TorilssideiBolivia

Nytt skoleår er begynt og vi er også i gang. Vi begynte på tirsdag med 6 unger og fortsatte på torsdag med 12 unger. Det er mange som har spurt og som vil inn, men først må de som var her i fjor få muligheten til å skrive seg inn. Lørdag som kommer er fristen for dem, har ikke foreldrene kommet da gir vi åpning for flere nye. Samtidig er det noen som var her i fjor som kanskje trenger flere oppfordringer til å komme. Det gjelder spesielt unger som vi ser trenger denne hjelpa og der foreldrene har vansker med å ta ansvar og forstå hva ungene deres trenger. I tillegg tar ting litt tid her i Bolivia og en frist er ikke alltid en frist. Jeg har prata med mange nå som enten bare vil spørre om hva dette dreier seg om eller som virkelig ønsker å skrive inn ungene sine. Noen foreldre har vi gått til uten at de har spurt og noen har kommet flere ganger for å være sikker på at vi tar inn deres unger. En jeg prata med før vi satte i gang sa at de som virkelig trenger hjelp er ikke de som spør først, men kanskje de vi må finne og bruke tid på å vinne tillit fra og enda litt tillit før de må spørres en gang til. Disse er det vanskelig å fange opp og hver gang jeg prater med foreldre har jeg det i bakhodet om disse er av de som trenger det aller mest.
Jeg og en til er i gang med å prate med en familie i gata vår. Det er ei dame som er aleine med syv gutter og selv kan hun ikke lese og dermed er det vanskelig å få jobb. Hun sa til oss at hun ville at den eldste, som går i 6. klasse, skal begynne på skolen på kvelden slik at han kan jobbe på dagtid. Da vi prata med henne første gang var hun litt brysk og sa at hun ikke hadde tid til å prate nå. Men da vi fikk fortalt litt hvem vi var og hva vi ville tinte hun opp og sa hun ville sende de fire eldste guttene. De har ikke kommet enda så vi må nok ta en runde til til denne familien

Vi har ikke plass til alle som vil inn eller til alle som ville ha nytte av denne hjelpa, og jeg kjenner mange ganger at det er fryktelig vanskelig å si at det dessverre ikke er plass til fler. Det er også noen foreldre som ønsker at vi gjør det flere dager i uka og det ser jeg at mange kunne ha nytte av. Dette er ting som jeg tenker mye på for tida og det er flere muligheter for å kunne ta inn flere unger. Men alt koster penger, også her i Bolivia og ting henger sammen. Tar vi inn flere unger, gjør vi det flere dager i uka eller lager vi en gruppe på formiddagen, trenger vi flere rom, flere møbler og flere lærere, det går mer mat og mer materiell og mer til lønninger. Og dermed trenger vi flere som støtter oss i Norge. Så nå er det også opp til dere hva som vil skje videre. Takk til dere som gir fast og ikke fast, det er stort å få være med på dette selv om det er mange historier som får tankene til å gå ekstra raskt av og til. Så får vi se hvor veien går videre og stole på at ting legger seg til rette. Takk også til dere som husker på oss i bønn og tanker, det blir mange møter med mennesker og mange avgjørelser som er vanskelig å ta, så det er godt å vite at vi ikke er aleine.
Ha det godt alle sammen.
Mange hilsener fraToril