Sandkasse

Da var sandkassa på plass, i alle fall en stor sandhaug der hvor sandkassa skal være. Første dagen var den full av unger og voksne og enda fler. Alle ungene var opptatt her både de små og de store. Det var veldig mye god lek og mange skitne unger til slutt. Håper foreldrene klarer å se de litt skitne, men glade ungene når de kommer hjem. En hel gjeng sammen i sanda.

Kristian som lager tunnell.
Og enda flere tunneller. Alder er ingen hindring for å leke med sand, bøtter og spann.

De yngste

Legger ut noen bilder av de minste ungene vi har her. I fjor var det noen på leksehjelpa som av og til måtte være hjemme i stedet for å komme til oss fordi de måtte passe småsøsken. Dette var gjerne i de familiene som hadde størst behov for hjelp. Da vi evaluerte forrige år fant vi ut av vi ville gi et tilbud til unger av personale og av disse yngre søsknene.

Da jeg var i Norge fikk jeg biler, lego og puslespill av gode venner i tillegg til at jeg kjøpte noen bøtter, spader og biler. Dette leker de minste med nå og de koser seg. Vi har en sandhaug som egentlig skal brukes til bygging etter hvert, men der de yngste har lekt mye i det siste. Vi er også i gang med å lage en egen sandkasse til dem.

Det å leke sammen er noe de yngste gjør forholdsvis lite av virker det som. De trenger hjelp og stimulering i samhandling, vente på tur, dele med seg, ta hensyn til andre og se at andre kan ha samme ønske som de selv.

Det vi også merker er at når de større ungene er ferdig med leksene sine, kommer de for å leke med biler, lego eller å huske som vi i utgangspunktet har laget til de yngste. Det virker som om de rett og slett er underernærte på god lek som stimulerer fantasi, samhandling og kreatividad, men du verden som de liker det når de får muligheten.

Mer nasjonalpark

Nasjonalparken Torotoro har også andre ting enn Condor, selv om det var det største for meg denne gangen. Vi reiste på steinete veier i omtrent 6 timer for å komme fram. Veier der hver eneste stein var lagt ned en etter en med hånd og meisel - et møysommelig arbeid i sol som steiker fra klar himmel og av og til i regn. Når arbeidet da først er gjort er steinlage veier omtrent vedlikeholdsfrie i 100 år.
Da vi kom fram utpå ettermiddagen heiv vi oss rundt og fikk med oss en guid til å ledsage oss en tur inn i en dryppsteinsgrotte. Uten ledsager hadde vi gått oss bort i løpet av de første fem minuttene. Vi brukte

omtrent to timer på en runde med åling, klatring, firing, ballansering, hopping og noen ganger gikk vi vanlig. Grotta heter Umajalanta. Det er et ord på aymara og betyr fuktighet som går inn. Poenget er at en liten elv renner inn i åpningen på hula, men ingen har sett hvor den kommer ut igjen - den blir borte nede i fjellet. Utenfor inngangen til grotta så vi de første dinosaurussporene. I dette området er det funnet og bekrefta mange ulike dinosaurus som gikk omkring for omtrent 60 mill år siden. Noen hadde store føtter, andre hadde små, noen gikk på to bein og andre gikk på fire og de fleste hadde lang avstand mellom føttene sine. Dengang dinosaurene gikk i dette området var havet i nærheten - vi så en stein som var full av avtrykk fra rur og skjell.

Dagen etter hadde vi hyra den samme guiden til å ta oss med på en vandring til en canyon. Det ble en vandring på noen timer og noen høydemetre. Bildene viser det meste av den enorme canyon både ovenfra og nedenfra. Da turen var over sa guiden at han måtte ha litt mer penger for vi hadde gått en liten runde til. Helt typisk å si i fra om dette etter at turen er over. Informasjon på forhånd er stadig et tilbakevendende tema. Men turen var utrolig fin og lønninger er jo forsåvidt ikke av de største her i landet.

El Condor Pasa

Jeg har hatt besøk fra Norge og vi har vært på tur. Første turen gikk til nasjonalparken Torotoro. Det ligger 5 - 6 timers kjøring, på steinete veier som dere ser under, fra Cochabamba. Min desidert største opplevelse der var å få se Condor, den andinske Condor. Jeg kan tru at jeg har sett det før her i Bolivia, men nå er jeg helt sikker. Først sa guiden vår at det var Condor og etterpå så jeg det selv i kikkerten. Jeg så helt tydelig den hvite nakken og svevet var fantastisk. Her er vi på hjemvei og utenfor denne skrenten og over dalen fikk vi øye på flere Condorer som svevde over og rundt oss. Jeg hadde ikke godt nok kamera til å få bilde av den, så bildene under er litt juks.

Condoren er en gribbfugl som lever av døde dyr. Den bygger reiret sitt i fjellsider som er helt ufremkommelig for andre og som ligger mellom 3000 og 5000 m.o.h.

Condore kan bli opptil 50 år gammel og den legger 1 - 2 egg i året. Den blir opptil 142 cm høy når den sitter og blir mellom 270 og 330 cm. mellom vingene. Bolivia har condoren i skjoldet i nasjonalsymbolet sitt og den er omspunnet med mange myter, danser og sagn.

Det har vært en drøm lenge å få se Condor og jeg har tenkt at jeg må reise til Colcadalen i Peru for å se den, men nå sparer jeg både tid og penger på ikke å reise.

Resyme

Da jeg var i Norge ble det gjort en del praktisk arbeid her. Over og under ser dere malingsarbeid på gang. Det ble veldig fint. Da jeg så resultatet fikk jeg for første gang en følelse av ordna boforhold her på bruket. På bildet over ser dere unggutten Emil som bor i nabolaget.

Cintia har jeg i det siste enten sett bøyd over bøkene sine eller oppe i fikentreet. Der tror jeg hun har det fint. Under sere dere noen flere som liker fiken.

Her ser dere kokka vår med ny kjele - endelig. En 50 liters suppekjele i rustfritt stål. Nå koker ikke peanuttsuppa over lenger.

Hjemme igjen

Da var jula over, NM på ski er over, OL i Vancouver er over og for meg er nå også snøstormene og skiturene over for denne gang. Jeg er tilbake i Bolivia etter en deilig og innholdsrik Norgestur. Takk for sist til alle dere jeg traff, det var veldig koselig å treffe så mange av dere. Også veldig koselig at så mange stiller opp og tar meg i mot med overnatting, kjøring og ikke minst: gode opplevelser. Jeg tror at verdien av gode opplevelser er noe som er undervurdert i samfunnet vårt. Ta vare på opplevelsene og gi så mange som mulig til alle du kjenner både store og små, da vil du få mye tilbake.

Her i Bolivia har et nytt skoleår begynt. De fleste ungene er kommet tilbake sammen med noen nye. Vi har nå 32 unger på lista vår i tillegg til fire småsøsken under skolealder. Hensikten med det er at da kan storesøster eller storebror komme til oss og gjøre lekser i stedet for å være hjemme for å passe på småsøsken. I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å ha barn under skolealder her, men av og til dukker det opp nye behov som vi rett og slett ikke har kunnet forutse. Da hender det at det blir litt forandring i planene.

Mer info og bilder kommer etter hvert.