Vinter i Bolivia

"Mørkt og kaldt og lite sol, soleis er det fram mot jol." Slik begynte en sang jeg lærte da jeg tok førskolelærerutdannelsen i Volda en gang i tida. Har aldri sunget den siden, men den første setningen har jeg aldri glemt. Og slik føler jeg at det er her for tida. Av og til om morgenen er det klart og kaldt og tørre løv på trærne som detter dovent ned av et lite vindpust. Jeg bare venter på at snøen skal begynne å dale sakte ned fra himmelen, men det gjør den ikke. Seinere på dagen blir det varmere, i alle fall i sola. Rommet jeg bor i får ikke besøk av sola på denne tida av året så det er som om å gå gjennom en vegg da jeg går inn i rommet. Da jeg hadde eksamen kjøpte jeg meg en varmovn med et lysrør. Den ble plassert under skrivepulten min og begynner å varme opp beina for så å fortsette oppover kroppen. Den forandra mitt liv. Der ungene holder til står sola på hele ettermiddagen så der blir det veldig varmt. Mellomtingen finnes visst ikke i dette landet heller.

Legger ved tre bilder som viser noe av tomta. På de to øverste bildene står jeg på taket av rommet mitt. Det øverste bildet viser romma som ungene holder til i og noe av ballbanen. Det neste bildet viser noe av ballbanen og gjennomgangen til den største delen av tomta. Her foregår fruktutdelingen før ungene skal gå hjem. Og på det siste bildet står jeg på taket ved siden av den svarte vanntanken dere ser på det andre bildet. Denne forreste delen av tomta er størst. Her har vi gjort veldig lite foreløpig så her har vi hatt plass til å dyrke poteter, mais og hestbønner og la de to sauene våre gå og beite.