Vinterferien som kom tilbake

Siste uka har vært kald. Snøen i fjella kom forrige helg og den har enda ikke smelta - det er uvanlig. Av den grunn kom vinterferien tilbake.

Først var det vinterferie i to uker. Så begynte alle på skolen igjen og så ble det vinterferie en gang til - den har nå vart en uke. Saken er at når vinterferien begynte uka etter St.Hans så var den i utgangspunktet på to uker, men med mulighet for forlengelse. Ingen vet hvor lenge en vinterferie varer her i landet og det som avgjør er kulda. Alle skolene er murbygninger, det kan være kaldt inne i murbygninger der sola ikke kommer til og der det ikke fins noen oppvarming, men heller trekkfulle vinduer og dører. Påkledning kan også være mangelfull for mange unger. Slitte klær og lite klær til å sitte inne i kulda med. Varslingssystemet for utvidelse eller ikke er via nyheter på tv og radio. Til oss kommer ungene på ettermiddagen og da står sola på og gjør det rett og slett varmt for oss. Det er den gyldne middelvei som mangler her også. Men det er godt at sola kommer slik at vi kan gå ut for å varme oss.

Livet om dagen

Matlaging i grua og Victoria er sulten

Mor og datter

Puslespill

Leksekaos

Brødre

Racerbilbane tegna opp på sementen.

På sommerjobb

Ja, Roxana er i Norge. Hun jobber på Vøringfoss kafe. De som har tid og stunder må gjerne svippe innom for å ta en prat med henne. Hun har sommerjobb i Norge for å finansiere studiene sine. Vøringfossen ligger som kjent i Eidfjord kommune på toppen av Måbødalen på veien mellom Oslo og Bergen. Det er faktisk verdt en tur å se Vøringfossen, den er flott. Roxana er også verdt å møte, ei flott jente og hun snakker norsk, så bare spør etter henne den som er i traktene. Hun blir der til rundt den 15. august.
Roxana har jobbet hos oss siden begynnelsen for snart to år siden. Hun har ansvaret for 4. og 5. klasse og gjør en god jobb og det beste av alt, hun et til å stole på.

Bøker

Da jeg var i Norge fikk jeg noen kroner opp i handa av ei venninne. "Kjøp noe til unga dine som de kan ha glede av," sa hun. Da jeg kom tilbake hit kjøpte jeg noen bøker. Jeg leita etter Emil og Pippi, men fant de ikke. Ei dame i en bokhandel anbefalte meg noen andre bøker som er blitt bra populære.

Nedi denne hengekøya ligger ei jente og leser en av bøkene. I den gjengen av unger vi har her er det de færreste som har bøker hjemme. Bøker blir sett på som noe dyrt og uoppnåelig av de fleste. Vi har flere mødre som ikke leser og rundt i området er det lite tekst å se. I tillegg er alt på fjernsynet døbba. Da er det mange som ikke ser nytten eller opplever gleden i det å kunne lese. I Norge blir vi jo bombardert med tekster i alle situasjoner og på alle steder. Jeg merker at noen av ungene finner glede i å lese og setter seg ned med en bok ved enhver anledning.