Litt av vår hverdag

I dag ble det ris, poteter og en gryterett med linser, grønnsaker og kjøttdeig til middag. Juana øser opp og gjør klar rundt 40 tallerkner.

Ungene slutter kl. 12.30 på skolen og kommer direkte til oss. Noen er raske, mens andre siger inn mens vi spiser. Noen ganger tar det tid for ungene å komme seg ut av klasserommet. Alle må gjøre seg ferdige før de går og læreren må kontrollere at de har gjort det bra. Det hender at noen kan sitte i klasserommet opp til en halv time etter at det har ringt. Da er det fint at det ikke er noen skolebusser som venter. De eldste har av og til lengre skoledager og kommer når de er feridge.

Her ved utekrana foregår håndvasken før vi spiser. Håndvask lærte vi en dag av sykepleier Wilma da svineinnfluensaen sto på som verst.

Etter måltidet er det noen som står i dokø - eller sitter. Det hender køen er lang, men alle får gjort sitt fornødne uten de store klagene eller ulykkene. Boilivianere er i grunnen generelt flinke til å stå i kø dersom de ikke tilfeldigvis er sjåfør av en bil.

Og noen bruker pauseminuttene til å leke, eller som her, spille fotball.

Vi har en kjerne på rundt 30 unger som kommer fast. Vi har sagt ja til flere, men som nå ikke kommer mer av ulike grunner. Noen utskiftninger tror jeg vi bare må regne med i en sammenheng som dette.

et lite innblikk

Her kommer en liten videosnutt av noen av ungene. Det er her de minste holder til, førskole til 2. klasse med sine to medhjelpere. Tolv barn med ulik bakgrunn og ulike behov.

Tinnbaronens hytte

I dag har jeg vært på tur i det fine været. Vi besøkte "casa del campo", hytta på landet, til tinnbaronen Simon Patinjo. Han bygde huset på 1920-tallet og da var han blitt ganske rik på utvinning av mineralet tinn. Dette huset bodde han aldri i, men hans kone og barn bodde her i mange år. Nå er det oldebarna hans som bor i Sveits som driver huset som en stiftelse. Stedet ligger en halv times kjøretur utenfor Cochabamba.
Jeg reiste sammen med Nilda, Secundino, Roxana, Wilma og lille Victoria.

Huset var enormt og det var hagen med trær og blomster også. Her kommer noen flere bilder fra den store hagen.

Jeg likte godt denne palma som stakk seg ut, alle skal ikke gå samme vei her i livet.

Til slutt var det lille Victoria på ett år som smelta mitt hjerte.

Cochabamba by night

Et bilde fra byen på kvelden. Det er ikke tatt fra mitt sted, men fra en blokk i 7. etasje nærmere byen. På høyden i sentrum av bildet ser dere Kristusstatuen som er byens stolthet. Dit går det an å ta en taubane, jeg har enten gått trappene der dere ser en lyssti oppover eller kjørt bil. Statuen er like mange meter høy som han ble gammel og det betyr at den er tre meter høyere enn den berømte statuen i Rio de Janeiro.

Så ville jeg bare opplyse om at jeg har innstallert Skype på min pc. Der går det an å ringe gratis i tilfelle noen fikk akutt lyst til å prate litt med meg - det hadde jo i grunnen vært litt koselig. For at det skal være gratis må det ringes via skype på begge sider av havet. Det er bare til å laste ned skype.no og deretter ringe til et navn som også har lasta det ned. For sikkerhets skyld kan jeg si at en trenger øreklokker og mikrofon.
Ha en god høst, er det fler enn mor mi som har funnet mer enn 15 bøtter blåbær??? Jeg kommer hjem til jul og gleder meg både til julefeiring, blåbærsyltetøy og NM på ski i Stokke.

Rein luft over byen

I dag gikk jeg oppover dalen et stykke og der har jeg god utsikt over hele byen, og aldri før har jeg sett lufta så rein og klar som i dag, til og med nede i gryta. Det var en fornøyelse å se. For i dag var dagen da bilene måtte holde seg hjemme til fordel for fotgjengerne. For 11 år siden innførte de denne dagen for å spare miljøet, til forlystelse for folk, til idrett og for å være sammen i familien - dette sier avisa Los Tiempos i dag. Alle er ute og går i gatene i hele byen, sykler er lov og sykkelverkstedene har laaaaange køer denne dagen - å være føre var er ikke bolivianernes styrke. Det er stille og rolig over alt og jeg kjenner stemningen selv om jeg er hjemme hos meg selv. Kanskje en slik dag er noe for Norge - en søndag i året da ingen får kjøre bil før utpå kvelden.Jeg gikk meg en lang tur i dag jeg også, ikke i gatene, men oppover dalen fra der jeg bor. Jeg kom meg lenger enn på lenge og det var deilig. Her er noen bilder fra tidligere turer der jeg gikk sammen med barna fra barnehjemmet. Det er et nydelig terreng og jeg får fjellfølese selv om jeg aldri kommer meg til toppen. Tror jeg må gå i to dager dersom jeg skal komme til noen topp.
Så leste jeg også i avisa at Tuto har trekt seg som presidentkandidat til valget 6. desember. Nå gjenstår det fire kandidater og en av dem er den sittende presidenten Evo Morales. For litt siden så jeg på nyhetene at han hadde bortimot 57% støtte i befolkningen. Det skal skje et under dersom han ikke blir gjenvalgt.

Sitter i mitt lille rom....

"Sitter i mitt lille rom hører regnet slår." Den sangen tenkte jeg på da regnskura kom i dag. Det går mot vår her og regntida står for døra. Det er nok litt tidlig enda, men en regnskur frisker opp og fester støvet som ellers svever rundt og sniker seg inn over alt. Sangen passer i grunnen godt da jeg har et lite rom på omtrent 5x5m og som brukes som oppholdsrom, soverom, kontor og lager. Og hver gang det regner ønsker jeg meg tak fram til kjøkken og bad som ligger ca. 20 m. lenger fram, spesielt dersom jeg må ut på natta. Men dersom det er klarvær er det en fin tur på natta, da kikker jeg på stjernene og konstaterer at det blir fint vær i morgen også. Jeg bor enkelt, men lider ingen nød. Ønsker meg bare et lite hus med litt mer privatliv snart, det ville vært fint.