El Condor Pasa

Jeg har hatt besøk fra Norge og vi har vært på tur. Første turen gikk til nasjonalparken Torotoro. Det ligger 5 - 6 timers kjøring, på steinete veier som dere ser under, fra Cochabamba. Min desidert største opplevelse der var å få se Condor, den andinske Condor. Jeg kan tru at jeg har sett det før her i Bolivia, men nå er jeg helt sikker. Først sa guiden vår at det var Condor og etterpå så jeg det selv i kikkerten. Jeg så helt tydelig den hvite nakken og svevet var fantastisk. Her er vi på hjemvei og utenfor denne skrenten og over dalen fikk vi øye på flere Condorer som svevde over og rundt oss. Jeg hadde ikke godt nok kamera til å få bilde av den, så bildene under er litt juks.

Condoren er en gribbfugl som lever av døde dyr. Den bygger reiret sitt i fjellsider som er helt ufremkommelig for andre og som ligger mellom 3000 og 5000 m.o.h.

Condore kan bli opptil 50 år gammel og den legger 1 - 2 egg i året. Den blir opptil 142 cm høy når den sitter og blir mellom 270 og 330 cm. mellom vingene. Bolivia har condoren i skjoldet i nasjonalsymbolet sitt og den er omspunnet med mange myter, danser og sagn.

Det har vært en drøm lenge å få se Condor og jeg har tenkt at jeg må reise til Colcadalen i Peru for å se den, men nå sparer jeg både tid og penger på ikke å reise.

Resyme

Da jeg var i Norge ble det gjort en del praktisk arbeid her. Over og under ser dere malingsarbeid på gang. Det ble veldig fint. Da jeg så resultatet fikk jeg for første gang en følelse av ordna boforhold her på bruket. På bildet over ser dere unggutten Emil som bor i nabolaget.

Cintia har jeg i det siste enten sett bøyd over bøkene sine eller oppe i fikentreet. Der tror jeg hun har det fint. Under sere dere noen flere som liker fiken.

Her ser dere kokka vår med ny kjele - endelig. En 50 liters suppekjele i rustfritt stål. Nå koker ikke peanuttsuppa over lenger.

Hjemme igjen

Da var jula over, NM på ski er over, OL i Vancouver er over og for meg er nå også snøstormene og skiturene over for denne gang. Jeg er tilbake i Bolivia etter en deilig og innholdsrik Norgestur. Takk for sist til alle dere jeg traff, det var veldig koselig å treffe så mange av dere. Også veldig koselig at så mange stiller opp og tar meg i mot med overnatting, kjøring og ikke minst: gode opplevelser. Jeg tror at verdien av gode opplevelser er noe som er undervurdert i samfunnet vårt. Ta vare på opplevelsene og gi så mange som mulig til alle du kjenner både store og små, da vil du få mye tilbake.

Her i Bolivia har et nytt skoleår begynt. De fleste ungene er kommet tilbake sammen med noen nye. Vi har nå 32 unger på lista vår i tillegg til fire småsøsken under skolealder. Hensikten med det er at da kan storesøster eller storebror komme til oss og gjøre lekser i stedet for å være hjemme for å passe på småsøsken. I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å ha barn under skolealder her, men av og til dukker det opp nye behov som vi rett og slett ikke har kunnet forutse. Da hender det at det blir litt forandring i planene.

Mer info og bilder kommer etter hvert.

NM ski 2010

I Stokke!
Etter fem søknader fikk Stokke endelig arrangere NM på ski. De var da både godt motiverte og godt forberedt og alt gikk prikkfritt for seg. Tenkte jeg kunne melde meg som frivillig da jeg kom hjem, men da de hadde venteliste på frivillige som ønsket å jobbe la jeg det fra meg og stilte kun opp som publikum.
Meg, klar til årets begivenhet.

Dagens åpningsdistanse, sprint.

Marit Bjørgen, hun vant.

Sprint herrer.

Publikum i skogen.

Stafett herrer.

Kultur: Votter

Verdens lengste ski bygget av et stykke tre.

Vinter og snø

Noen bilder fra vinterlandet Vestfold og et fra Randsfjorden.

Jeg elsker og jeg elsker dette landet. I alle fall naturen og den gode vinteren. Mange andre ting som skjer her i landet kan jeg forsåvidt klare meg uten.

Ekte fest

Da ble det endelig hvit jul på meg igjen. Det er seks år siden sist nå så den var kjærkommen. Men før jeg dro fra Bolivia måtte jeg få med meg den siste festen før jul der vi inviterer ungene i gata vår. I år kom det rundt 35 unger. Vi spiste "pollo al horno" som er en rette med kylling, poteter og grønnsaker hvor alt tilberedes i stekeovnen.
Vi dekte langbordet og ungene spiste og nøyt maten til fulle, det er nesten garantert at alle liker denne retten. I tillegg lager vi en salat med masse grønnsaker. Det gjelder å få i de så mange vitaminger som mulig. Her kommer noen bilder fra det som skjedde etter måltidet.

Glade unga, leik og song.

Etter to timer på lekeplassen hadde vi glade, fornøyde unga og....

.... en sliten klovn.

Nå er jeg hjemme i Norge og vil bli her i to måneder til. Det betyr at det kan bli litt tilfeldig hvor mye jeg får oppdatert bloggen min, men i stedet regner jeg med å få treft mange av dere. Ønsker dere alle et godt nytt år.