tirsdag 15. juni 2010

Simon Bolivar

I begynnelsen av mai tok jeg en tur til Caracas i Venezuela for å besøkte kusina mi, Hege og familien hennes. Et trivelig besøk med mange småturer og en litt større til havet og bading i bølgene i Det Karibiske Hav. Hege jobber i Statoil og mannen hennes er hjemmeværende, så det ble han og jeg som reiste rundt og besøkte ulike steder i Caracas. En dag ba jeg om å komme til hovedplazaen og museet etter frigjøringshelten Simon Bolivar. Vi tok metroen ned til sentrum og fikk se presidentpalasset, museet og plazaen hvor det står en stor statue av helten. Bolivia har navn etter han. Pengeenheten i Venezuela heter Bolivaros og i Bolivia heter den Bolivianos. Han er en av Sør Amerikas største frigjøringshelter og har virkelig satt sine spor. Det sies at han frigjorde Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia, hvor Venezuela fikk frihet først i 1810 og til sist Bolivia i 1825. Han hadde en drøm om å gjøre en stat av alle disse landene etter mønster fra USA, men slik gikk det ikke som vi vet. Mer om han kan dere les på Wikipedia. Utsikt fra rommet mitt i femte etasje.

Caracas, en stor by med omtrent 6 mill innbyggere. Med overraskende fint klima da den ligger litt fra sjøen og omtrent 1000 m.o.h.

Der fikk jeg min deby som golfspiller, det var vanskelig.

Så besøkte vi plazaen og frigjøringshelten Simon Bolivar på sin hest. Under ser dere en av mange plakater i sentrum av byen som viser at det er 200 år siden frigjøringen.

Simon Bolivar er født i Venezuela, men døde i Colombia i 1830. Etter hvert ble lemningene hans flyttet til Caracas og her inne i Panteon står kista hans.

Så er vi på tur mot havet. Siste bit foregikk i båt, gjennom et sumpområde.

Olivia og Linnea koser seg i hengekøya etter en lang dag på sandstranda og i bølgene. Takk for at jeg fikk være med dere til dette deilige stedet.

torsdag 10. juni 2010

Cristian

Dette er Cristian, han fylte nettopp fem år. Han er lillebror av ei jente som er med i leksehjelpa. Han er en blid gutt med glimt i øyet. Leker med alle og er glad i det meste, men han elsker biler.Søster fortalte meg at dersom han finner en skrue eller noe lignende på bakken så tar han det med seg for å "reparere bilen sin" som han skrur og mekker på. Han skal bli bilmekaniker når han blir stor.
Dette bildet har dere sett før, men det er her Cristian stort sett holder seg for tida, i sandhaugen med en park av biler. Av og til kan han komme til bordet for å legge puslespill, leke med plastelina, leke med byggeklosser eller annet, men bilene står nok høyest i kurs.

tirsdag 8. juni 2010

tid

VÆRETID

Sommerferietiden
er en hviletid og rastetid.

Lad oss gøre den tillige til
en såret tiltrængt læretid

i at ikke gøre tiden
til en ventetid og hastetid

men til det den var
ved skabelsens begyndelse:

en væretid.

Piet Hein

søndag 30. mai 2010

Dette treet heter: Mollemolle. Det har vokst veldig siden vi kom til stedet og nå er det et flott klatretre, vi har hengt opp ei huske (et tau) og det gir deilig skygge når sola står på som verst midt på dagen.
Huska, dissa eller hva den nå heter rundt i det langstrakte land, er i bruk hele tida. Svinge seg er noe unger gjør alle steder. Den gjør litt vondt av og til sier de, men da blir det jo lettere å gi den fra seg til andre som også vil bruke den. Turtaking er viktig å lære seg, og å gi fra seg er da bedre enn å ta fra.

Til salg

Denne lappen lyste i mot meg en dag da jeg kom tilbake til en liten bygd etter en tur langt ut på landet. Den sto i vinduet til en traktor og den er enda ikke solgt for det jeg vet så bare ta kontakt dersom noen er interessert.

Traktoren har nok vært i en bedre forfatning en gang i tida, men den skal ha det at den står litt skjeft. Veiene er heller ikke rette her i landet så da trenger den jo fleksibitet i flere retninger. Både traktorer og lastebiler blir importert brukte til landet og mange kommer fra de nordiske landa. De kommer med båt til Chile og blir derfra frakta med bil til Bolivia. Mange ganger har jeg sett skilt og flagg fra Norge.

søndag 23. mai 2010

Falta de conocimiento

Falta: feil, mangel, fravær, uteblivelse
Conocimiento: kjennskap, viten, erfaring, kunnskap, innsikt, bevissthet, forstand, fornuft, bekjentskap, sans. (Kilde; Spansk blå ordbok, Kunnskapsforlaget).

For drøyt to år siden tok jeg teoriprøven til førerkortet her i landet. Det ble en del lesing av ord, uttrykk og begreper, men jeg fikk hjelp av et tre kvelders kurs som jeg måtte ha på forhånd. Det var bare det at helt ferske sjåfører også var på det tre kvelders kurset som ble avslutta med en eksamen den fjerde kvelden. Dersom de sto den var de utlærte på teorien. En av foreleserne en av kveldene hadde vært i utlandet og sett på trafikken der det er mer orden, system og hvor de aller fleste kan reglene og følger dem. Her i landet er det ofte kaos og den sterkestes rett som gjelder. Forklaringen denne foreleseren brukte var at her i landet er det: "falta de conocimiento", d.v.s. mangel på kjennskap, viten, erfaring, kunnskap....

Dette uttrykket har jeg tenkt på mange ganger siden og i mange andre sammenhenger. Når ungene etter en stund ikke kommer til oss lenger og foreldrene forklarer det med at de har ikke lyst mer. Da er det "falta de conocimiento" for barnas behov hos foreldrene. Når ungene får penger til søtsaker for å ha på skolen eller skoleveien (godteri er fryktlig billig); når en av de som jobber på kjøkkenet vårt vil gi ungene gele i stedet for frukt og sier at det ikke inneholder sukker, men at det bare er et pulver; når foreldrene lyver for ungene sine og kjefter på de når de lyver for oss dersom de sier at de ikke har lekser; foreldre som sier: "de sier at jeg ikke skal slå ungen min, men hva skal jeg gjøre da?"; mødre som forlater sine små og reiser til utlandet for å tjene bedre; når foreldre drikker seg fulle sammen med ungene sine; når ungene får bestemme alt for mye som de ikke har forutsetninger for... Da er det "falta de conocimiento" og enda mer.

Et annet område er tro og overtro. De fleste bolivianere sier at de er katolikker, men det er ofte i en fin blanding med den gamle natrurreligionen der de har ritualer og velsignelser for at ting skal gå bra. Det er f.eks alltid kvinnen som sår, mens mannen forbereder jorda. Det har med kvinnen som føder unger og gir liv å gjøre. Dette er jo i grunnen en fin tanke, men når de har kjøpt noe nytt gjelder det å velsigne slik at det går godt, som at en nyinnkjøpt bil blir velsigna for å unngå ulykker er det noe annet. Dersom bilen likevel kommer opp i ulykke er det fordi den ikke er blitt velsigna godt nok og ikke "falta de conocimiento". Tankegangen om at det jeg gjør eller sier får konsekvenser av et eller annet slag virker ofte fraværende.

Landet Bolivia har en vei å gå. Utfordringene står i kø og frustrasjonene er der også. Dersom vi får lurt inn litt "conocimiento" i foreldrene og litt mer i de små som kommer hit skal jeg være fornøyd. Torsdag til uka har vi foreldremøte. Vi har invitert en psykolog som var her i februar og prata om hvordan foreldre som drikker, påvirker barna sine. Tror vi kan ta det samme temaet en gang til og enda en gang....