.Så var det engelsken, Diego følger godt med og har skrevet opp alt jevnt og trutt hele tida. Så da vi hadde hangman på slutten av dagen var det bare å bla opp alle orda vi har lært for å gjette seg til hva vi skulle fram til - men det ble litt vanskelig likevel.
Jentene sitter på første rad og følger godt med. Tavla er full av hilsningsord i dag, og vi hilste mange ganger på hverandre på forskjellige måter.

Engelsk er vanskelig for spansktalende, bl.a. fordi spansk er et lydrett språk, d.v.s de uttaler alle bokstavene lydrett i ordet, mens engelsk slett ikke er noe lydrett språk, der sveiser de sammen bokstaver og lager nye lyder eller hopper over bokstaver som man skulle tro ville være med i ordet. Vi jobber mye med uttale nettopp for å lære å snakke. Det er mange lærere her som har dårlig uttale og da blir det vanskelig å lære slik at andre forstår deg.

torsdag 15. oktober 2009

dataalderen i Bolivia

Dette er Melissa, ei flott jente som går i 3. medio, som tilsvarer 11. klassetrinn allmenn i Norge. Hun er 16 år og om et år er hun ferdig med grunnskolen og videregående og da kan hun begynne på universitetet. Hun har mye lekser og oppgaver og mye av det må hun finne på internett. Men det er ikke bar hun som har lekser på internett, elever helt ned i 4. klasse kan ha det inni mellom.De skal undersøke og finne ulike temaer og det gjelder i alle fag, og mange ganger er det mye. Noen ganger har de også temaer som vi ikke finner i de bøkene vi har kjøpt og da internett i grunnen har det meste er vi rustet til de fleste oppgaver. Til nå har de sittet inne hos meg, men til slutt synes jeg det ble litt mye så da sa jeg at nå kjøper vi en til å ha for ungene i rommet deres. Jeg fikk tak i en grei lærer på skolen her oppe som hjalp meg med å kjøpe og installere. Han har også installert spill og informasjon som de trenger på skolen, så nå er det bare å ta vare på den og bruke den til å lære enda mer.

tirsdag 13. oktober 2009

Litt av vår hverdag

I dag ble det ris, poteter og en gryterett med linser, grønnsaker og kjøttdeig til middag. Juana øser opp og gjør klar rundt 40 tallerkner.
Ungene slutter kl. 12.30 på skolen og kommer direkte til oss. Noen er raske, mens andre siger inn mens vi spiser. Noen ganger tar det tid for ungene å komme seg ut av klasserommet. Alle må gjøre seg ferdige før de går og læreren må kontrollere at de har gjort det bra. Det hender at noen kan sitte i klasserommet opp til en halv time etter at det har ringt. Da er det fint at det ikke er noen skolebusser som venter. De eldste har av og til lengre skoledager og kommer når de er feridge.

Her ved utekrana foregår håndvasken før vi spiser. Håndvask lærte vi en dag av sykepleier Wilma da svineinnfluensaen sto på som verst.
Etter måltidet er det noen som står i dokø - eller sitter. Det hender køen er lang, men alle får gjort sitt fornødne uten de store klagene eller ulykkene. Boilivianere er i grunnen generelt flinke til å stå i kø dersom de ikke tilfeldigvis er sjåfør av en bil.
Og noen bruker pauseminuttene til å leke, eller som her, spille fotball.
Vi har en kjerne på rundt 30 unger som kommer fast. Vi har sagt ja til flere, men som nå ikke kommer mer av ulike grunner. Noen utskiftninger tror jeg vi bare må regne med i en sammenheng som dette.

torsdag 8. oktober 2009

et lite innblikk

Her kommer en liten videosnutt av noen av ungene. Det er her de minste holder til, førskole til 2. klasse med sine to medhjelpere. Tolv barn med ulik bakgrunn og ulike behov.