fornying

Da det gikk litt tid nå mellom innleggene benytta jeg muligheten til å forandre litt. Jeg har oppretta en ny blogg, adressa er: http://www.boliviadraaper.blogspot.com/ Der kan dere gå inn og se videre innlegg.
Velkommen!
Vennlig hilsen Toril

Den som har lite, har mye å miste!

Nyhetssendingene er like fulle av vann for tida som elvene. I desember venta folk på regn for å redde avlingene. Mye tørka bort før det begynte å spire, da regnet normalt skulle kommet i november. Nå er det mye regn, for mye. Flere dager og netter på rad har det regna kraftig, og i fjella over oss regner det mer enn her nede i byen. Elvene fylles, jeg har aldri sett elvene så fulle, kloakksystemet kollapser, det er oversvømmelser nede i Cochabambadalen, folk evakuerer husa sine og prøver å redde så mye som mulig, avlingene renner bort i elvene som går langt over sine bredder eller i de elvene som skapes der det ikke er naturlig elv. I lavlandet i Cochabamba fylke er det enda verre. Vannet/regnet har tatt med seg hus, biler, busser, veier og folk. Nå snakker folk om at det blir lite mat dette året og derfor kommer prisene til å fortsette og stige. I tillegg er det streiker og protester for og mot økning av prisene på offentlig transportmidler. Det er store inngrep i folks husholdning i det som skjer i disse dager, folk som har lite fra før av. En psykolog sa en gang til meg at: "Den som har lite, har mye å miste". Jo flere mennesker jeg møter i livet mitt, jo mer ser jeg at dette er sant uansett hvilket område av livet det gjelder.

Julaften

Tross streiker (se bloggen til Lene på sida), mangel på sukker, at en trenger advokat for å kjøpe sement og kraftig regnvær så hadde jeg julaften midt på dagen i dag. Julegavene fra Norge var kommet fram. Den fra Stokke var sendt den 4. november, den fra Etne den 18. november og den fra Hov i begynnelsen av desember og så landa de hos meg på den samme dagen. Lurer på hvilke runder de har tatt seg, hvor mange land de har vært innom eller hvor mange kontroller de har vært igjennom. Mange tanker dukker opp i en slik anledning. Men først og fremst en takknmlighetstanke til de som tenker på meg og sender meg gaver. Jeg ble både rørt og dypt takknemlig for de fine gavene og gode orda som jeg skal glede meg over leeeeeeeenge. Tusen takk til dere alle sammen.
En annen ting å glede seg over for tida er at nå er de nye bada/toalettene i bruk. Det mangler noen få malingstrøk, men ellers er alt klart og fint. Jeg er helt sikker på at det er de fineste toalettene i mils omkrets.
Til slutt kan jeg jo opplyse om at druene fra Tarija, altså de med steiner, er de beste druene i verden.

Skolestart

Da var skolene i gang igjen og vi med dem. Jeg har fått meg noen nye erfaringer denne gangen. Jeg har både fått innblikk i hvordan innskrivingsprosessen på skolene foregår og det å stå i kø. Hvert år må elevene skrive seg inn på skolene, de som har gått året før har fortrinn og kommer som regel inn. Men av og til er det noen som flytter eller vil skifte skole av andre grunner. En familie vi har her ville skrive inn ungene sine på den nærmeste skolen dette året (tidligere gikk gutten på en annen skole litt lenger unna, fordi den var gratis, den nærmeste er privat og koster litt). Han skulle begynne i 2. klasse og søster i 1. klasse og så viste det seg at den yngre gutten skulle begynne i prekinder. Han er jo så liten så jeg hadde ikke tenkt på han, men han fyller fire år i juni så da er han innenfor grensa til å begynne - tre år gammel skal han begynne på en skole med litt over 900 elever. Jeg visste at det kunne bli vanskelig å få plass til ungene så jeg gikk på besøk til denne skolen før jul for å sette de på liste og dersom jeg gjorde det hadde det litt mer tyngde enn dersom mor gjorde det aleine. Da fikk jeg beskjed at den dagen innskrivingen skulle begynne måtte jeg komme sammen med mor tidlig for å stille meg i kø. Kø er noe de kan her i Bolivia, men det er forsåvidt et annet tema. Da dagen kom rusla jeg ut av huset kl. kvart på 5 på morgenen og da vi kom fram var vi omtrent nummer 40 i køen, noen kom visst veeeeeldig tidlig. Der stod vi da, eller satt, en liten gutt kom og satte seg ved siden av meg, han stod i kø sammen med mor si. Da vi etterhvert kom innenfor portene ble vi delt inn i grupper etter alder på ungene som skulle skrives inn, køen fra tidlig på morgenen viste seg ikke å ha noen ting for seg, men en erfaring rikere ble jeg. Raskt fant vi ut at det var fullt i 1. og 2. klasse, men gutten i prekinder var det plass til. Denne morgenen så jeg mange fortvilte foreldre som ikke fikk plass til ungene sine, "hva gjør jeg nå?" var spørsmålet jeg hørte mange ganger.
Her hos oss ville vi også at foreldrene kom for å skrive inn ungene på forhånd, noen gjorde det, mens andre kom den første dagen. Enda kommer det foreldre for å spørre eller skrive inn unger. Vi har nå skrevet inn 27 unger og det er mange den første uka, i tillegg har det kommet noen som enda ikke er skrevet inn. Vi har nå gitt tilbud tre dager i uka til noen av ungene, først til de som så vidt har klart å komme seg videre til neste klassetrinn. Med tid og stunder ønsker vi at alle skal få tilbud om tre dager, tror det vil hjelpe mye for mange. Vi har en fin gjeng med unger og voksne, håper og tror vi alle vil få et godt arbeids- og lekeår.

Det viktigste

Ja, da var det viktigste på plass. En stor og en liten, her tenker vi på alle. Det mangler enda noen vegger mellom de to, men slik satt vi da, da jeg var liten, på en dobbeltseter med isopor på et kaldt og luftig sted.Men det er da fint også med utvikling.

Maling

I dag kom en gruppe fra Rotaryungdommen til oss, de ville male. Så nå har de malt ferdig veggene ute med en sennepsgul farge. De kjøpte malingen så de fikk velge farge ut i fra ikke for mørk, ikke for lys og noe som ikke viser fingeravtrykk så godt. Da jeg så fargen, fikk jeg nesten litt bakoversveis, men så tenkte jeg at dette er til unger og fargen passer til de andre veggene på området. Til slutt ble den slett ikke verst og de gjorde en god jobb selv om det var første gang de hadde tatt på seg en slik jobb.

Her ser dere hele gjengen som kom i dag. De vil komme tilbake for å male inne på toalettene.

Til slutt måtte han opp på taket for å få den øverste kanten dekt og fin, han la seg ned og de andre dirigerte han hvor han måtte male litt til. Fikentreet fikk litt farge det også.

Fjelltur

Det er mye fjell i dette landet, selv om 2/3 av landet består av lavland. I helga reiste jeg fra Cochabamba på 2600 m.o.h. til en landsby som ligger snaut 4000 m.o.h. Den heter Buena Vista, som betyr "God Utsikt". Og det var god utsikt og en nydelig beliggenhet på den landsbyen. Da jeg reiste derifra tenkte jeg at her kunne jeg bodd, langt fra lyskryss, bikkjer, tuting, køer, papirmøller, støy og forurensing. Jeg ville trengt et lite hus med kjøkken og bad (som ingen andre hus der hadde), jeg kunne jobba med familier, unger, tidlig stimulering, gått i fjella og hatt en liten kjøkkenhage med poteter, gulrøtter, løk og aba (hestebønne). Og innimellom ville jeg ønska meg besøk fra gamle kjente.

Da vi kom på kvelden møtte vi denne lille arbeidskaren. Han så at vannet tok en annen vei enn til plantene og det måtte ordnes opp i.

Her nede ligger landsbyen med åkerlapper i forgrunnen.

Kjøkkenet til husmor og bestemor.

Et nydelig og noe goldt landskap med abaåkeren i forgrunnen.

Bestemor

En sau ble slakta til ære for besøket, denne sauen blir melka av jenta på 9 år.

Til frokost før avreise dagen derpå måtte sauen spises. Den hadde ligget inne i en jordovn en drøy time.

ferietider

Det er stille på bruket for tida. Ingen unger som kommer og går og gir lyd fra seg, ingen innkjøp av mat og materiell, ingen kø for å komme på do og kjøkkenet er ledig til en hver tid. Det er nå litt deilig også, en liten stund i alle fall, for om to og en halv uke så begynner vi på`n igjen. Noen punkter om det som har skjedd i det siste, inspirert av Lene som nå er kommet tilbake til "byen sin". Velkommen tilbake, Lene!

• Etter jul har jeg hatt en downperiode, det hender man detter litt i hop etter en noe intens og travel tid.
• Bygginga av bada har også hatt en stille periode, men flislegginga er ferdig. Nå er det småpuslerier som står igjen som dører, vinduer, insetting av toaletter, vasker og dusj, maling og litt elektrikerarbeid. Det mangler bitte litt på fasaden med sement, men sement har vært en stor mangelvare i hele landet i det siste. Dersom det har vært å oppdrive en sekk så har den kosta bortimot en halv gang mer enn vanlig. Jeg har sett på tv at mange har stått i kø i mange timer der de vet at det kommer levering.
• Ja, jeg har kjøpt meg tv, første tv jeg har kjøpt i mitt liv. Det jeg hadde i Norge var avdanka etter mine foreldre som da kjøpte seg nytt. Tven jeg har kjøpt nå er en flatskjerm og den skal brukes til å informere meg om hva som foregår i landet og verden forøvrig, lære meg mer språk og til foreldre og unger til undervisning, foredrag og video.
• Jeg har fått meg permanent oppholdstillatelse. I dag gjorde jeg siste finishen for å få meg nasjonalt identitetskort. Alle fingrene mine er brunsvarte etter sverten for å sette fingeravtrykk. Det har vært en lang prosess med erklæringer om at jeg er en hederlig person som ikke har noen onde hensikter, fra advokater, fra kriminalpolitiet, fra arbeidet mitt og at jeg kan gjøre opp for meg økonomisk. Alt må undersøkes, bevises og kopieres i mange eksemplarer.
• Nå har jeg prøvd å begynne å jobbe litt igjen, med regnskap - alt må stemme, med kontrakter, planer for unger, foreldre og personale og andre ting.

Ønsker dere fortsatt en fin januar. Legg merke til etter hvert når fuglene begynner å synge.

Fram og tilbake er like langt.

GODT NYTT ÅR ØNSKES DERE ALLE.

Da var vi tilbake til det gamle igjen. Evo gjorde retrett og tok tilbake alle prisøkninger. Nyttåraften kl 22.00 på kvelden viste han seg på tv og fortalte at prisene vil gå tilbake til der de var to dager tidligere. Da dekretet om prisøkninger kom ble det protester og opptøyer med en gang i de største byene, presidenten ville ta bort alle subsidier og erklærte en prisøkning på drivstoffer med opp mot 80 prosent. Tilgang på offentlige transportmidler er ganske viktig for folk her i landet, de er helt avhengig av det og den personlige økonomien påvirkes ganske kraftig av en slik prisøkning. På tv så jeg vold, steinkasting, stjeling, ødeleggelser og politi som sprang for livet. I slike situasjoner virker det som om folk mister kontrollen over seg selv, lovløsheten blomstrer og alt er tillat. Men politiet kom tilbake med tåregass og da måtte folket gi seg. Men det var planlag nye aksjoner fra i dag, mandag, av, så kanskje det var en av grunnene til at presidenten gjorde retrett, i tillegg til at han fikk mange av sine egne tilhengere mot seg og det var kanskje ikke venta etter de store valgseierne han har hatt.
I løpet av de to dagene klarte jeg å fylle opp bensintanken jeg da, ja, ja......

makt

Her ser dere melkeposen før jul (den er av plast). Den var dekorert med julemotiv som den sikkert er i hele verden. Motivet fikk meg nesten i julestmning, men ikke helt. Her er det som kjent sommer på denne tida av året, men her på pakka vises det en helt annen årstid. Dette sier meg noe om hvem som har makt her i verden. På andre sida av kloden sitter de på penga og styringa, så får vi gjøre det vi kan for å nærme oss dem.

økonomi

Det har vært stille og rolig i landet i lang tid, men i dag er det anderledes. På søndag kjørte jeg nedover til kirken, jeg var invitert av ei som jobber hos meg fordi sønnen hennes skulle konfirmeres. Da jeg runda et hjørne lenger ned så jeg en lang bilkø og skjønte ikke hvorfor den sto der. Etterpå fikk jeg høre at visepresidenten hadde varsla at bensinprisene skulle stige dagen etter (presidenten var i Venezuela). Ingen visste noe på forhånd, det var heller ingen spekulasjoner som gikk i den retningen. Seinere på dagen kjørte jeg samme veien og da var køen enda lenger, dvs. megalang. Prisene på de ulike drivstoffene økte i dag med opp mot 80 prosent og prisene på offentlig transportmiddel økte med 20 til 100 prosent avhengig av område og geografi. Slikt går da ikke stillferdig for seg og i dag er det store protester over hele landet. Bensinprisen har vært stabil de siste syv åra. Hele den politiske argumentasjon for denne prisøkningen har jeg ikke forstått enda, men det handler om drivstoffsmugling som de vil til livs og å nærme seg det internasjonale samfunnet. Smugling av ulike varer foregår over en lav sko og høye fjell her i landet. Det er jo heller ikke så lett å kontrollere når grensene mot andre land stort sett består av høye fjellområder eller dype jungelskoger. Det sies videre at denne prisøkningen vil føre til mer inflasjon og økte priser på andre varer. Det blir spennende å se hva som vil skje på denne fronten i den nærmeste framtid.

god jul

God jul, feliz navidad, ønskes dere alle.

Juleavslutning 2. del

På det forrige innlegget prøvde jeg å legge inn en videosnutt, den ble lasta ned, men siden så jeg den ikke på bloggen. Her kommer noen bilder fra festen vår på lørdag den 11 desember 2010. Det ble servert 82 middagstallerkener. Etter middagen var det klovnen som sto for det meste.

FØRJULSSTEMNING

Det var bitende kaldt.
Sneen sto vannrett i luften.
Han gikk på gaten
og sang stille om Jesus.
En oppløpen gutt i Olabukser.

De mette, varme butikkvinduene
og de glorete pakkene
sluknet ved siden av ham
som bar gavenes gave
dypt i sitt eget sinn.

Ingrid Vibe-Muller

utflukt

Med bussen full av viltre unger og bilen full av god mat, reiste vi på en utflukt til et grøntområde med basseng. Nøkkelordet ble: "storkose seg". Jeg lar bildene tale for seg selv

Rotary

Vi begynner å bli kjent med Rotary i byen. Land Rotary i Norge har finansiert halvdelen av bada som vi bygger nå. De sa at vi kunne kontakte Rotary her i landet og det har vi gjort. I kveld hadde vi foreldremøte om tenner, tannhelse og forebygging. Dette er et viktig tema i et land hvor det selges godterier på og utenfor skolene. Det er mange som tjener penger på unger. I Rotary er det en del folk med utdannelse og en av de i ungdomsgruppa hadde temaet i dag. For to måneder siden hadde en annen av dem om temaet brannskader og barn og at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Veldig viktig tema da mange unger lager mat for foreldrene og med gasskomfyrer er sikkerheten noe anderledes enn med elektriske komfyrer.
For litt siden kom de også med noen poser med klær til oss som de hadde samla inn. Vi prøvde og vurderte og delte ut etter beste skjønn en ettermiddag. Mange gikk glade hjem med noen nytt, mens andre må vente til neste gang.

søndag morgen

Det er søndag morgen, sola skinner fra skyklar himmel, fuglene synger, det er tørt og det er varmt. Vi får nok over 30 grader i dag også. Jeg lengter til sjøen, med en sval vind og et bad i saltvann, men dit er det langt.
Innspurten av skoleåret er i gang. Noen er ferdige med eksamen og vet at de kan avansere et klassetrinn fra neste år. Noen driver med ekstraundervisning i enkeltfag som de er litt svake i. Da må de forbedre seg for å kunne avansere. Noen begynner med eksamen denne uka og svaret får de da om en uke. Kanskje noen fler må ta noen ekstratimer for å kunne stå. Det er alltid noen i en klasse som stryker og må gå året om igjen. Det kan virke hardt og gammeldags med eksamen fra første klasse og dumping dersom en ikke er faglig god nok, men det virker som om det er innarbeida og en vane for alle. Foreløpig ser det bra ut for de ungene som kommer til oss, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det går med alle. Dersom noen må gå om igjen sier de at de har mista et år. På en måte er det sant, men likevel har de lært noe som de kan gå videre på i livet uansett om de ser det eller ikke.
Så bygger vi bad, tre stykker, et til jenter, et til gutter og et til voksne. De blir ikke ferdige dette skoleåret, men da vi begynner igjen i februar gleder jeg meg til å kunne gå på do i fred og ro uten at det står en hærskare av unger utenfor og tripper.
Ha en fortsatt fin søndag.

Byråkrati

I et hvert land er det en viss form for byråkrati, og dette byråkratiet er gjerne forskjellig fra land til land. Så også Bolivia - Norge. Nå f.eks. føler jeg at jeg driver med papirinnsamling. Jeg må fornye oppholdstillatelsen min og det blir litt av en samling papirer jeg kommer til å levere inn. Jeg hadde jo forsåvidt en enda større bunke da jeg kjøpte tomta og skulle få den registrert i mitt navn. Men da er det godt å ha god hjelp. Denne damen på bildet har hjulpet meg, og mange med meg, med mange frustrasjoner og uforståeligheter. Hun er advokat og sitter på sitt lille, enkle kontor i Tiquipaya (en landsby utenfor Cochabamba) og gjør en god jobb med å hjelpe folk som ikke finner fram i denne jungelen. Hun bruker fremdeles en god skrivemaskin som tikker og lyder akkurat som en skrivemaskin skal lyde, hun har et par gamle respateksstoler til besøkende, en slitt sofa til ventende, en stor tv, noen aviser og blader og en stooooor, grønn bregne på kontoret sitt. Så har hun jo loven, den store, og en perm i hylla. Døra til kontoret hennes er som en garasjeport som må løftes opp. Her sitter hun fra tidlig om morgenen til seint på kvelden og vier sitt liv til å hjelpe folk med få ressurser til å få sin egen tomt. Det å ha sitt eget tar vel vi nordmenn som en selvfølge, men slik er det ikke over alt.

team-work 2010

Lørdag ettermiddag for snart en uke siden ramla det inn porten en 7-8 unge menn klar til innsats. Det var tid for å bygge "losa". Er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men det er murlaget mellom etasjene i en bygning. Og for at det skal bli fint og jevnt må det legges raskt slik at ikke en del begynner å tørke før en annen del. Teamet som kom for å gjøre dette ble funnet i en rundkjøring ikke langt unn der vi bor. Der står alle de ledige håndverkerne som stadig trenger nytt arbeid. Jeg skjønte snart at dette teamet var godt vant til å jobbe sammen. Før alt var klart lå de på bakken og samla krefter, da startsignalet gikk fant alle sin plass og gjorde jobben sin raskt og effektivt. Kommentarene gikk mellom dem og latteren satt løst og jeg ble fortalt etterpå at språket var ikke av det fineste, men de orda her jeg ikke lært meg enda. Da de var ferdige rydda de opp, fikk sin lønn og gikk hjem. Mandagen etter var de nok på plass i rundkjøringa igjen klar for et nytt oppdrag.

foreldremøte

Hver siste torsdag i måneden har vi foreldremøte. Da inviterer vi - egentlig er det obligatorisk, men - foreldrene til å komme å lære noe de også. Det å være foreldre er ikke like lett alltid. Vi tar opp ulike temaer som vi tenker de kan ha bruk for. I september f.eks. kom en fra Rotary og snakka om å brenne seg. De fleste ulykkene skjer jo som kjent i hjemmet og 80 prosent av forbrenningene skjer i hjemmet sa de. Og 80 prosent av de igjen skjer med varmt vann eller varm olje. Olje til steking brukes veldig mye i middagslaginga.
I går inviterte vi foreldrene til å delta i leken. Lek blir ofte sett på som tidsfordriv hos foreldrene for da gjør barna ikke noe nyttig. Klart ungene skal hjelpe til også, men de trenger leken til å utvikle seg og bli gode arbeidsfolk og ansvarlige familiemedlemmer.

Vi la opp til leker som fungerte både for barn og voksne og det virka som om de likte det. Ungene var selvfølgelig først i køen, men flere av foreldrene var med med hele seg. Innimellom prata vi litt om lekene og hva som skjedde med ungene, f.eks de som ikke fulgte reglene, diskusjoner som oppsto, samarbeid, bli enige, turtaking og hva ungene lærer av dette.
På bildet skal hver og en frakte en ert, kun ved hjelp av et sugerør, fra den ene til den andre sida av banen. Det laget som klarte flest erter vant. Før de gikk hjem var det premieutdeling - en pinneis til hver.