Hva sier man da?

I prosjektet har vi en familie med fem unger hvor fire er skoleunger. To av de går på skolen på formiddagen og to av de går på ettermiddagen (noe som er helt vanlig). De to som går på skolen på ettermiddagen kommer til oss de dagene det ikke er skole, som kursdag for lærerne o.l. På tirsdag kom en av disse to ungene og jeg spurte hva han gjør her, for det var ikke fridag. Da fortalte han meg at det var fordi han hadde i lekse å kjøpe noe som han måtte ta med den dagen.
Denne familien har lite å rutte med og mange unger som trenger mat og utstyr. Denne gutten hadde ikke fått kjøpt det som læreren krevde. Han sa at dersom jeg ikke har med det som kreves, vil læreren min straffe meg og sette meg til å vaske toalettene på skolen resten av dagen. Dermed fant han ut at det var bedre ikke å gå, så han kom til oss i stedet med foreldrenes samtykke. Hva sier man da?

Frihet

Flagget ble heist i dag tidlig, på en noe improvisorisk flaggstang (den bøyde seg litt i vinden), men dog heist. Det er 6. august og nasjonaldag i Bolivia. Tankene går til frihet fra spanjolene som de fikk i 1825, men også en annen type frihet. Å være fri, hva betyr det? For et land? For hver enkelt innbygger? Et fritt land, et fritt menneske, er det det samme? Er landet fritt når det har stor gjeld til andre land, er mennesket fritt når det hver dag må tenke på hva det skal spise i morgen? Frihet betyr det å kunne velge fritt ut i fra den en er som menneske uavhengig av andre? Er det penger som bestemmer om et menneske føler seg fri eller ikke?

På El Alto, utenfor La Paz, bor det mange mennesker. Der er det alltid kaldt og grått, støv og vind. Der bor en enslig mann på rundt 50 år som har fått meg til å tenke på hva det er å være fri. Tidligere jobba han med å være en slags vaktmester i en kontorbygning i La Paz. Han måtte være der hele tida, dag og natt, for å passe på så ingen skulle bryte seg inn. Sjelden kunne han ta seg en tur ut dersom han ikke ble for lenge borte eller om han fikk en annen til å være der en stund. Han bodde i et rom i kjelleren i bygningen, der var det kaldt og mørkt - sola kom aldri til. Han følte seg ikke fri, men han hadde jobb og en sikker inntekt om enn den ikke var stor. Han eier ikke mye denne mannen, men han eier et stort hjerte og mye kunnskap som han har tilegna seg gjennom bøker han har kjøpt brukt opp gjennom årene. Nå har han slutta i jobben fordi han ville være fri. Fri til å kunne reise dersom han vil det og fri til ikke å jobbe en dag dersom han vil det. Nå bor han på et rom i huset til mor si og finner jobb fra dag til dag. Har han penger en dag gjør han noe han har lyst til, har han ikke penger så leiter han etter en jobb.

Så tenker jeg på meg selv som må kjenne på tryggheten i det å ha penger i banken i tilfelle.... Til å kunne kjøpe meg det jeg trenger. Jeg har trygghet i forsikring og jeg er medlem av folketrygda. Jeg har bil, pc og mye annet som gjør at jeg er redd for at noen skal gjøre innbrudd hos meg. Tenk om jeg mister noe?

Frihet - følelse av frihet.

Vinterferien som kom tilbake

Siste uka har vært kald. Snøen i fjella kom forrige helg og den har enda ikke smelta - det er uvanlig. Av den grunn kom vinterferien tilbake.

Først var det vinterferie i to uker. Så begynte alle på skolen igjen og så ble det vinterferie en gang til - den har nå vart en uke. Saken er at når vinterferien begynte uka etter St.Hans så var den i utgangspunktet på to uker, men med mulighet for forlengelse. Ingen vet hvor lenge en vinterferie varer her i landet og det som avgjør er kulda. Alle skolene er murbygninger, det kan være kaldt inne i murbygninger der sola ikke kommer til og der det ikke fins noen oppvarming, men heller trekkfulle vinduer og dører. Påkledning kan også være mangelfull for mange unger. Slitte klær og lite klær til å sitte inne i kulda med. Varslingssystemet for utvidelse eller ikke er via nyheter på tv og radio. Til oss kommer ungene på ettermiddagen og da står sola på og gjør det rett og slett varmt for oss. Det er den gyldne middelvei som mangler her også. Men det er godt at sola kommer slik at vi kan gå ut for å varme oss.

Livet om dagen

Matlaging i grua og Victoria er sulten

Mor og datter

Puslespill

Leksekaos

Brødre

Racerbilbane tegna opp på sementen.

På sommerjobb

Ja, Roxana er i Norge. Hun jobber på Vøringfoss kafe. De som har tid og stunder må gjerne svippe innom for å ta en prat med henne. Hun har sommerjobb i Norge for å finansiere studiene sine. Vøringfossen ligger som kjent i Eidfjord kommune på toppen av Måbødalen på veien mellom Oslo og Bergen. Det er faktisk verdt en tur å se Vøringfossen, den er flott. Roxana er også verdt å møte, ei flott jente og hun snakker norsk, så bare spør etter henne den som er i traktene. Hun blir der til rundt den 15. august.
Roxana har jobbet hos oss siden begynnelsen for snart to år siden. Hun har ansvaret for 4. og 5. klasse og gjør en god jobb og det beste av alt, hun et til å stole på.

Bøker

Da jeg var i Norge fikk jeg noen kroner opp i handa av ei venninne. "Kjøp noe til unga dine som de kan ha glede av," sa hun. Da jeg kom tilbake hit kjøpte jeg noen bøker. Jeg leita etter Emil og Pippi, men fant de ikke. Ei dame i en bokhandel anbefalte meg noen andre bøker som er blitt bra populære.

Nedi denne hengekøya ligger ei jente og leser en av bøkene. I den gjengen av unger vi har her er det de færreste som har bøker hjemme. Bøker blir sett på som noe dyrt og uoppnåelig av de fleste. Vi har flere mødre som ikke leser og rundt i området er det lite tekst å se. I tillegg er alt på fjernsynet døbba. Da er det mange som ikke ser nytten eller opplever gleden i det å kunne lese. I Norge blir vi jo bombardert med tekster i alle situasjoner og på alle steder. Jeg merker at noen av ungene finner glede i å lese og setter seg ned med en bok ved enhver anledning.