Vask for .....

....hånd har fått et nytt begrep i dag. Vaskemaskin har jeg ikke og vaskehjelpa mi har vært svært opptatt i det siste og da hun reiste før jeg sto opp i dag og skittentøyet fyllte kurven og var superklar for vask måtte jeg bare trå til bokstavelig talt. Jeg fyllte vann i blekkbalja, helte oppi vaskepulver og la to sett sengetøy nedi. Sengetøy er ganske tungt å vaske for hånd så da tida var kommet for vask gjorde jeg som jeg har sett andre gjøre her, tok av meg sandalene og vaska for fot. Det gikk ganske bra, lettere enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte at jeg trenger bare litt tid og så kan jeg jo ta det som en trening for det er alltids noe jeg trenger. Sengetøyet ble vaska og hengt opp til tørk. Det er sol og vind for tida så etter drøyt to timer var det klart til å legges på
senga og brukes til hvile etter dagens økt.

Men før hvilen til kvelden måtte de 10 brøda stekes. Brøa hevde seg bra og er her klar til å settes inn i ovnen som ble tent med Nittedals hjelpestikker flybårne fra Norge via Venezuela. (takk skal du ha Hege, fyrstikkene blir kun brukt til dette formålet). Ovnen bruker gass og er vel så bra som stekeovnene i Norge.

Resultatet ble bra, så nå kan jeg spise ferskt brød med hjemmesylta jordbærsyltetøy til kvelds før jeg legger meg i det deilige reine sengetøyet.
Ha en god natt.

bursdagsfest

Dette spiste vi da vi hadde en serebel feiring av oss selv torsdag den 26 august 2010, "pollo al horno" - kylling i ovn med tilbehør av potet, søtpotet, banan og grønnsaker. Nydelig godt på en festdag. Så ser dere at vi kun har fått utdelt en skje til å spise med. Her i Bolivia er det slik at det som ikke kan spises med skje, spises med henda. Kniv og gaffel er for de speiselle (hvem nå de måtte være).
Etter måltided gjorde vi litt lekser, men ikke så veldig mye. Vi måtte leke i dag. Aktiviteter i grupper gikk unna og svetten rant på flere. Innsatsen var upåklagelig når de først kom i gang (det tok litt tid å sleppe seg løs). Her er Carla i en av aktivitetene der det var om å gjøre å blåse opp så mange ballonger som mulig og etterpå få de til å sprekke uten å bruke hendene. Det var mange ulike å gjøre det på, men de fleste satte seg på dem. Og for å få alle til å delta hjalp de store de små med å løfte dem opp for å sette dem på ballongen.













Å forme tall med kroppen i gruppe kan være utfordring for noen og enhver. Alle ser at dette er tallet 9 i romertall. Her dukka det opp gode talenter for å organisere og lede andre, store som små - veldig interessant å se på.

Her skulle alle tegne sin del av noe som var typisk for et fylke her i landet. Da høyden over havet varierer mellom 200 m. og 6000 m. i dette landet er det ganske stor forskjell på flora, fauna og levemåte.

På slutten av dagen kom foreldrene for å delta sammen med ungene sine. De fikk kake og de fikk se bilder fra livet vårt her i prosjektet.












Så mange har vi aldri vært rundt dette bordet før.


















Til slutt var det premier til alle. Det ble en fin dag, dog slitsomt for noen av de som jobba, spesielt de på kjøkkenet.

Så gikk de hjem fornøyde og slitne store som små og satser på at dette fungerer i mange år til.

Vann

Livgivende vann, levende vann. Hva gjør vi den dagen vi ikke har vann. Klarer vi å forestille oss det? Vil vi sloss for oss selv og familien vår på bekostning av andre? Eller vil vi klare å dele?
I går gikk jeg oppover dalen en tur, der renner det vann hele året. Lenger ned er vannet i elva spist opp av en fabrikk som produserer øl til hele byen. Men i regntida er det vann lenger ned også og det er deilig å se en elv full av vann.
Det minker på vannet i tanken vår for tida, det kommer ikke inn så mye som før. Nå er den omtent halvfull og kanskje før regntida begynner må vi kjøpe vann slik vi gjorde hjemme da jeg var liten. Vi har vanntank nedgravd i jorda, men alle har ikke det. De som har en kran på gårdsplassen, har vann de dagene det kommer inn vann utenfra og det er noen få dager i uka en liten del av dagen. Av og til er det hver dråpe som teller.

Hva sier man da?

I prosjektet har vi en familie med fem unger hvor fire er skoleunger. To av de går på skolen på formiddagen og to av de går på ettermiddagen (noe som er helt vanlig). De to som går på skolen på ettermiddagen kommer til oss de dagene det ikke er skole, som kursdag for lærerne o.l. På tirsdag kom en av disse to ungene og jeg spurte hva han gjør her, for det var ikke fridag. Da fortalte han meg at det var fordi han hadde i lekse å kjøpe noe som han måtte ta med den dagen.
Denne familien har lite å rutte med og mange unger som trenger mat og utstyr. Denne gutten hadde ikke fått kjøpt det som læreren krevde. Han sa at dersom jeg ikke har med det som kreves, vil læreren min straffe meg og sette meg til å vaske toalettene på skolen resten av dagen. Dermed fant han ut at det var bedre ikke å gå, så han kom til oss i stedet med foreldrenes samtykke. Hva sier man da?

Frihet

Flagget ble heist i dag tidlig, på en noe improvisorisk flaggstang (den bøyde seg litt i vinden), men dog heist. Det er 6. august og nasjonaldag i Bolivia. Tankene går til frihet fra spanjolene som de fikk i 1825, men også en annen type frihet. Å være fri, hva betyr det? For et land? For hver enkelt innbygger? Et fritt land, et fritt menneske, er det det samme? Er landet fritt når det har stor gjeld til andre land, er mennesket fritt når det hver dag må tenke på hva det skal spise i morgen? Frihet betyr det å kunne velge fritt ut i fra den en er som menneske uavhengig av andre? Er det penger som bestemmer om et menneske føler seg fri eller ikke?

På El Alto, utenfor La Paz, bor det mange mennesker. Der er det alltid kaldt og grått, støv og vind. Der bor en enslig mann på rundt 50 år som har fått meg til å tenke på hva det er å være fri. Tidligere jobba han med å være en slags vaktmester i en kontorbygning i La Paz. Han måtte være der hele tida, dag og natt, for å passe på så ingen skulle bryte seg inn. Sjelden kunne han ta seg en tur ut dersom han ikke ble for lenge borte eller om han fikk en annen til å være der en stund. Han bodde i et rom i kjelleren i bygningen, der var det kaldt og mørkt - sola kom aldri til. Han følte seg ikke fri, men han hadde jobb og en sikker inntekt om enn den ikke var stor. Han eier ikke mye denne mannen, men han eier et stort hjerte og mye kunnskap som han har tilegna seg gjennom bøker han har kjøpt brukt opp gjennom årene. Nå har han slutta i jobben fordi han ville være fri. Fri til å kunne reise dersom han vil det og fri til ikke å jobbe en dag dersom han vil det. Nå bor han på et rom i huset til mor si og finner jobb fra dag til dag. Har han penger en dag gjør han noe han har lyst til, har han ikke penger så leiter han etter en jobb.

Så tenker jeg på meg selv som må kjenne på tryggheten i det å ha penger i banken i tilfelle.... Til å kunne kjøpe meg det jeg trenger. Jeg har trygghet i forsikring og jeg er medlem av folketrygda. Jeg har bil, pc og mye annet som gjør at jeg er redd for at noen skal gjøre innbrudd hos meg. Tenk om jeg mister noe?

Frihet - følelse av frihet.