Mer nasjonalpark

Nasjonalparken Torotoro har også andre ting enn Condor, selv om det var det største for meg denne gangen. Vi reiste på steinete veier i omtrent 6 timer for å komme fram. Veier der hver eneste stein var lagt ned en etter en med hånd og meisel - et møysommelig arbeid i sol som steiker fra klar himmel og av og til i regn. Når arbeidet da først er gjort er steinlage veier omtrent vedlikeholdsfrie i 100 år.
Da vi kom fram utpå ettermiddagen heiv vi oss rundt og fikk med oss en guid til å ledsage oss en tur inn i en dryppsteinsgrotte. Uten ledsager hadde vi gått oss bort i løpet av de første fem minuttene. Vi brukte

omtrent to timer på en runde med åling, klatring, firing, ballansering, hopping og noen ganger gikk vi vanlig. Grotta heter Umajalanta. Det er et ord på aymara og betyr fuktighet som går inn. Poenget er at en liten elv renner inn i åpningen på hula, men ingen har sett hvor den kommer ut igjen - den blir borte nede i fjellet. Utenfor inngangen til grotta så vi de første dinosaurussporene. I dette området er det funnet og bekrefta mange ulike dinosaurus som gikk omkring for omtrent 60 mill år siden. Noen hadde store føtter, andre hadde små, noen gikk på to bein og andre gikk på fire og de fleste hadde lang avstand mellom føttene sine. Dengang dinosaurene gikk i dette området var havet i nærheten - vi så en stein som var full av avtrykk fra rur og skjell.

Dagen etter hadde vi hyra den samme guiden til å ta oss med på en vandring til en canyon. Det ble en vandring på noen timer og noen høydemetre. Bildene viser det meste av den enorme canyon både ovenfra og nedenfra. Da turen var over sa guiden at han måtte ha litt mer penger for vi hadde gått en liten runde til. Helt typisk å si i fra om dette etter at turen er over. Informasjon på forhånd er stadig et tilbakevendende tema. Men turen var utrolig fin og lønninger er jo forsåvidt ikke av de største her i landet.